–Åhh, ojoj … fy fader. Løpsintervaller, ass. Hoff!

Ulike former for grimaser skjærer gjennom ansiktet mens øynene lukkes hardt. Tilgangen på musklenes drivstoff blir gradvis forsøkt rettet opp med åpen munn.

Etter det siste av fire lange drag står Sunniva Dring godt lent fremover. Granleggene rundt Frognerseteren har vært vitne til mye slit. Nå er det 35-åringen som puster tungt i oppkjøringen til ekstremtriatlonen Norseman som hun skal delta i om to uker.

– Jeg var godt oppe i sone fire på det siste intervallet. Men totaltiden var under 30 minutter så det er ikke så tungt, sier Dring lettere anstrengt med svetten dryppende etter den siste innsatsen i rundt syv minutter, som luktet på rød sone.

Hverdagen snudd opp ned

DN har fulgt 35-åringen gjennom oppkjøringen til hennes første Norseman, året etter at hun selv satt i følgebilen for samboeren Knut Glad. I år er DN på slep når Dring skal pine seg mot Gaustatoppen.

Det er bare to år siden hun selv snudde opp ned på hverdagen og startet en knalltøff satsing mot sitt maksimale potensial, etter mange år der tidsklemmen med småbarn senket tilgjengeligheten på egentid til et minimum.

– Jeg holdt meg i god form hele tiden. Men bare med mindre turer på 20–40 minutter fem ganger i uken. Det var i 2014 at jeg økte kraftig. Da ble jeg sammen med Knut, som jeg bor sammen med nå. Vi brukte mye mer av fritiden til å trene sammen, sier Dring.

Sunniva på vei mot Norseman: Episode 3
Det nærmer seg konkurranse og Sunniva Dring (35) er redd for at hun har satt seg for høye mål.
03:16
Publisert:
Fra 3 til 13

Fundamentet på tilsammen rundt tre timer i uken ga grei form, men det ble noe annet da det plutselig ble byttet ut med en treningsresept på 10–13 timer i uken. Det siste året har hun også kjent på opp mot 20 timer med treningspuls i uken. Hun forteller at sitronen må skvises for å få det til å gå opp. Barna skal på skolen og hun står opp klokken seks og presser jevnlig inn økter før jobb.

Fysiolog Jonny Hisdal sier han unner alle å oppleve å bli så sliten som under Norseman.
Fysiolog Jonny Hisdal sier han unner alle å oppleve å bli så sliten som under Norseman.
– Jeg har kjent på tålegrensen for kroppen. Men jeg har ikke vært redd for å kjøre meg helt i grøften selv om jeg ifjor kjente at kroppen innimellom sa ifra. På noen konkurranser så har jeg nok stilt opp med for lite overskudd, sier Dring som til daglig jobber med produktutvikling i United Bakeries.

Hun tøyer ut leggene på bakketoppen der verdenscuparrangøren sist vinter la den siste nye kneika for at femmila i Holmenkollen skulle gjenerobre statusen, som den hardeste løypeprofilen i den internasjonale skiverdenen. I Norseman blir det langt lengre motbakker som skal forseres når håpet er topp fem-plassering og det å slå samboerens tid fra ifjor. Møtet med «Zombie Hill», allerede før Gaustatoppen, er beryktet.

– Jeg har ikke vært borti lignende utmattelse som det som venter. Det nærmeste jeg kommer er at jeg har startet lange ritt sliten. Da kjenner man at man kjører seg ordentlig ned i kjelleren, sier Dring.

Søvnbehov kan stoppe kroppen

Utmattelsen som venter Norseman-debutanten og hva kroppen er istand til vet fysiolog Jonny Hisdal det meste om. Han har i flere år vært en av de sikkerhetsansvarlige for utmattelsesprøven. Årets Norseman blir hans tiende deltagelse og han har sett hele spekteret av slit gjennom årene.

– Det som skjer til slutt er at hjernen får beskjed om å stoppe og at nå er det nok, sier Hisdal, som er fysiolog ved Oslo universitetssykehus.

Han har selv brukt mentale strategier underveis og mener hjernen er åpen for å la seg manipulere til for eksempel å tro at det er kortere igjen enn det faktisk er.

– Jeg unner alle å oppleve å bli så sliten som under Norseman. Det er et privilegium å kunne bli så sliten og det er få forunt å få oppleve det. Det går ikke an å trene på det, det er såpass hardt. Man må ha et mål langt fremme, sier Hisdal.

Han er klar på at man kan holde kroppen i gang veldig mye lenger enn det de aller fleste tror, antagelig dobbelt så lenge som forventet dersom intensiteten er lav.

– Dersom intensiteten blir så høy at man kommer over anaerob terskel, som er 86 til 90 prosent av makspuls, vil det akkumuleres melkesyre og det vil være begrenset hvor lenge man klarer å holde det gående før man må stoppe eller redusere intensiteten betydelig. Holder man seg derimot på en lavere intensitet kan man holde det gående ekstremt lenge. Fordøyelsen vil fungere og det er mulig å ta til seg både væske og næring slik at man ikke går tom. Til slutt kan det være mangel på søvn som begrenser oss. Det finnes flere eksempler på syklister som har sovnet på sykkelen etter å ha syklet lange distanser uten å stoppe, sier Hisdal.

Dring tøyer ut etter fire ganger seks minutter knallhardt intervallkjør opp bakkene til Frogner­seteren.
Dring tøyer ut etter fire ganger seks minutter knallhardt intervallkjør opp bakkene til Frogner­seteren.
50 triatlon på 50 dager

Noen stopper heller ikke ved «bare» vanlig ironman-lengde på 226 kilometer. Innen ultratriatlon finnes en rekke øvelser som strekker seg over ekstreme distanser som flerdobler distansen som legges ned i Norseman. Det finnes konkurranser der man gjennomfører helt opp i 30 ironmankonkurranser på rad i løpet av 30 dager.

I 2015 gjennomførte James Lawrence 50 ironman-triatlon på 50 dager i USAs 50 stater. Men da han på grunn av ekstreme værforhold måtte ta to av øktene innendørs, ble ikke rekorden godkjent av Guinness rekordbok. Ekstra hardt gikk det for seg da han sovnet i fart og kolliderte på sykkelen i Tennessee, ifølge Red Bulls hjemmeside.

Fare for «runners high»

Det er ofte over under slike ekstreme konkurranser at utøvere får oppturer kjent som «runners high». Da mener Hisdal det er fare på ferde.

– Da blir trøtthetssignalene i hjernen slått av og ignorert. Nervesystemet er komplekst sammensatt. Sanser som syn og hørsel sender hele tiden signaler til hjernen. Når noen får «runners high» blir signalene blokkert og når ikke frem til hjernen. Man får en følelse av at man ikke er trøtt lenger, selv om man burde vært det. Men det er ikke noe å hige etter. Får man det så er det på tide å stoppe. Man risikerer å overbelaste hjertet, og muskulatur kan få varige skader, sier Hisdal som sier at en eventuell slik følelse i Norseman kun vil vare noen timer.

Han peker derimot på at det helt sikkert ikke er sunt dersom man deltar i trippel ironman, og får den ekstreme følelsen når det kan være 16 timer igjen, og man presterer over evne.

Svømmeøktene blir viktigere de siste ukene før Norseman. Når Dring og de andre deltagerne hopper i Hardangerfjorden, venter 3800 meter svømming.
Svømmeøktene blir viktigere de siste ukene før Norseman. Når Dring og de andre deltagerne hopper i Hardangerfjorden, venter 3800 meter svømming.
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.