Bedre med årene

Ole Einar Bjørndalen vant OL-gull som 40-åring og fortsetter toppidrettssatsingen med uforminsket styrke. Hans tidligere lagkamerat Halvor Hanevold tok også OL-gull da han var 40. I 2013 ble amerikaneren Chris Horner den eldste syklisten som har vunnet et «grand tour-ritt» da han knep sammenlagtseieren i Spania Rundt. Han var 42 år gammel. 56 år gamle Jeannie Longo ble for inntil få år siden ranket som verdens beste kvinnelige syklist. Hun er fortsatt aktiv og i verdenstoppen.

Et annet eksempel er den danske roeren Eskild Ebbesen. Fra han var 19 til han var over 40 år satset han for fullt og var med på å vinne en rekke OL og VM-gull. Gjennom hele hans karriere har danske forskere fulgt den fysiologiske utviklingen hans. Resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet Medicine & Science in Sports & Exercise.

Ebbesens fysiske form var uforandret gjennom de 21 årene han satset, hvilket forbløffet studieforfatterne.

– Det vanlige er at man er på toppen fysiologisk i midten av 20-årene. Deretter faller makspulsen, muskelmassen, samt musklenes evne til å yte maksimalt, sier hovedforfatter og professor i treningsfysiologi ved Københavns Universitet, Lars Nybo til videnskap.dk.

Ebbesen, som er en av etterhvert mange toppidrettsutøvere som satser i årsklasser der andre sliter med midtlivskriser, mener dette er bevis på at det nok forekommer en del fordommer i idrettsmiljøene.

– De fleste tror at de har nådd makspotensialet når de fyller 30 og derfra går det bare nedover. Man gir seg med idrett fordi man mister motivasjonen, sier Ebbesen til DN.

Uforandret form

Akkurat det samme var Bjørndalens reaksjon da folk før OL i Sotsji mente han burde ha gitt seg for lenge siden, gitt seg på topp. Fordommer, sa han og gikk hen og vant olympisk gull.

Eskild Ebbesen ble testet en til tre ganger hvert år fra han var 19 til han var 40. Forskerne målte maksimalt oksygenopptak, makspuls og laktatverdien – altså mellkesyreopphopning i blodet under trening. Samtidig skulle han gjennom tre fysiske tester på romaskin, ti sekunder, 60 sekunder og 60 minutter maksimalprestasjon. Med et slikt batteri kunne de avsløre utholdenhets- og kraftutviklingen gjennom hans liv som olympisk utøver.

Arbeidskapasiteten forble uendret over alle disse årene. Makspulsen falt 20 slag, mens hjertets pumpekapasitet økte svakt hvilket utjevnet ulempen med færre hjerteslag: like mye oksygenrikt blod ble pumpet rundt i kroppen da han var 40 som 19, og oksygenopptaket forble uendret.

– Det var OL og VM-deltagelse som først og fremst drev meg. Men det er blitt mer penger i toppidretten og dette gjør det mer attraktivt å satse i mange år, sier Ebbesen.

Jo eldre han ble, jo mer betraktet han roing som jobb. Bedre treningsrutiner, bedre teknikk, mer erfaring. Det var ikke problematisk å satse samtidig som han stiftet familie og hadde plikter som alle andre.

– Jeg vil tro vi kommer til å se en utvikling med eldre og eldre toppidrettsutøvere, høyere snittalder, sier han og legger til at han ikke tror man blir mer utsatt for skader dess eldre man blir:

– Nei, det har ikke jeg merket noe til. jeg har heller ikke fått mer problemer med å restituere meg, slik mange tror skjer opp i årene.

Sunt hjerte

Et typisk toppidrettshjerte er stort, har noe kraftig muskel og det pumper energiøkonomisk. Men de siste årene har det vært flere tilfeller av hjerteforstyrrelser hos samme gruppe. Debatten om hvor sunt hard trening egentlig er, blusset opp etter at Aleksander Dale Oen døde etter hjertestans i 2012. Da DN ble med skiløper Anders Aukland på hjertesjekk ifjor, fortalte kardiolog Erik Ekker Solberg at studier tyder på at idrettsutøvere lever lenger enn ikke-trente.

– Men det man ikke vet så mye om er hvordan kroppene til dagens topputøvere vil fungere om 20 år. Nåtidens treningsregimer er hardere enn før. Det er mer penger i idrett. Det får mange til å dra det langt, sa Solberg.

I den ferske danske studien er også Ebbesens hjertestørrelse et tema. Men professor Lars Nybo ved Københavns Universitet mener det holder seg innenfor et sunt nivå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

– Det er sannsynligvis både hjertets sammentrekningsevne, og måten det vrir blodet ut på som er blitt optimalisert med årene. Forskning tyder på at det skjer en forbedring på dette punktet med alderen hvis man fortsetter å trene, sier Nybo.

Ebbesen kjørte mer effektive treningsprogram med årene, mer kvalitet på harde økter. Færre timer totalt.

– Man får mer kunnskap og lytter bedre til kroppen. Det viser seg også blant danske toppmosjonister. De beste er ikke langt bak eliteløpere i for eksempel triatlon. Differansen blir mindre og mindre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.