Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

En gruppe skikjørere lister seg forsiktig inn i Mørkholla gjennom den trange inngangspassasjen mens det blåser hardt fra sørøst. Foto: Thomas T. Kleiven
En gruppe skikjørere lister seg forsiktig inn i Mørkholla gjennom den trange inngangspassasjen mens det blåser hardt fra sørøst. Foto: Thomas T. Kleiven les mer

Skisport

Mesterstykket i Narvik

Lengst, høyest og brattest. Du må til Narvik for å ta landets mest spektakulære linjevalg: Mørkholla.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Millioner av tørre hvite partikler henger nesten vektløse i luften. Med østavinden som motor står snøspruten 30 meter til vers før snøkrystallene litt etter litt faller mot bakken. Under høye svarte klipper inviterer en stor bolleformasjon til et helt spesielt linjevalg. Støvler strammes og skikjørere myser med skjerpede øyne for å skille konturene fra hverandre.

Intet norsk alpinanlegg gir en mer intens storslalåmopplevelse fra topp til bunn enn Narvikfjellets preparerte nedfarter. Den konstante havutsikten forsterker skiopplevelsen ytterligere. Likevel er det mulighetene bak heisystemets toppunkt som virkelig skiller Nord-Norges største alpinanlegg fra sine skandinaviske konkurrenter. På avstand er de svære bolleformasjonene ovenfor øverste heismast svært iøynefallende. På nært hold kan de virke fryktinngytende. Flere av linjevalgene hadde havnet langt oppe på en topp ti-kåring av Norges beste heisbaserte frikjøringslinjer. Både «Familien», «Jordraset», «Låvedøra» og «3. hola» er noe helt for seg selv. Likevel er det ingen av disse linjene vi her skal skrive om. Det er nemlig en annen linje du ikke kommer utenom når det skal snakkes om Norges beste frikjøringslinjer.

Ja, det kan være farlig

– Er det skredfare her?

Spørsmålet kommer fra en vennegjeng 1225 meter over Ofotfjorden.

Den erfarne brattkjøreren Ronny Dahl ser på dem som spør, og vet ikke om han skal le eller gråte. I takt med økende interesse for topptur og bratt skikjøring ser han mye i fjellet som får ham til å riste på hodet. Slike spørsmål om skredfare er av typen han ikke liker.

Ronny Dahl setter fart fra toppen av Mørkholla og ned mot havet. Nå venter over 1000 høydemeters skikjøring. Foto: Thomas T. Kleiven

For la det være klinkende klart: Ja, det er skredfare her. Ja, dette er skredterreng. Ja, her kan store flak av snø løsne og skli nedover.

For hvert sekund som går kaster østavinden mer snø over skavlkanten. Snølaget i Mørkholla blir gradvis tykkere. Toppartiets konvekse formasjon gjør at skituren starter med et smell. Med stup og svære skavler på begge sider, har naturen vært raus og lagt til rette for en mulig inngang for skikjørere. Innerst i Mørkholla er det nemlig mulig å skli inn i den gedigne bollen. Men det smale inngangspartiet gjør at terrenget føles enda brattere enn de 40 gradene som må forseres før terrenget flater ut. Nøyaktig hvor bratt dette partiet blir, avhenger av hvordan snø og vind jobber sammen gjennom vinteren. Terrenget ser aldri likt ut to år på rad og ofte er skavlen så stor at du må ta luft under skiene for å komme ned i henget. Andre ganger kan du skli inn med god hjelp av kvasse stålkanter. Nå, som vinden pisker bakfra og luften rundt oss er full av snø, føles det som om vi dyttes over råskapens kant. Det føles som om vinden skal blåse oss over ende og sende oss utfor hva enn som venter der nede. Jeg gjør vendereis og kjører ned til «Familieruta».

Micke av Ekenstam kjører fort på ski ned fra Mørkholla. Foto: Thomas T. Kleiven

En drømmetur

Sent på sesongen, med stabil snø og en sol som ikke vil sove, er dette en av Norges flotteste skiopplevelser. Lengden, høyden og omgivelsene gjør at det minner lite om et heisbasert linjevalg, men mer på nedkjøringen fra din fineste topptur.

– Det er for mye risiko i forhold til hva vi får ut av det. Hvis en sånn blokk løsner er det tråkig, sier Micke av Ekenstam.

Den svenske frikjørings­eksperten bor en sving unna skisenteret. Narvikfjellet er hans treningsstudio og rekreasjonssenter. Det er gått et døgn siden vi sto på denne kanten og kikket inn i intet. Gårsdagens vindtransporterte snø føles fremdeles ikke trygg. Vi venter litt til.

For skiglade narvikinger har Mørkholla vært en manndomsprøve i over 30 år. Først en kilometers gange fra toppheisen, så en mental kamp hvor skavlen må passeres og så den store farten ned svære fjellsider. De ivrigste rekker fem turer og 6000 høydemeter per dag langs denne linjen. Og endelig ble det vår tur. Skavlen er passert og Ronny Dahl smiler i skjegget der han hviler nedenfor øverste heng. Ovenfra kommer kompisene susende ned Mørk­hollas bratteste parti og like nedenfor trasker en flokk reinsdyr over snøen.

Narvikfjellet bader i sent kveldslys. Mørkholla i midten, tredjetoppen til venstre og Linken til høyre. Foto: Thomas T. Kleiven

Akkurat da føles linjevalget så bra at Ronny Dahl må stille spørsmålet: – Er det ikke fantastisk at naturen har skapt slike plasser til oss?(Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Aktiv Skisport
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.