Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Elling Tryterud henter dagens andre duefangst ute på jordene ved Steinsletta. Når treskingen er i gang er timingen perfekt for duejakt. Duene kan gjøre skade på kornet som ennå ikke er slått og spesielt på «legden», der kornet har lagt seg i bakgrunnen. Foto: Gunnar Lier
Elling Tryterud henter dagens andre duefangst ute på jordene ved Steinsletta. Når treskingen er i gang er timingen perfekt for duejakt. Duene kan gjøre skade på kornet som ennå ikke er slått og spesielt på «legden», der kornet har lagt seg i bakgrunnen. Foto: Gunnar Lier les mer

Friluftsliv

På dyrkede jaktmarker

Det smeller i kanten av åkeren. Med tett trafikk på E16 i ryggen er jakten på duene rundt vikingkongen Halvdan Svartes gravhaug i gang.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Hvis du vet hvor de flyr og hvilke trekkruter de bruker har du det beste utgangspunktet, sier Elling Tryterud (50) foran kamuflasjeduken i skogkanten ved Steinsletta i Hole kommune.

Et par hundre meter unna suser det biler mot Oslo og Hønefoss. På veien nærmer det seg rushtid. Snart står også et årlig jegerrush for tur. Det er fortsatt nesten to uker til rypejakten starter, men inne bak skogholtet på jordene tilhørende herskapelige Stein Gård, settes lokkeduer opp i plogformasjon. Tre og et halvt år gamle Fenrik logrer med den sorte halen. Instinktet har våknet i jaktlabradoren.

– Min erfaring er at alt mulig kan skje. Jeg har hatt kjempegode dager. Men du kan også sitte i fire timer og se due etter due passere uten at det er noen som viser interesse. Hva som skjer er det ingen som vet, sier Tryterud.

Han skritter opp en avstand på 30 meter fra skjulestedet ut til den ytterste lokkefuglen. 

Elling Tryterud (foran) og Tor Thomassen plukker opp både lokkeduer og en felt due etter avsluttet jakt. I bakgrunnen gravhaugen der Halvdan Svarte skal være gravlagt for snart 1200 år siden. Foto: Gunnar Lier

Utrolig fangst

Noen duer sirkler rundt tretoppene som reiser seg over den solide gravhaugen, midt ute på den nyslåtte åkeren. Snorres kongesagaer forteller at en tredjedel av Halvdan Svarte, den kjente småkongen som regjerte i området på 800-tallet, skal ha blitt begravet i den grønnkledde haugen. 

Veien hjem fra et gjestebud ble fatalt for vikingkongen som endte sine dager da han gikk igjennom isen sammen med sine hester på Randsfjorden. Nå er det heller duer som skal falle mot historisk grunn. Men selv om de er tallrike over dyrket mark i Norge på denne tiden av året, er de folkesky duene på ingen måte ferdigskutt vilt. De kunstige duene lokker allerede det de kan i stillestående positurer i håp om at nysgjerrigheten og flokkmentaliteten skal slå til noen meter ute på åkeren.

– De er flokkdyr og der det er andre fugler, er det mat. Det er på samme måte som om du går forbi flere restauranter i byen. Du vil gå inn der det er folk, sier Thrine-Lise Lindvard Tryterud (51).

Hun er kona til Elling Tryterud og har dukket opp rett fra jobben i Hønefoss en kort svipptur unna. Det har kanskje ikke vært slik at duejakten er den fuglefangsten jegermenigheten har valfartet etter. Men dersom jakttillatelsen fra den lokale grunneieren er i boks, er det ingen tvil om at det knapt blir mer kortreist jakt enn dette. Både før og etter jobb er det mulig for effektive jegere å skaffe seg en godbit.

Tor Thomassen og Thrine-Lise Lindvard Tryterud har det moro med å skritte opp de første av de 30 meterne til der den ytterste lokkeduen skal stå. Foto: Gunnar Lier

– Denne jakten starter tre uker før den vanlige skogsfugljakten og det er fint å komme tidlig i gang. Det er en kjempefin matressurs. Duen er ganske mild i smaken og det går an å skaffe seg et par ordentlig store middager til gode venners lag. Du kan skaffe duer til en stor fest, sier Tryterud.

Fest var det definitivt for noen år siden, litt lenger oppe i dalen, da Tryterud hadde en nærmest himmelsk jaktlykke. 50 duer falt til bakken i løpet av to timer og 15 minutter den samme ettermiddagen. Lykketreffet ga en ny due hvert 162. sekund.

– Ikke minst er det en rimelig og tilgjengelig jakt. Som regel koster det deg ingenting. Ofte sier bonden ja og er fornøyd om du er der og jakter, sier jaktkompisen Tor Thomassen (51).

Ukene rundt slåtten og når treskingen legger igjen rester ute på åkrene, er tiden for duejakten. Jegerne finner skjul i skogholtet og putter to patroner inn i løpet.

– Sikring på, sier Tryterud og setter seg ned på stolsekken med hagla i hendene.

Blikket søker opp.

Elling Tryterud bøyer seg ned under kamuflasjenettet når en due nærmer seg. Foto: Gunnar Lier

Slik foregår duejakt

I perioden da kornet modnes og de første ukene etter tresking trekker duene ut på dyrket mark.

Optimalt skal man kjenne til trekkruter og duenes hvileplasser. Det krever tid til observasjon.

Due er en forholdsvis lettskutt fugl og leirduepatroner kan fungere greit på jakten. Men ikke nødvendig med haglstørrelse grovere enn «6». 

Man kan enten bruke lokkeduer eller snike seg innpå duenes hvileplasser, men fuglene er svært sky og reagerer kjapt på bevegelser.

På posteringsjakt setter man gjerne opp et kamuflasjenett, som dekke mot åkeren. Men man kan også jakte midt ute på åkeren.

Lokkeduer brukes for å trekke til seg duer, som ser på en flokk som interessant på grunn av at det vanligvis da er et matfat der. 

Sett opp lokkeduene i ulike posisjoner. Kan også settes opp i en plogformasjon mot vinden. Det skal vekke interesse for duene til å fly mot og lande mot den åpne delen av trakten. 30 meter som avstand fra skjulestedet er en god ytre begrensning på lokkeduene. 

Det er også lurt å bruke fangsten som lokkedue. Men med vingene utslått eller at fangsten ligger på ryggen kan den skremme bort duer.

Jakten krever tillatelse fra grunneier.

Vis mer
Elling Tryterud feller årets første due med et velrettet skudd på cirka 20 meters avstand, en perfekt skuddmulighet. Foto: Gunnar Lier

Vil ha mer jakttilgang

Viltkonsulent Webjørn Svendsen i Norges Jeger- og Fiskerforbund sier de registrerer en økende interesse for jakt på duer og gås.

– En del grunneiere tilrettelegger for dette, men vi har ikke kommet dit vi ønsker å være. Det burde bli mye mer tilgang på slik jakt. Fortsatt er det relativt dårlig utnyttet, sier Svendsen.

Han forteller at både ender, duer og gjess er livskraftige bestander. Svendsen påpeker at Norge bare eksporterer overskuddet når det ikke blir skutt nok av disse fuglene, og at de heller møter sin skjebne nedover i Europa når de trekker ut av landet utover høsten.

Neste helg står rypejakten for tur og den får virkelig fart på jegerbestanden her til lands. Svendsen forteller at et sted mellom 50.000 og 100.000 nordmenn årlig planlegger å jakte rype. Det er nå forventninger om bra rypebestand i Sør-Norge, samtidig som utsiktene for storfangst er mørkere nordover i landet. Men dette er mer tidkrevende jakt enn det som finnes ute på åkrene også nært tettbebygde strøk.

– Mye av denne jakten er morgen- og kveldsjakt som man kan gjøre før og etter jobb. Det er også den mest effektive tiden å jakte. Det er en lett tilgjengelig og spennende jakt der man får betalt for innsatsen, såfremt man har kunnskap om jakt og forberedelser. Det kreves god planlegging, lokalkunnskap og kunnskap om arten man jakter på. Men det er viktig å være klar over man må ha avtale med grunneier for å drive slik jakt. I Norge er det ofte gårdbrukere, sier Svendsen.

Elling Tryterud bærer inn dagens første due inn bak kamuflasjenettet i kanten av åkeren. Foto: Gunnar Lier

Jakttider i Norge

Tidsperioder for jakt som allerede er i gang:

Skarver:

Storskarv: (i landets 11 sørligste fylker) 10. august-23. desember

Andefugler:

Kortnebbgås: 10. august-23. desember (Fredet i Finnmark)

Grågås: 10. august-23. desember (med visse unntak i Finnmark)

Brunnakke, krikkand og stokkand: 21. august-23. desember

Vadere:

Heilo 21. august-31. oktober (fredet i Rogaland)

Enkeltbekkasin: 21. august-31. oktober

Duefugler:

Ringdue: 21. august-23. desember (fredet i Troms og Finnmark)

Spurvefugler:

Gråtrost og rødvingetrost: 10. august-23-desember

Nøtteskrike: 10. august-28. februar

Skjære: 10-august-28. februar

Kråke: 15. juli-31. mars

Ravn: 10. august-15. mars

Rovdyr:

Rødrev: 15. juli -15. april

Røyskatt: 21. august-15. mars

Grevling: 21. august-31. oktober

Hjortevilt:

Voksen rådyrbukk: 10. august

Villrein: 20. august-30. september (alle villreinområder)

Fremmede/introduserte arter:

Kanadagås 10. august-23.12 (fra 21. august i nordligste del av landet)

Stripegås: 10. august-23. desember

Knoppand: 21. august-23. desember

Mandarinand: 21. august-23. desember

Stivhaleand: 21. august-23. desember

Beverrotte: 21. august-15. mai

* Miljødirektoratet fastsetter forskrift om jakt- og fangsttider for fem år om gangen. 

* Jakttidene skal sikre bestandene, samt legge til rette for næringsliv og friluftsliv.

* Innenfor rammene av forskriften har grunneierne/ de lokale rettighetshaverne adgang og ansvar for å regulere jakten.

​* Det er et mål at jakten i så stor grad som mulig skal reguleres ​lokalt. ​

(Kilde: Miljødirektoratet)

Vis mer
Elling Tryterud lader om med hagl med størrelse «6». Ytterligere to duer får sitt møte med kreftene fra løpet. Foto: Gunnar Lier

Anbefaler skytetrening

Formasjonen med lokkeduer har tydeligvis gjort susen. Fra venstre dukker det opp en enslig due som har fattet interesse for flokken på bakken. Jegeren beveger seg kjapt, men varsomt opp fra stolsekken og løfter hagla over nettet som skjuler ham fra omgivelsene. Rekylen treffer skulderen i det haglskuren forsvinner ut av løpet.

– Du får nesten ikke bedre skuddsjanse enn dette, sier Tryterud etter at viltet har gått inn for landing på de evige jaktmarker.

Selv er han aktiv hagleskytter i det lokale miljøet i Sokna, såpass aktiv at han melder seg på EM og VM, der konkurransen er åpen for drevne skyttere.

– Det er nok en del jegere som har litt å gå på når det gjelder skytingen, sier Tryterud og anbefaler jegere å trappe opp til høstsesongen på skytebanene og trene på uforutsigbare prøvelser med hagla under kontrollerte former.

– Driver man litt allsidig jakt så oppdager man at viltet kan komme fra alle kanter, sier Tryterud og nevner skytetreninger der lerduene kommer fra ulike hold som utrolig god trening.

Jaktlabradoren Fenrik avleverer en av de felte duene etter å ha apportert. Foto: Gunnar Lier

Tips til duemåltid

En voksen ringdue veier cirka en halvkilo. 60 prosent går bort i slakt. Selve brystfiletene veier ikke mer enn rundt 50 gram per bryst. Tre duer kan være fint for ett måltid til to personer.

Stek brystfiletene slik at de er litt rosa inni. Bruk smør. Kjenn på spensten på filetene. Er du usikker kan du snitte litt med en skarp kniv og sjekke.

Tipset til tilbehør er en enkel salat. Gjerne crispy salat som grunnlaget i tillegg til cherrytomater, reddiker og litt løk. Topp med litt crem fraiche. 

Skal det være fyldigere så kan både poteter og ris fungere.

Vis mer

Trippel fangst

– Da var det tre, sier Tryterud med et smil i det han dukker inn bak kamuflasjenettingen igjen.

Ute på jordet har han hentet opp den siste av dagens fangst. Å avansere fra to til tre duer sikrer et bedre viltmåltid for to. Da går det an å knyte ned kamuflasjeduken.

Fenrik setter tennene i fangsten ved siden av den velfylte sekken der lokkeduene er pakket sammen. Hagler og kamuflasjenett pakkes inn i bilen ute på åkeren til ivrig logring.

– Da er det som det skal være. Det ligger igjen litt dun på jordet, sier Tryterud.(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Jakt Sportsbransjen Friluftsliv
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Se video fra DN aktiv