– Du må tenke på teknikken når du løper, sier professor Eystein Enoksen ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne på Norges Idrettshøgskole (NIH).

God løpeteknikk er viktig for fremdriften i løpesteget.

I tillegg kan måten du fører kroppen fremover på bidra til å forebygge skader, forklarer han.

Professor Eystein Enoksen ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole.
Professor Eystein Enoksen ved Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole. (Foto: Gorm K. Gaare)

Les også: 5 øvelser gjør deg til en bedre løper

Tre feil går igjen hos løpende mosjonister, ifølge Enoksen:

– De lander på hælen fordi leggmuskulaturen ikke er sterk nok. De vet ikke at de skal bruke fall og tyngdekraft til å komme seg fremover, og de har lett for å ligge litt bakpå. I tillegg er hoften ofte dreid bakover, sier han.

-–Kan du se på løpsteknikken om noen er vant til å løpe?

– Ja, jeg kan med én gang se hvem som løper aktivt.

Hurtig løpesteg

Skal du bli en dyktig løper, er det vktig at fart er forenlig med løpesteget. Tar du for lange steg, lander du gjerne på hælen og det blir tyngre å komme seg frem, sier Enoksen.

For å få løpsfrekvensen opp, skal du forsøke å løfte knær og føtter hurtigere fremover.

– Tell løpestegene. Det holder å registrere høyre eller venstre bein og gange antallet steg du får i løpet av ett minutt med to. Det optimale er å ligge på rundt 180-190 steg per minutt. De fleste løper bare med mellom 140 og 160 steg, forklarer NIH-professoren.

Riktig landing

I tillegg til å bevege føttene raskt fremover, har du mye å tjene på å lande riktig. Ifølge NIH-professoren vil en landing på forfoten bidra til å beholde farten i løpesteget.

– Mange mosjonister blir kun skitne på hælene når de løper. Men du skal lande på fotbladet - ikke på hælen og ikke på tærne, mener Enoksen.

Tidligere landslagstrener i friidrett og langdistanseløp, Johan Kaggestad, tror imidlertid forfotløping ikke er særlig effektivt.

- Det er etter min mening litt «keiserens nye klær». Du løper på den måten du har lært å løpe, sier han.

Kaggestad mener det er interessant at vi ikke løper noe raskere i verden nå enn for 30 år siden, til tross for nye teknikkanbefalinger.

At Ingrid Kristiansen ville ha vært verdens beste i 10.000 meter i 2015 med sin tid fra 1986, mens Grete Waitz hadde vært Europas beste løper på 3000 meter i 2015 med tiden hun hadde på slutten av 70-tallet, vitner om dette, mener han.

- Hvis du skal begynne å lande på tærne, vil det gi en enda større belastning. Du kan ikke vinne OL-gull i maraton ved å løpe på tærne, mener Kaggestad.

Lett og ledig

Enoksen ved NIH er også opptatt av hvordan fotsettet, hoftene, armene og selve kroppen er plassert.

Løpingen blir mer effektiv når du løper med rett kroppsholdning, ifølge Enoksen.

– Prøv å løpe med rett hofte og kropp, uten å ha rumpa i «sittestilling». Kjenn på fallbevegelsen når du beveger deg. Bruk tyngdekraften for å få ekstra bevegelse fremover. La armene være avslappet. Du skal være lett og ledig, tipser han.

Blir bedre

Og sitter ikke teknikken riktig ennå, kan du trøste deg med at den vil bli bedre for hver meter du løper.

– Det skjer tilpasninger i kroppen som gjør at den økonomiserer ressursene sine på en bedre måte. Da får du automatisk bedre teknikk og bedre løpsøkonomi, sier Enoksen.

Les også: - Den største feilen mosjonister gjør, er å ta fri

Dette kan du kreve av treningssenteret ditt  

Mørk sjokolade kan øke prestasjonen  

 

Se DNtv:

Lise (30) hadde ikke løpt noe særlig før hun fullførte maraton på syv ulike kontinenter:

Lise (30) hadde ikke løpt noe særlig før hun løp maraton på sju kontinenter
Det har vært et eventyr, sier Lise Grønskar, som ved siden av nattevaktjobbing i Dagbladet og deltidsjobb som flyvertinne har brukt 2015 på å løpe i fjellene ved Machu Picchu, over is på Antarktis og gjennom vinbarer i Frankrike.
02:58
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.