Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Randonnée

Sluker 300.000 høydemeter i året

Store fjell er hverdagskost for Malene Blikken Haukøy (26). Hvert år må flere hundre tusen meter med motbakker tilbakelegges i jakten på eliten i Alpene.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Malene Blikken Haukøy (26) har allerede vært en tur oppe ved tregrensen idet hun kommer skøytende inn på parkeringsplassen innerst i Sogndalsdalen. Det er ennå bare november, men en usedvanlig skarp forsesong har gitt snart to uker med vinterføre i området.

– Skal du bli god i motbakke, så må du trene i motbakker, sier hun.

Hun plukker frem fellene igjen og løfter på de rosa og grønne skiene på 690 gram. Ovenfor parkeringsplassen reiser fjellet Togga seg 800 meter opp fra dalen, og i alle retninger peker terrenget stort sett oppover. Omgivelsene passer en utøver som satser på randonnée, eller skimountaineering som det kalles internasjonalt.

– Jeg har veldig stor respekt for langrennsløpere og friidrettsutøvere, men for min del hadde det ikke fungert. Jeg hadde ikke funnet motivasjon til å løpe rundt og rundt på en bane eller gå i en lysløype. Jeg går for eksempel aldri langrenn, men går topptur som trenings- og konkurranseform, sier Haukøy.

I sekken ligger som oftest ikke mer enn hjelm, lette klær, skredutstyr, spade og søkestang. Skiene veier ikke mer enn 690 gram. Foto: Gunnar Lier

Flere på treningsturer

Et spor forsvinner gjennom den snødekte bjørkeskogen som strekker seg oppover fjellsiden. Kneikene forseres i kjapp takt. Vanligvis går stigningene her unna i et tempo på 700–800 høydemeter per time.

– På vinteren prøver jeg å ha et snitt på tusen høydemeter per dag, og på sommeren blir det kanskje litt mindre. Jeg ligger på rundt 300.000 høydemeter i året. Det er en del, men det må til. De andre herrene som driver med dette, går like mye, sier Haukøy, som også har gjort seg bemerket i fjelløpene både i Norge og utenlands sommerstid.

Greg Hill er den som har dokumentert flest høydemeter i løpet av ett år. Men da han for syv år siden gikk over 600.000 høydemeter (to millioner fot) i løpet av ett år, trente han ikke til konkurranser og fulgte målbevisst en plan om rekord.

Malene B. Haukøy på vei opp på 1205 meter høye Togga under formiddagsøkten. Foto: Gunnar Lier

På parkeringsplassen flere hundre høydemeter lenger ned begynner det å bli trangere mellom bilene. På disse kanter er det å ta skiene fatt oppover fjellsidene blitt en folkesport.

– Jeg ser stadig flere som bruker dette som en treningsform i Sogndal. Det er folk som er på kveldstrening etter jobb og tar en tur på Togga med hodelykt i stedet for å løpe på tredemøllen på et treningssenter, sier Haukøy som ser flere og flere med lettere utstyr.

Ifølge en oversikt fra Norsk Sportsbransjeforening utgjorde salg av toppturski 13 prosent av alpinmarkedet, der det sist vinter var forventet et salg på 110.000 ski totalt. Men lysten til å gå fjellturer og det å trekke på seg startnummer, har til nå vært to forskjellige ting her til lands.

Sitt kanskje største øyeblikk som utøver opplevde likevel Haukøy da hun sammen med Lars Erik Skjervheim og Martin Andersen krysset Høgruta i Jotunheimen – 7500 høydemeter og 94 kilometer – på 18 timer og 29 minutter.

– Jeg har aldri vært så langt nede noen gang som på den turen. Jeg har aldri tenkt så hardt at dette går ikke, men likevel klarte jeg å fullføre. Det står veldig høyt over ting jeg er fornøyd med å ha gjort, sier Haukøy.

Malene B. Haukøy satser på randonnée og fjelløping og er blant de bedre i Europa. På vei opp på 1205 meter høye Togga på formiddagens økt tilbakelegges noen rolige høydemeter før hun skal på jobb. Deltidslivet er helt nødvendig for å finansiere reisingen og satsingen. Foto: Gunnar Lier

Malene Haukøy

Alder: 26

Bosted: Sogndal

Noen meritter:

Vinter:

  • To 3.-plasser EM (2008)
  • 1. plass verdenscup i sprint U23 (2013)
  • To 3.-plasser i verdenscup U23 (2013)
  • 4. plass verdenscup i sprint (2014)
  • 1. plass NM i 2013, 2014 og 2017
  • 5. plass Pierra Menta (lagkonkurranse Frankrike, 2015)
  • 4. plass Altitoy Ternua (lagkonkurranse Pyreneene 2015)
  • Eneste kvinne som har gjennomført Høgruta i Jotunheimen vinterstid under 24 timer (2015)

Sommer:

  • 1. plass San Lorenzo River Trail Run 50K (2014)
  • Tromsø Skyrace: 3. plass 2015, 2. plass 2016, 4. plass 2017
  • Glen Coe Skyline: 2. plass 2016, 4. plass 2017
  • 1. plass Tatranska Selma (2017)
  • 1. plass NM terrengultra Hornindal Rundt (2016)
  • Årets norske ultraløper (Norges Friidrettsforbund, 2015)
Vis mer

Haukøys treningsuke

Treningsuke i oppkjøringsperioden mot konkurranse i Rando, fire uker før konkurranse:

Mandag:

1. økt rando*: Oppvarming 15–20 min., ca. 200 høyde­meter (hm). Deretter 45 sek. drag med 15 sek. pause mellom dragene, i 10 min. Tre serier av dette. Rolig avslutning, 30 min. (300 hm).

2. økt løp: 1t rolig

Tirsdag:

1. økt rando: 1500–2000 hm rolig, ca. 3t.

2. økt: styrke/stabilitet mage, rygg og kne.

Onsdag:

1. økt rando: 1200hm rolig inkl. 5x1 min. drag, ca. 1,5t

2. økt sykkel: 1t rolig + bevegelighetstrening.

Torsdag:

1. økt rando: Oppvarming ca. 25 min. (300 hm), inkl. fem stigningsdrag. 6 drag x 4 min. (pauser 3 min). Rolig avslutning, ca. 45 min. (500 hm).

2. økt skikjøring: Heisbasert skikjøring, ca. 5000 hm.

Fredag:

1. økt løp: 1t rask løping, kupert terreng (mølle dersom glatt ute).

2. økt rando: Felledrill, ca. 30–45 min.

Lørdag:

1. økt rando: Rolig langtur 2500hm, ca. 4t.

2. økt: 20 min. oppvarming (sykkel, løp) samt beveglighets­trening.

Søndag:

1. økt rando: 200hm opp­varming inkl. 3 drag, ca. 15–20 min. Konkurranselik hardøkt, 1700hm. 200 hm rolig avslutning, ca. 30 min.

Oppsummert:

Stigning: Ca. 10.000 høyde­meter.

Tid: Ca.20–22 timer.

*Rando er forkortelsen for randonnée, der man går på ski på feller oppover løyper eller fjellsider og kjører ned etterpå. Sporten har verdenscup og internasjonale mesterskap. Den er også en del av programmet under det kommende Ungdoms-OL i 2020.

Vis mer
Skiltet og postkassen markerer toppen av Togga. Haukøy bruker ofte det populære toppturfjellet under øktene sine. Treningen forbereder henne på alt fra sprinter på fire minutter, rene motbakkerenn, normale konkurranser på halvannen til to timer og lange lagkonkurranser gjennom Alpene. Foto: Gunnar Lier

Lite penger

Randonnée var helt fersk som konkurranseform i Norge da Ola Hovdenak (44) deltok i internasjonale mesterskap i 2006. Idretten var da veletablert i Mellom-Europa.

– Der var sporten allerede godt i gang, og den satte seg i Europa på slutten av 90-tallet. Bredden er blitt mye større siden. Det finnes store klassikere som man kan sammenligne med langrenn her i Norge. De har flere tusen deltagere og blir fulle med en gang, sier Hovdenak, som nylig selv forsøkte å melde seg på den krevende lagkonkurransen Patrouille des Glaciers, uten hell.

Nå sitter Hovdenak i utvalget til idretten i Norges Skiforbund. Virkeligheten er en helt annen enn for de tradisjonelle og langt mer kommersielle skiidrettene, der mange av de beste har millioner i årlige inntekter. Det er heller ikke særlig store penger i denne idretten internasjonalt, forteller Hovdenak.

– Noen lever som proffer vinterstid og har sponsorer, men det er ikke store pengepremier som i Det internasjonale skiforbundet. Så vidt jeg vet, så er det lite penger i sporten. Det virker som det internasjonale forbundet heller ikke har lyst til at det skal bli altfor kommersielt. De har et motto om at det skal være enkelt og greit å komme inn sporten, sier han.

Hovdenak, som bor utenfor Molde, lå selv også rundt 300.000 høydemeter i året da han satset internasjonalt. Fortsatt er kan kjent for å være blant de sprekeste i fjellet både sommer og vinter. Men ensidig vertikal trening bød også på problemer.

– Da jeg trente på det meste, fikk jeg problemer med lårmusklene. Jeg trente nok med for høy intensitet og gikk med for mye melkesyre. Jeg fant ut at jeg måtte holde i gang med en til to flate løpeøkter i uken for å løse opp, ved siden av mye massasje, sier Hovdenak, som av og til legger ut på solide turer i nærområdet med sportens store stjerne Kilian Jornet, som bor i Norge.

Spanjolen er kjent for å utnytte oksygenopptaket på over 90 svært godt, omtrent helt uten å drive vanlig intervalltrening. I vår forberedte han seg på fartsrekord opp Mount Everest. Og da han var i gang i Himalaya, besteg han det 8848 meter høye fjellet to ganger i løpet av en uke. Lange dager i fjellet har utgjort størstedelen av treningen.

– Han har slått amerikanere som har tider ned mot 2.10 på maraton, i fjelløp over tre–fire timer. Men det er nesten umulig å måle prestasjoner i ulike idretter mot hverandre, sier Hovdenak.

Nettopp utøvere som Jornet, med sin evne til å tåle stor høyde etter en oppvekst høyt oppe i Pyreneene, er en av nordmennenes store utfordringer i sporten. Konkurranseløypene kan nå opp i 3000–4000 meter over havet, og på startstreken står en rekke utøvere fra Mellom-Europa som bor på de høydene toppene rundt Sogndalsdalen ligger på og som trener langt høyere.

– Det er klart det er en fordel for dem, men det jevner seg mer ut i løpet av sesongen. Under de siste konkurransene i mars og april er det greit å konkurrere 3000 meter over havet. Men det er alltid tøft når sesongen begynner og de første konkurransene er brutale, sier Haukøy.

Vill kjøring

– Slikt får man ikke i langrennsløypene, sier Malene Blikken Haukøy i det hun stamper skiene i underlaget på toppen.

Milevis med fjelltopper bretter seg ut fra fugleperspektivet på Togga.

– Det er en utrolig stor bonus å komme opp med denne utsikten etter en hardøkt. Da vet du også at det siste du skal gjøre, er å kjøre bånn gass ned til bilen, men det blir kjempekjekt. Det er pudder og flott føre og bare artig. Det er mye bonusopplevelser hele tiden, sier Haukøy.

Konkurransene er derimot preget av villmannskjøring og oppkjørte fjellsider.

– Folk kjører rett ned, og det er mildt sagt tøffe tak. Det har gjerne vært hundre stykker før deg der. Det å trene på vanskelige forhold er veldig viktig, så man ikke får helt sjokk når det er gjennomslag og drittføre, sier Haukøy.

Fellene forsvinner i et drag og pakkes på innsiden av vesten, mens støvlene fortsatt står fast i bindingene. Drillen må gå fort unna, på 10–15 sekunder, for å kalles vellykket.

– Sånn da er vi «good to go», sier Haukøy. (Vilkår)

Sesongstarten i Sogndal har vært uvanlig tidlig og god. Ned fra Togga ligger løssnøen dyp nedover fjellsiden. Foto: Gunnar Lier
Aktiv Alpint topptur Malene Blikken Haukøy Ski Trening Randonnée
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.