Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

21 år gamle Dennis Olsen er 1,87 høy og må ikke trene mye med vekter. Store muskler virker mot sin hensikt for en profesjonell motorsportutøver.  Foto: Gunnar Lier
21 år gamle Dennis Olsen er 1,87 høy og må ikke trene mye med vekter. Store muskler virker mot sin hensikt for en profesjonell motorsportutøver.  Foto: Gunnar Lier les mer

Idrett

Kjører inn kroppen til 300 km/t

Det dirrer i nakkemusklene til Dennis Olsen (21). «Rattet» på 15 kilo skal gjøre ham til en bedre racingfører.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– De som tror at jeg bare sitter på ræva og kjører bil, de tar helt feil, sier Dennis Olsen.

På treningssenteret i Fredrikstad har Olsen funnet frem en bred strikk som han har festet i passende høyde i ribbeveggen. Han lener seg tilbake med strikken rundt hodet og tar opp en vektskive på femten kilo. «Rattet» holdes foran kroppen med begge hender og vris til høyre og venstre. Det «kjøres» langt unna motorbrøl og verdenskjente baner, der farten går opp mot 300 kilometer i timen. 

Store krefter 

21-åringen har fått plass i GT-racingbilene, sportsbilene, til det verdenskjente bilmerket Porsche på en såkalt juniorkontrakt. Denne sesongen er han en av dem som dominerer. I mai kjørte han inn til tredjeplass i Porsche Supercup i Monaco. På den verdenskjente banen rundt jetsett-byen Monte Carlo, ble billøpet kjørt før Formel 1-stjernene ga gass. 

– Du skal være stram i kroppen. Det er mye mage, rygg, nakke, men også skuldre og bryst. Grunnen er at rattet er ganske tungt. Dette er ikke en vanlig gatebil. Bremsepedalene trykker jeg ned med 120–150 kilo hver gang jeg bremser. Det er også 65–70 varmegrader i bilen, sier Olsen.

Femten ganger repeterer han den ett minutt lange innsatsen med strikken rundt hodet. Det begynner å skjelve i nakkemusklene, som han anser er hans mest overutviklede del av kroppen.

– Mange syns det er sykt med akselerasjon, men når de kommer på banen og bremser i første svingen så klarer mange ikke å holde hodet på plass. Når du bremser må du tåle to til tre «g» over lengre tid, sier Olsen og snakker om opplevelsen av at kroppen da veier flere ganger mer enn den gjør i stillestående tilstand.

– Dette er ikke en sport der man har de mulighetene man har i fotball, håndball og ski. Det koster 100.000 kroner dagen dersom man skal gjøre en ordentlig test på bane i utlandet. Det har ikke jeg råd til. Så det handler om å forberede seg og å utnytte de dagene du er på banen maksimalt, sier Olsen.

Å bygge opp styrken i mage og rygg er viktig når g-kreftene virker på bilbanen og bremsepedalen trykkes ned med 120–150 kilos kraft. Foto: Gunnar Lier

Enorme summer

Det er mer enn hard trening og talent for bilkjøring som bestemmer veien videre i motorsporten. Bilklassene innen motorsporten er mange og millionene som kreves blir stadig flere jo nærmere man kommer Formel 1.  

– Det er slik at 90 prosent av dem som kjører Gokart drømmer om Formel 1, men 99 prosent innser at det aldri kommer til å skje. Nåløyet er så ekstremt lite. De siste årene har såkalt GT-racing blitt attraktivt for dem som har drømt om Formel 1, sier motorsportekspert Atle Gulbrandsen som kommenterer Formel 1 for Viasat og selv deltar i GT-racing.

Det er blitt rapportert at uerfarne Lance Stroll (18), sønn av den kanadiske dollarmilliardæren Lawrence Stroll, skal ha betalt 80 millioner dollar for å få plass i et Formel 1-lag. Og den svenske avisen Expressen har omtalt at Marcus Ericssons sponsorer skal ha betalt inn 90 millioner kroner bare i forskudd for å få svensken inn på Sauber-laget. Gulbrandsen mener han så et skifte i pengegaloppen etter finanskrisen. Da trakk flere team seg ut og av dem som var igjen ble flere avhengige av at førerne stilte med store summer selv for at det skulle gå rundt økonomisk.

– Jeg syns det oppriktig er veldig trist. Sporten sliter med troverdigheten når det dreier seg mer om penger enn talent. Alle i Formel 1 er gode, men det er noen som er der på bekostning av andre som er bedre, men som ikke har tilgang på pengene, sier Gulbrandsen som poengterer at en fører som superstjernen Lewis Hamilton ikke hadde penger, men som likevel ble plukket opp av Mercedes fordi de så et unikt talent.

– De største lagene som Ferrari og Mercedes har tre milliarder kroner i driftsutgifter på Formel 1-satsingen og har bortimot 1000 personer involvert for at to førere skal kjøre konkurranser tyve ganger i året, sier Gulbrandsen.

Dennis Olsen på bilbanen på Rudskogen hvor han er kjøreinstruktør for andre førere gjennom en sponsor.  Foto: Gunnar Lier

Utholdenhetsløp

Motorbrølet fra banen rett utenfor den åpne porten på Rudskogen indikerer høy fart inn mot nærmeste sving. Inne setter Olsen seg ned i en toseters skinnsofa etter å ha vært instruktør for flere mindre erfarne førere.

– Jeg jobber hardt med sponsorer men de summene er urealistiske, så Formel 1 kan jeg bare glemme. Det er hele grunnen til at vi var nødt til å skifte retning på karrieren min og gå mot Porsche, sier Olsen som er sett på som en av bilsportens største talenter i Norge.

Dennis Olsen vant løpet i Porsche Carrera Cup på Norisring-banen i Tyskland i starten av juli. Det er en av to konkurranseserier han kjører. Foto: Porsche AG

 Nå ser han på sportsbilene som fremtiden, og 24-timersløpet på Le Mans som det store målet. 

- Mitt første delmål er å få fabrikk-kontrakt med Porsche for å kunne leve av racing, deretter å få kjøre Le Mans i en prototypebil bygd for 24-timersløp. Jeg var på Le Mans og så løpet i år. Forhåpentligvis var det siste gang jeg så det fra sidelinjen, sier Olsen.

Ambisjonen om å bli en ener i verdens mest kjente utholdenhetsløp på bilbane krever en særegen utholdenhet. Det franske løpet er av National Geographic blitt kåret til verdens beste idrettsarrangement. Det ble arrangert første gang i 1923 og regnes sammen med Monaco Grand Prix og Indianapolis 500 som motorsportens «Triple Crown», de tre mest prestisjetunge løpene.

– Le Mans er et ekstremt prestisjefylt arrangement som kanskje ikke er så kjent blant nordmenn. Du er blant de mest respekterte i motorsporten om du har vunnet her. Men det er sjelden førerne blir superstjerner som i Formel 1, sier Gulbrandsen.

Dennis Olsen

Født: 14. april 1996

Treningsopplegg: Utenom løpshelgene trener han to økter om dagen mandag tirsdag og onsdag. De siste månedene er mandagen brukt til hvile etter løpshelgene. Det blir mye langturer med løpesko. Fotball er også en del av treningen. Det meste av styrketreningen foregår uten vekter. Det blir også en del gokartkjøring.

Torsdager reiser han til banen for å inspisere den. Fredag er det trening. Lørdag er det kvalifisering og et løp. Søndag er det et løp.

Bil: 911 GT 3

0–160 kilometer i timen på 4,5 sekunder

0–100 kilometer i timen på 2,9 sekunder

Topphastighet: 286 kilometer i timen

Bilvekt: 1200 kilo

Drivstoff: 98 oktan

Bilserier i 2017: Porsche Supercup og Porsche Carrera Cup, Tyskland

Selve løpene varer rundt 35 minutter

Olsens favorittbane: Spa, Belgia

Vis mer

Strengt regime

Petter Solberg (42) som selv takket nei til Le Mans etter testkjøring i 2009, vet hvilken påkjenning bilkjøring er for kroppen. I rally hoppet han gjerne 60–70 meter flere ganger under en fartsetappe på røffe veier og drakk opp til 13 liter med væske per dag under de varmeste VM-rundene.

– Rally er kanskje en av de hardeste sportene for hele kroppen. Da jeg var i Subaru jobbet syv personer med yteevne, mat og fysioterapi hver dag. Jeg trente to ganger hver dag da vi satset på VM i rally, sier Solberg som forteller om at han måtte gjennomgå et stramt regime der vekt og fettprosent sto sentralt.

Østfoldingen, som ble verdensmester i 2003, drev blant annet mye med utholdenhetstrening, vekttrening for hender og ratt og boksing for å legge grunnlaget til å gi gass i bilen. 

– Rally handler mye om reaksjon. Det skjer så mye i skogen. Racing er mye nakketrening fordi det er så statisk. Det samme gjentar seg hver runde og det er de samme bremsepunktene. Det gjør stor forskjell, sier Solberg som nå satser på VM i rallycross som han sier stiller enda større krav til eksplosivitet enn rally på grunn av korte løp. 

Han er imponert av utviklingen til Olsen på de kjente racingbanene rundt i Europa.

– Er man best i klassen der må man være god, for bilene er veldig like. Det er hard konkurranse og Olsen har fått en kjempemulighet. Det er helt versting det han gjør, sier Solberg.

Dennis Olsen sammen med Magnus Bjørlykke i en privateid Porsche på Rudskogen. Lenger ned i Europa står bilene Olsen kjører parkert. Foto: Gunnar Lier

Støl etter Porsche-test

I garasjen på Rudskogen kjenner Olsen at han er stiv og støl i kroppen. To dager i forveien har han vært inne til kroppsskanning hos Porsche. Han merker av at han måtte gjennomgå mølle- og sykkeløkter der fart og belastning økte trinnvis til kroppen ikke klarte mer. Programmet følges tett for å holde formen stabil gjennom sommerhalvåret. Det tærer på med lange dager på banen i forbindelse med konkurransene.

– Vi er på banen fra syv om morgenen til åtte om kvelden. 13–14 timer er ikke uvanlig. Du er fokusert hele dagen og det sliter på deg. Du er helt ferdig etterpå. På mandagen kan du bare glemme å gjøre noe. Du er så mentalt sliten at du er nødt til å ta en hviledag, sier Olsen.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Idrett
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.