Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
På farfarens gamle møbelfabrikk i Laksvatn i Troms lager Jens-Egil Nysæther nå egne ski. Foto: Thomas Kleiven
På farfarens gamle møbelfabrikk i Laksvatn i Troms lager Jens-Egil Nysæther nå egne ski. Foto: Thomas Kleiven les mer

Skisport

Lager egne ski i farfarens gamle møbelfabrikk

Jens-Egil Nysæther prøvde og feilet i årevis før han endelig lyktes med å lage det perfekte skiparet.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.
Jens-Egil Nysæther tester skiene sine i fjellene rett utforbi dørene til verkstedet i Laksvatn. Foto: Thomas Kleiven

Etter en bråstopp for norsk skiproduksjon på 1980-tallet, er private skimakere tilbake. I Troms har Jens-Egil Nysæther forvandlet farfarens møbelfabrikk til eget skiverksted.

– Det er ikke noe kjærlighet i de skiene, sier Jens-Egil Nysæther med en alvorlig mine om munnen. Med et bagasjerom full av ski han selv har laget, svinges bilen mellom svære fjell i utkanten av Tromsø. Om litt skal han spenne på seg ski utviklet gjennom hundrevis av sene nattekvelder på eget verksted. Men det er ikke disse skiene Nysæther blir stram om munnen av å snakke om. De kjærlighetsløse skiene han refererer til, er de utenlandske serieproduserte skiene han selger i deltidsjobben på en av landets største sportsbutikker.

– De er stein døde.

Hver vinter havner over 100.000 nye skipar på norsk snø. Av disse er kun en brøkdel produsert i Norge. Mye har skjedd siden Norge var en storhet innen skiproduksjon og norske skifabrikker mot slutten av 1970-tallet nådde en årlig produksjonstopp på hele 650.000 skipar. Men da kunststoffrevolusjonen dramatisk endret skisporten, gikk det brått nedover med norsk skiproduksjon. Før norske skimakere rakk å interessere seg særlig for alpinski, hadde nordmenn nesten sluttet å lage ski. Og da OL på Lillehammer nærmet seg, var det bare tre norske skiprodusenter igjen. Men utover 2000-tallet har håndverkentusiaster landet rundt på ny funnet frem skipressene. Skiene som nå lages i garasjer og kjellere er spesialtilpasset for nedoverbruk heller enn bortoverbruk.

Sand fra Sahara

Det er vanskelig å si hvor historien om skiene til Jens-Egil Nysæther egentlig starter. Kanskje starter den i barndommen, da han med fjellski hyppig krysset alpine hindringer for å besøke tanten sin. Eller kanskje startet den da farfaren lagde treski til sine barn på 1960-tallet. Eller kanskje startet den på folkehøgskolen i Finnmark, hvor Nysæther som overtrent kretsmester søkte tilflukt etter å ha gitt opp drømmen om å bli verdens beste skiskytter.

Noen av skiene Jens-Egil Nysæther har bygd på farfarens gamle møbel­fabrikk, blir stående i «skammekroken». Andre blir godpar. Foto: Thomas Kleiven

Sikkert er det i hvert fall at følelsen av å finne skiglede i to egenproduserte planker gjorde sterkt inntrykk. Nysæther fikk blod på tann, selv om det første skiparet ble to meter langt, fikk halvparten så mye innsving som planlagt og hadde en trå debut i Sarek nasjonalpark, på et snødekke med innblåst sand fra Sahara.

– Snøen var fuktig, og det kan umulig ha hjulpet at det var strødd i tillegg, sier Nysæther.

Allerede etter den første turen i Sarek begynte han å tenke på neste skipar.

– Den første turen er alltid den beste på nybygde ski. Da kjenner du på en stolthet over å ha bygget ski som funker. Du kjenner på en glede over at de ikke er kjøpt, men noe du har laget selv.

80 fabrikker

Tidenes første skifabrikk sies å være Simen Rustads ombygde husmannsstue på Fåberg i Oppland. Da han demmet opp Rustadbekken i 1882, ble det starten på et lite industrieventyr som produserte furuski i 98 år, før prosjektet måtte gi tapt i kampen mot glassfiberski. Men norsk skiproduksjon startet lenge før dette, og skihistoriker Thor Gotaas mener Norge aldri kunne blitt en moderne skinasjon uten at vi først hadde vært en skimakernasjon.

– Hver bygd hadde sine skimakere og gjerne en skifabrikk i tillegg. Dette var med å skape både skiløpere og en lokal interaksjon mellom konsument og fabrikk som vi ikke ser i dag, sier Gotaas.

Støvmaske er en av ski­byggerens favorittredskaper. Har man i tillegg en stikksag og noen tvinger, kommer man langt. Foto: Thomas Kleiven

I boken «Skimakerne» forteller han historien om hvordan både samer, vikinger, konger, stormenn, bønder og militære kompanier gjennom århundrer har laget redskaper som gjorde det lettere å ferdes på snø. Normalen var lenge at barn først fikk et par hjemmelagde ski av pappa, før de avanserte til mer profesjonelle skimakerpar og så fabrikkski hvis de ble gode skiløpere.

Før annen verdenskrig brøt ut eksisterte det hele 80 norske skifabrikker i tillegg til alle amatørene som bygde egne ski rundt omkring i landet, og under OL i 1952 brukte samtlige norske deltagere norske ski. Men selv om det ble eksportert slalåmski fra Norge allerede i 1929 er historien om norsk skiproduksjon først og fremst en historie om ski beregnet for horisontal bevegelse. Dette ønsket Endre Hals å gjøre noe med da han etablerte egen skifabrikk utenfor Oppdal og lanserte sine første ski i 2006. Dette ble startskuddet for en rekke nye skimerker med nordmenn i førersetet, som alle sa de ønsket å bygge videre på den stolte norske skihistorien.

Stereo Skis kom i 2007, SGN i 2012 og Moonlights første ski kom på markedet i 2013. Samtidig som disse tre merkene forsøkte å bygge opp en fabrikkprodusert merkevare med ski produsert i utlandet, har andre nordmenn gjenoppdaget skimakerhåndtverket mer på egen hånd.

Puslespill

«Det kan vel ikke være så vanskelig å lage en ski», tenkte Hallvard Johnsen Aase og de andre ingeniørstudentene ved Universitetet på Ås da de satte i gang skiproduksjon i 2010. Maler ble skåret ut for hånd og ulike komponenter presset sammen i håp om å ende opp med en kjørbar ski. Med tanke på at ski markedsføres som høyteknologiske produkter bestående av de ypperste materialer og nyskapende løsninger, var vennegjengen usikker på hvor holdbare ski de ville klare å lage med sin hjemmelagde skipresse og verktøy fra Claes Ohlson. Men etter hvert opplevde de at det var overraskende enkelt å ende opp med et produkt sammenlignbart med fabrikkski når det gjaldt både kvalitet og vekt.

Ingeniør Hallvard Johnsen Aase bygger egne ski med egen skipresse på Kvaløya i Troms. Foto: Thomas Kleiven

– Å lage ski er noe alle kan gjøre. Det er bare noen lag med tre limt sammen med en glatt såle under. Det er som et puslespill, sier Hallvard Johnsen Aase fra kontorstolen på Kvaløya hvor han nå bor.

På dataskjermen lyser egenlagde regnearktabeller som beskriver lengde, geometri, kjernematerialer og komposittmaterialer på alle skiene han har laget. Ut fra disse tallene regner han ut stivhet på nye skimodeller og lager en digital tegning som kan mates inn i en fresemaskin, før den automatisk skjærer ut materialene han skal bruke i neste skipuslespill.

– Det morsomste med å lage ski er å prøve dem på snø, men når det går tid mellom hver gang jeg får laget ski, savner jeg hele prosessen: å planlegge skiens form, å glede seg til å bruke skien, spenningen knyttet til å legge delene i pressen og forhåpentlig gleden av at skien er vellykket, sier Aase.

Han føyer seg inn i rekken av toppturinnteresserte ildsjeler med egenproduserte ski på samvittigheten. Blant annet i Valdres, Nordmøre og Bergen har det etablert seg små miljøer.

Å lage ski er noe alle kan gjøre. Det er bare noen lag med tre, limt sammen med en glatt såle under

Hallvard Johnsen Aase, skientusiast

– Til en viss grad er det nok slik at man blir mer glad i sine egne unger og man er kanskje litt inhabil når man vurderer egne ski, men alle vi som bygde ski på Ås har brukt skiene våre mye. Det er en helt annen opplevelse å gå opp på et fjell når det er dine egne ski du setter på bena. Du får absolutt en emosjonell følelse til skiene, sier Johnsen Aase som valgte bort skiproduksjon som levebrød fordi han innså at han var en bedre familieforsørger som sivilingeniør i byggebransjen.

Personlig ski

Et levebrød er derimot det Jens-Egil Nysæther håper på. I stedet for å pøse ski ut til forbrukerne, inviterer han kundene hjem til seg. I Trollhaugen snekkerverksted, hvor farfaren og syv andre ansatte fra 1950-tallet og utover leverte vinduer, bord, hyller og trapper til nordnorske hjem, arrangerer han nå workshops for skientusiaster. Her får kundene lage sine egne ski. Han har investert over 300.000 kroner i verkstedet og håper å utvikle en velfungerende bedrift, til tross for at han foreløpig ikke tar ut lønn og har mareritt om kemneren.

Før var ski bare ski, også for Jens-Egil Nysæther. Men ingenting slår følelsen av å kjøre på et par av sine egne når man har lagd et godpar. Foto: Thomas Kleiven

– Jeg ønsker at andre også skal få oppleve gleden av å lage noe. Her får folk en personlig tilknytning til skien som de ikke får av en ski solgt i butikk. Når du bruker så mye tid på en ski knyttes det mye følelser til dem, sier Nysæther som bruker cirka 13 timer på å presse ferdig et skipar.

Jobber han effektivt kan han klargjøre to ski på en dag. Deltagerne på workshopen bruker en helg på prosessen, og spenningen er stor når de mot slutten av oppholdet får se at det sages ut et skipar av deres to planker.

– Det er høy grad av mestringsfølelse og en stolthet over at de har bygget ski som funker istedenfor å kjøpe noe laget i Kina. Det gir en ekstra dimensjon til skikjøringen.

Kortreist

Skihistoriker Thor Gotaas registrerer med glede at flere tar opp igjen skimakertradisjonen og synes det er moro at flere tar seg tid til å lage eget utstyr i en tid hvor alt kan kjøpes med et par tastetrykk. Gotaas ser paralleller mellom dagens skibyggende toppturentusiaster og de første nordmennene som bedrev «fri» skikjøring utenfor normen.

– Gode skiløpere, som for eksempel Sondre Norheim, lagde skiene sine selv og i mange hundre år var det en del av den norske kulturen å være selvforsynt. Men dette forsvant etter krigen. Nå ser vi derimot en revitalisering. De nye skikjørerne bedriver en annen form for skiløping som er mer tilbake til røttene, sier Gotaas.

Han viser til den økende interessen for kortreist mat. Før var kortreist håndverk det naturlige, men også dette har endret seg.

– Skimaking er helt sikkert noe vi vil se mer av og det er bra fordi det hindrer at håndverket dør ut.

Dødfødt

Luften i den gamle møbelfabrikken i Laksvatn i Troms er full av spon og lukter av lim og kjemikalier. Nysæther er kommet ned fra topptur i fjellet rett bak huset, med utsikt til Lyngen, og går nå bort til et hjørne av lokalet hvor han har etablert sin egen skikirkegård. Her står skiparene som ikke fungerte som planlagt.

– Jeg får det samme nære forholdet til alle skiene jeg lager og ønsker de skal ha det godt. De må ikke ligge uglidet i bilen å svette, fryse eller bli fuktige, sier Nysæther.

Jens-Egil Nysæther nytter gjerne blåtimen til en skitur. Foto: Thomas Kleiven

Før var ski bare ski, også for ham. Men etter å ha prøvd og feilet i årevis i forsøkene på å lage ski som har riktige vinkler og overganger, samtidig som de er stabile å kjøre på, har han endret mening. Det som fascinerer mest er hvor mange små faktorer som til slutt avgjør om en ski blir bra eller ikke.

– Skiproduksjonen er det nærmeste jeg noen gang kommer en fødsel og de dødfødte er de hardeste fødslene.(Vilkår)

Aktiv Skisport
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.