Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ekstremsport

– Helt på grensen til at det er forsvarlig

Det skraper i hardpakket is i det Dennis Risvoll (29) tar sats og flyr opp ned over tåken ved Lemonsjøen i Vågå. Han er en av verdens fremste frikjørere på ski.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Trolig vil kun en håndfull personer kalle dette for akseptabelt skiføre. Den skarpe lyden av en over hundremeter lang skrens tar et kort opphold mellom lyngtuene. 

– På så hardt føre skal man vite hva man gjør, sier Dennis Risvoll.

– Dersom man ikke lander riktig, kan man fort havne lenger ned i steinrøysa. Da går det fort noen lår eller ben om man ikke får stoppet.

Med et smil om munnen har Vågå-karen parkert skiene og sparket støvlene inn i en lite medgjørlig blanding av is og snø. På disse traktene er ikke silkeføre i avsats og landing hverdagskost.

Men Vågå, med sine 4000 innbyggere, har fostret en unormalt høy andel vågale skikjørere med det felles kjennetegnet at de ikke er redd for å dra på så det svir. 

– Det er helt på grensen til at det er forsvarlig nå. Men jeg har hoppet mye her før og for min del føles det greit, sier Risvoll. 

Freeride World Tour

Verdenscupen i frikjøring i 2017:

Chamonix, Frankrike 27. januar-2. februar

Vallnord-Arcalis, Andorra: 10.–16. februar

Fieberbrunn, Østerrike 6.–11. mars

Haines, Alaska/USA: 18.–25. mars

Verbier, Sveits: 1.–9. april

Dommerne avgjør poengene til utøverne etter fem hovedkriterier: linjevalg, flyt, klippehoppene og kontroll. 

Utøverne skal forsøke å finne den tøffeste veien ned fra et fjell. Det er noen yttergrenser for hvor utøverne kan bevege seg i fjellsiden og enkelte klipper kan være stengt fordi de er umulige å lande. Det er klasser for ski og snowboard

Dennis Risvoll 2016-sesongen:

1. plass Fieberbrunn, Østerrike

11. plass Haines, Alaska/USA

19. plass Vallnord Arcalis Andorra

25. plass Chamonix, Frankrike

Sammenlagt 11. plass 

Ane Enderud vant kvinnenes skiklasse sammenlagt i 2008 og 2009

Pia Nic Gundersen vant rennet i Verbier i 2014

Torgrim Vole fra Vågå har 2. plass fra St. Moritz i 2011

Vis mer

Slo verdenseliten

Risvoll har sluppet gjennom det trange nåløyet til nok en sesong i Freeride World Tour, der den ypperste eliten av skikjørere samles. Men så sent som i høst kunne en prolaps i ryggen satt en stopper for sesongen.

– Jeg har hatt et kompresjonsbrudd i ryggen. Men ellers har jeg hatt ganske flaks når det gjelder skader. Noen skader blir etter hvert når man blir eldre, med litt dårlige knær og slike koseskader som man tar med seg livet ut, sier Risvoll.

Et veikryss bort fra den fryktede utfortraseen i Kitzbühel, der Aksel Lund Svindal ødela resten av sesongen sist vinter, kunne Risvoll noen uker senere ta steget opp øverst på pallen etter å ha landet sin andre baklengs salto i samme fjellside i Fieberbrunn. 

En halvtimes kjøring opp fra et av de tørreste stedene i Norge er grunnlaget lagt.

– Det sies at det er like lite nedbør nede i dalen som i Sahara i løpet av ett år. Vi er ikke bortskjemte her med godt føre, men vi vet å utnytte det når det er bra. Da er brakken full, smiler Brage Weldingh.

Den seks år eldre telemarkskjøreren, som nå styrer skianlegget ved Lemonsjøen, ser oppover heisen fra scooteren. Nedenfra er det lite som minner om gigantiske heisanlegg i Alpene her på årets nest mørkeste dag, før solen har stått opp.

– En av verdens beste frikjørere kommer fra Vågå. Det er en god historie, sier Weldingh.

Weldingh var et av forbildene til Risvoll da han så de lokale heltene slå seg løs i fjellsidene her for 15–20 år siden. Siden har den lokale frikjøringsklubben «Trollhø'e Høkkers» fått frem de to norske herrene som har kapret pallplass internasjonalt.

– Det å være en «høkker» har gått i generasjon etter generasjon her, sier Risvoll med henvisning til dra-på-mentaliteten i bygda.

Nå ser 29-åringen hvordan det også gror bak ham. Sist vinter dro en 11-åring baklengs salto i fjellsiden.

– Man blir giret når man ser småtroll begynner å flippe på skavlene her. Da må man dra på litt ekstra og slikt blir det stemning i heisen av. Alle kan se hva som skjer fra heisen, sier Risvoll når han skal forklare hvorfor det lille anlegget har fostret så mange tøffe skikjørere. 

Røffe forhold med Jotunheimen i horisonten har hjulpet på.

– At det er hardere føre gjør at du må være mer på vakt. Du er nødt til å takle dårligere føre og det gjør deg til en bedre kjører, sier Risvoll.

Dennis Risvoll kjører ned klippen han senere skal hoppe fra med en bøtte salt i den ene hånden. Han salter tilløp og landingssted i et forsøk på å gjøre det litt mykere.  Foto: Gunnar Lier

Røtter fra Telemark

Frikjøringen i Norge har røtter tilbake til Sondre Nordheims tid på 1800-tallet. I bratte bakker i Telemark revolusjonerte Nordheim utstyr og skiferdigheter i den grad at han regnes som den moderne skikjøringens far. 

Det skulle likevel gå nesten hundre år før frikjøringen skulle få global oppmerksomhet, da i enorme fjellsider i Alpene. Der kjørte pionerer på 1960-tallet med livet som innsats ned ruter som til da hadde vært forbeholdt klatrere på vei opp. Vågestykkene ble foranledningen til dagens ski-industri.

25 år etter de første mesterskapene i frikjøring, de såkalte World Extreme Ski Championships i Alaska, består verdenscupen nå av fem konkurranser i Europa og Nord-Amerika, der det settes helt andre krav til teknikk og presisjon enn tidligere. 

Dennis Risvoll trener akrobatikk i gymsalen på kulturhuset i Vågå. Vanligvis trener han en gruppe barn i turn, men denne kvelden er det juleferie. Foto: Gunnar Lier

– Før tenkte jeg ikke konsekvenser i fjellet. Jeg valgte meg ut steder der jeg ikke hadde sett på landingen en gang. Det var litt persienne. Jeg tenker nok mer konsekvenser nå, men jeg er bedre på ski og vet akkurat hva jeg er god til og hvor hardt jeg kan presse meg før det går galt. Og det er bra ting å ha med seg, sier Risvoll. 

I konkurranse har det inkludert baklengs salto ned en klippe på rundt 25 meter i sveitsiske Nendaz. Men selv her oppe i hjemtraktene kan 29-åringen gjenkjenne følelsen av nerver som truer med å sette ut kroppen før han skal ned konkurransefjellene.

Tidlig om morgenen på årets nest mørkeste dag sier Dennis Risvoll takk for skyssen til Jon Odnes, som kjører løypemaskinen i Lemonsjøen skisenter. Foto: Gunnar Lier

– Det er en spesiell følelse å stå på toppen og føle seg grisesliten fordi du har brukt så mye krefter på å være nervøs. Du står der og føler at du ikke har muskler i lårene. Det er en ekkel følelse som jeg har hatt mange ganger. Da gjelder det å bli kvitt den, eller ikke få den. Men den følelsen er oftere der, enn at den ikke er der, sier Risvoll om hvordan han takler nervene før start på konkurransene.

Ikke gal, bare god

Audun Hetland, som har forsket på motivasjonen til ekstremsportutøvere, forteller at det er mange som har lett etter «ekstremsportgenet», uten at man har funnet noen forskjell fra vanlige folk utover et noe sterkere ønske om å søke etter spenning.

– Det er så lett se på dem og mene at det må jo være noe annerledes med dem. Før ble det å utsette seg for slik risiko sett på som en sykdom man trengte behandling for, sier Hetland, førsteamanuensis i psykologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Dennis Risvoll salter tilløpet i et forsøk på å gjøre det litt mykere før han skal ta en baklengs salto utfor en klippe ved Lemonsjøen skisenter, i bakgrunnen. Foto: Gunnar Lier

Han er klar på at ekstremsport ikke dreier seg om galskap, men heller tilvenning til ekstreme omgivelser og trening.

– De som driver med ekstremsport er spesialister på å fly med kroppen eller å stå på planker ned styggbratt terreng. Når menigmann fra sofaen ser Aksel Lund Svindal kaste seg utfor Kitzbühel-løypa, mener de ikke det er en galning, men en som er trent og er spesialist. Da er det greit. Når noen ser en som drar baklengs salto på blåhålke, tenker man at han er jo steingal. Men han er spesielt god på akkurat dette, sier Hetland.

Han opplever at utøverne ikke liker å høre at de er ekstreme. Men at de gjerne kan peke på andre innenfor samme sport eller andre idretter som de heller mener er nettopp ekstreme.

– Selv opplever de seg ikke som gale. Det de driver med er akkurat innenfor. De strekker grensen for hva de kan klare, men er innenfor, sier Hetland.

Han poengterer at det er konsekvensen av feil som definerer ekstremsport.

– Nervøsitet er den hårfine balansen før det blir for skummelt. En del utøvere er veldig gode til å levere, selv om de er veldig nervøse, sier Hetland.

Det var nettopp hvilken risiko Risvoll er villig til å ta, filmskaper Håvard Hanasand ble nysgjerrig på da han fulgte frikjøreren tett sist vinter. Det resulterer snart i dokumentaren «Heedless».

Dennis Risvoll, til venstre, tar en prat med Brage Weldingh i kafeen på Lemonsjøen skisenter. Weldingh er en av pionerene i skimiljøet på Vågå. Nå drifter han skisenteret. Foto: Gunnar Lier

– Han klarer å være den drøyeste skikjøreren sammen med de drøyeste i verden. Han er oppe i toppen blant dem som strekker strikken langt og kameratene snakker om at han har strukket det vel langt. Resultatene gjenspeilte det gjennom flere av konkurransene sist vinter, men da han sto alle saltoene vant han, sier Hanasand som har filmet flere norske frikjøringskonkurranser siden 2009.

Selv da Risvoll satte resten av verdenseliten på plass under rennet i Østerrike, var ikke frikjøreren helt fornøyd.

– Dennis har alltid vært blant de beste. Nå når han er blitt eldre, har han egentlig bare blitt drøyere. Folk blir gjerne mildere etter hvert, men han er ikke kommet dit, sier Hanasand.

Dennis Risvoll hjemme på det som en gang var et småbruk som var med i serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Den forrige eieren bygget ut eiendommen og anla vei. Nå står den nybygde badstuen i bakgrunnen i kontrast til den gamle løa til høyre. Foto: Gunnar Lier

Dobbel baklengs

I gymsalen nede i Vågå sentrum fyker capsen i været etter den fjerde baklengs saltoen på rad på trampolinematten. 

– Det er mer skummelt det her enn å ha ski på bena. Når man først har ski på bena, er det lettere å bremse opp farten dersom du tar i for mye, sier Risvoll før han klatrer opp på rekkverket på tribunen fire meter over hallgulvet.

Han legger hodet bakover og krøller kroppen sammen og roterer i en bue bakover. Først én gang, så enda en gang. Madrassen puster ut med et lite smell. Frikjøreren har gått inn for stående landing og smilet brer seg. Han må leve opp til kallenavnet «Baklengskongen»

– Jeg kan ikke så mange triks, men baklengs det kan jeg, sier Risvoll.

Dennis Risvoll tar en siste sving fra toppen av Trollhøe i det svinnende lyset på den mørkeste dagen i året. Foto: Gunnar Lier
  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Ski Frikjøring Alpint Dennis Risvoll Freeride World Tour Ekstremsport
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Se video fra DN aktiv