Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Løping

Klar for maraton nummer 380

Bare en mann i Norge har løpt flere maraton enn Bjørn Gjerde (58). Når han lørdag stiller til start i Oslo Maraton er det sitt 380ende løp. Delmålet er 400.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Å løpe 42.195 meter krever viljestyrke, gjennomføringsevne og god fysikk. Ifølge legenden døde det første mennesket som løp distansen kort tid etterpå. Av hensyn til restitusjon, velger de fleste maratonløpere å holde seg til to–tre konkurranser i året. Det holder ikke for Bjørn Gjerde (58). Lørdag står han på startstreken til sitt syvende maraton i år.

Oslo Maraton

  • Det største maratonløpet i Norge med tilsammen 25.000 påmeldte per 15. september.
  • Arrangeres hver høst av SK Vidar, og ble arrangert for første gang i 1981.
  • I tillegg til den tradisjonelle maratondistansen på 42.195 meter arrangeres det også halvmaraton, tikilometer, tre kilometer samt barneløp.
  • Henrik Sandstad har rekorden i herreklassen i maraton med tiden 2.24.00 satt i 2006.
  • Marthe Katrine Myhre satte damerekorden i 2012 med tiden 2.44.43.

Kilde: Oslo Maraton

Vis mer
Hittil i år har Gjerde løpt seks maraton, og han planlegger seks til. Siden han løp Oslo Maraton første gang i 1981, har han frekventert maratonløp i inn- og utland. Bare Inge Asbjørn Haugen har løpt flere. Med sine 480 maraton sitter veteranen trygt på tronen i den såkalte «100-klubben», norske løpere med minst 100 maraton. Den eksklusive norske klubben var per 6. september registrert med 92 medlemmer.

– Nå er han pensjonist, da. Jeg satser på å få løpt flere løp når jeg går av om noen år, sier Gjerde.

Løp av seg lårbenet

Gjerdes neste delmål er 400 maraton. Egentlig har han løpt 381 løp, men de to ultraløpene teller ikke. Det siste måtte han dessuten bryte bare 800 meter før mål.

– Jeg hadde kjent på det lenge, men trodde ikke det var noe alvorlig. Så sa det knekk. Lårbenet brakk tvert av, sier han og gjør en skjærende håndbevegelse over låret.

BEDRE FØR. Bjørn Gjerde skulle gjerne sett at Oslo Maraton fortsatt hadde målgang på Bislett. Her løper han i mål etter sitt maratonløp nummer 100. Foto: Thomas Haugersveen
Bortsett fra litt knevondt i begynnelsen av maratonkarrieren, har han ikke vært plaget av belastningsskader. Han holder treningsøktene til skogsbilveiene rundt Korsvoll i Oslo. På vinteren går det for det meste i langrenn. Slik har han kanskje spart kroppen litt.

– I vintersesongen blir det med en løpeøkt i uken. Ideelt sett skulle jeg nok løpt mer gjennom hele året for å holde løpeteknikken ved like, men jeg liker så godt de lange turene på ski, sier Gjerde som har 4.30 som bestetid i det ni mil lange Vasaloppet.

Fra han løp Reykjavik Maraton 23. august hadde han bare to ukers opphold før han løp Hultsfred maraton 6. september.

– Jeg er tung i bena de første 2–3 dagene etter et løp. Så begynner det å gå seg til.

Han har aldri logget treningen eller hatt en plan. Det blir fort ti timer i uken bestående av mange rolige langturer. I tillegg til en økt med 1000-metersdrag.

– Jeg løper 6–8 repetisjoner, også jogger jeg i pausene, forteller Gjerde.

Som å løpe uten briller

Gjerde tror rent løpeteknisk at det kan være lurt å løpe over konkurransefart i noen økter.

– For å holde flyten uten å bruke for mye krefter, er det nok lurt å ha trent i et tempo høyere enn konkurransefart, sier han.

Selv om han fortsatt lider av fartskomplekset, det vil si manglende evne til å holde igjen fra start, er løpsplanen på plass. Denne historien fra Jølster Maraton tegner et godt bilde av maratonmentaliteten.

– Vi kjørte langs Jølstravatnet i strålende sommervær. Den ene i bussetet bak meg kommenterte hvor nydelig det var, og la til at det var synd man ikke fikk sett noe av dette under løpet. Hvorpå sidemannen hans kvikt repliserte: «Men skal du løpe uten briller i dag, da?»

– Dette er maratonhumor?

– Haha, ja, men for min del er selve maratonløpet omtrent som å være nærsynt og løpe uten briller. Jeg registrerer hovedsakelig det som skjer i umiddelbar nærhet rundt meg, og kanskje først og fremst det som skjer inni meg. Men de som ikke er så opptatt av sluttiden, bør absolutt bruke omgivelsene og oppmuntrende tilrop fra publikum som hjelp og støtte under løpet. Når det er sagt setter jeg også stor pris på oppmuntrende tilrop underveis.

– Hva er ditt mål for Oslo Maraton?

– Å løpe på cirka 3.10.

Aktiv Trening Oslo Maraton Maraton Løping
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.