Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Sammen med St. Olavs Hospital har CERG status som Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin. Her forsker Ulrik Wisløff under en tredemølletest med en hjertepasient. Foto: Ole Morten Melgård
Sammen med St. Olavs Hospital har CERG status som Nasjonal kompetansetjeneste for trening som medisin. Her forsker Ulrik Wisløff under en tredemølletest med en hjertepasient. Foto: Ole Morten Melgård les mer

Trening

Ber leger ta kondisjonsnivå mer på alvor

Kondiskalkulatoren, som skal predikere faren for tidlig død og alvorlige helseplager, har høstet internasjonal anerkjennelse. Men professor Ulrik Wisløff mener verktøyet ikke blir tatt ordentlig i bruk av norske leger.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Sammen med kolleger ved NTNUs senter for hjertetrening (CERG) utviklet fysiologiprofessor Ulrik Wisløff en «kondiskalkulator» for fem år siden. Wisløff mener den kan brukes mye mer av norske leger som et enkelt verktøy for å evaluere kondisjon og bedre identifisere pasienter som faktisk har høy risiko for å utvikle hjertesykdom.

– Kondiskalkulatoren har hatt fem millioner brukere og helsemyndigheter i blant annet Iran har lagt ut kalkulatoren for å motivere til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Den brukes også i flere bedriftshelsetjenester og helseinstitusjoner i USA. Foreløpig er min følelse at man i Norge har sett på den som et artig verktøy for folk flest, mens helseinstitusjoner verden over har tatt den i bruk. Selv om ganske mange leger og helsepersonell bruker den, så er potensialet mye større enn dagens bruk, sier Wisløff, som er leder for CERG.

Dette er kondiskalkulatoren.

Slik ser kondisjonskalkulatoren ut.  

Kondiskalkulatoren

  • Kondiskalkulatoren, som kan lastes ned som en app på telefonen eller på NTNUs nettside, ble utviklet av forskerne på K.G. Jebsen – Senter for hjertetrening (CERG) ved NTNU.
  • Den er ment for helsevesenet og fastleger, slik at disse kan ha et enkelt verktøy for å estimere kondisjonsnivået til pasienter og deretter forutsi fare for helseplager og tidlig død.
  • I kondisjonskalkulatoren kan man kjapt plotte inn nøkkelopplysninger om egen fysikk og aktivitet, noe som deretter gir et estimat på kroppens tilstand og faresignaler for helsen. 
  • Kalkulatoren fikk mye oppmerksomhet i USA etter at New York Times omtalte verktøyet høsten 2013, og i november i 2016 i forbindelse med at American Heart Associaton anbefalte den.
Vis mer

Sentral anerkjennelse

DN skrev nylig om hvordan to av tre nordmenn ikke er innenfor helsedepartementets minimumsanbefaling for fysisk aktivitet. Ifølge tall fra Nordisk ministerråd tyder utviklingen også på at nordmenn kommer dårlig ut målt mot våre nordiske naboer. 

Wisløff mener at et enkelt og praktisk verktøy, som kondiskalkulatoren de har utviklet basert på mange års kartlegging av helse og forskning, bør kunne være et standardverktøy på linje med å måle blodtrykk. Han oppfordrer leger å være mer «på» pasienters kondisjonsnivå under helsesjekker.

– Jeg mener det er dumt av fastleger ikke å bruke dette enkle verktøyet, rett og slett fordi det kan bedre pasientbehandlingen. Men det er ting på gang. Kondiskalkulatoren er nå anbefalt av American Heart Association. Det er en viktig pådriver i verden for retningslinjer. Leger vil gjerne ha det fra sine egne at det er greit å bruke, sier Wisløff. 

Han påpeker at bedriftshelsetjenester, blant annet på oljeplattformer og båter, har brukt hjelpemiddelet i flere år.

– Dokumentasjonen er så sterk at man ikke kan unnlate å bruke kondisjon som parameter for fremtidig helse, sier Wisløff.

Fulgte personer over 16 år

Han forteller at da de brukte kondisjon som hovedparameter i forskningen og deretter la til opplysninger som blodtrykk og kolesterol, så økte ikke presisjonen når det gjaldt å forutsi faren for tidlig død og hjerteplager hos pasientene. Resultatene fra forskningen er dokumentert gjennom å følge flere tusen personer i alderen fra 30–74 år gjennom over 16 år i snitt.

Wisløff sier det ikke er et mantra for dem at deres kondiskalkulator «skal» brukes. Men han påpeker at det ikke er realistisk at legekontorer selv utfører omfattende fysiske tester, da hverken utstyr eller spesialister er på plass. Kommer pasienten veldig dårlig ut på testen så kan man heller henvise vedkommende videre til et sykehus eller instans hvor man faktisk kan måle kondisjon med avansert utstyr.

– Det er klart at hver uke testes mange personer gjennom fysiske tester på sykehus i Norge. Men disse er allerede pasienter og er henvist dit fordi man tror noe er galt. Her er det snakk om å være føre var, sier Wisløff, som peker på at nordmenn langt fra er så spreke som man tror og at det er viktig at det synker inn. 

Han oppfordrer for øvrig folk til selv å prøve kalkulatoren og presentere resultatet for fastlegen sin ved neste visitt.

Mindre systematiske metoder

Petter Brelin, lege og tillitsvalgt i norsk forening for allmennmedisin, er til en viss grad enig med Wisløff om bruken av risikoverktøy, men påpeker at andre tilnærmingsmåter kan være like bra.

Petter Brelin, lege og ­tillitsvalgt i norsk forening for allmennmedisin. Foto: Fartein Rudjord

– Vi forsøker å skape oss et inntrykk av yteevnen, men vi bruker noe mindre systematiske metoder enn gjennom en slik kalkulator. Slike verktøy brukes nok en del, men det kan sikkert brukes enda mer, sier Brelin, som har vært lege i 24 år.

Han mener verktøy som kondisjonskalkulatoren kan være et godt verktøy, og at det er viktig å være oppmerksom på fysisk yteevne.

– Det å måle kondisjonsnivået spesifikt og systematisk er nok ikke så etablert som å stille pasienten spørsmål om den fysiske aktiviteten. Man går mer ut fra å kartlegge aktivitetsnivå enn kondisjonsnivå, sier Brelin, som selv ikke har tatt kondiskalkulatoren i bruk, men har gjort noe bruk av andre risikoverktøy.

– Jeg tror det er veldig lurt å være på når det gjelder fysisk yteevne. Jeg er opptatt av muskelstyrke også blant dem som er svakest, og ikke bare kondisjon, sier Brelin.

Hans inntrykk som lege er at mange er flinkere til å trene nå enn for 20 år siden. 

Aktiv Forskning CERG Kondisjon Helse Ulrik Wisløff Trening
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.