– Klatring er en teknisk styrkeidrett der det tekniske veier tungt. For å få god nok kvalitet i treningen, skal man ikke trene mye tungt utenom. For å bli en god klatrer må du klatre mye, fastslår landslagstrener i Norsk klatreforbund og fysioterapeut Stian Christophersen.
Han sammenligner idretten med alpint.
– Hver bakke, hvert underlag og hver løypesetting er unik. Det krever et stort ferdighetsregister for å lykkes, forklarer Christophersen.
Klatrere på elitenivå trener 10–20 timer i uken, av det er en stor del basistrening.
Kondisjon mindre viktig
– I perioder der vi ønsker høyt treningsvolum kan vi ikke ha så mange timer med klatring, da sper vi på med basistrening, slyngetrening, pull-ups og litt løping for restitusjonen.
– På hvilken måte er løping restitusjon for en klatrer?
– Det er aktiv hvile for å få i gang blodsirkulasjonen. Kondisjon er ikke en viktig egenskap for klatrere, så derfor trener vi ikke dette spesifikt. Likevel vil det å være i generelt god fysisk form viktig for å tåle den øvrige treningsbelastningen, men kondisjonstrening skal ikke gå ut over klatringen. Løper man en time i terrenget, kan dette ha negativ innvirkning på klatreøkten dagen etter.
Teknisk beste vinner
Klatring er en idrett med mye fokus på spesifikk trening, men Christophersen mener man ser mer og mer av det i andre idretter også.
– Alpint og svømming for eksempel, stiller høye krav til teknisk utførsel, og mye spesifikk trening. Mens i langrenn har man sett mange eksempler på dem som går bra på rulleski om sommeren, ikke er like gode på snø. Spesielt i kvinnelangrenn, Justina Kowalzych for eksempel kompenserer godt fysisk for manglende teknikk. På herresiden derimot ser man at det spisser seg mer til nå, at det er de teknisk beste som vinner. Martin Johnsrud Sundby er et godt eksempel på det.
– Mange langrennsløpere foretrekker klatring som avveksling, men har det noen fysisk overføringsverdi til langrenn?
– Klatring stiller høye koordinative og tekniske krav og krever en høy grad av kroppsbevissthet. Bevisstheten rundt forflytning av tyngdepunkt, og måten å starte og stoppe bevegelser på ser jeg som overførbart til flere idretter, som for eksempel langrenn og alpint.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.