Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Årets avis på nett og papir!

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Ulf Rønning har drevet Rønning ski siden 1965. Nå har han overlatt ansvaret til sønnen Jonas Rønning. Her legges et siste oljelag på et par ski. Foto: Gunnar Lier
Ulf Rønning har drevet Rønning ski siden 1965. Nå har han overlatt ansvaret til sønnen Jonas Rønning. Her legges et siste oljelag på et par ski. Foto: Gunnar Lier les mer

Skisport

Kjemper for å bevare tresmaken i bransjen

Rønning-familien står alene igjen etter at den store norske treskiproduksjonen gikk over ende på 70-tallet. Men flere mindre selskaper blåser nå nytt liv i den norske skibransjen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Treskifabrikken på Skotterud åpner dørene til en historisk skiproduksjon. Men mellom rader av skitupper gjør to generasjoner Rønning det klart at både skiene deres og bruksområdene tilhører nåtiden.

– Det er litt spesielt og man føler på et visst ansvar for ikke å rote det til. Går det ikke an å produsere i Norge og få et noenlunde levebrød av det, så er det bedre at man slutter. Vi skal aldri flagge ut denne produksjonen. Enten så foregår den her eller så foregår den ikke i det hele tatt, sier Ulf Rønning (72).

Treskimaker Ulf Rønning har overlatt ansvaret for Rønning Ski til sin sønn Jonas Rønning. Her er de i verkstedet som har laget tusenvis av ski siden oppstarten midt på 30-tallet. Foto: Gunnar Lier

Det lages heltreski og tilbys skimakerkurs i Valdres, men 80 år etter starten er Rønningen Treski alene igjen blant treskiprodusentene som på 30-tallet var beregnet til rundt hundre i Norge.

Staker ut fremtiden

37 år etter at Magne Myrmo ble siste verdensmester på treski i 1974, gikk iren Rory Morrish på den smaleste skitypen de har laget, under Ski-VM i Holmenkollen i 2011. Men ellers har de nyproduserte skiene og den gammeldagse skigåingen lite å gjøre med verdenscuplangrenn, påpeker Ulf Rønning. Derimot har både drevne telemarkkjørere og ekspedisjonsfolk hatt treskiene som del av sitt utstyr.

Rønning Treski, årsresultat 2016 (i MNOK) 2016 2015 Endring
Omsetning 0,2 0,4 -50%
Driftsresultat (ebit) - -0,1 -%
Resultat før skatt - -0,1 -%

– Vi er litt usikre på retningen vi skal ta dette og hvordan vi skal være fremover. Vi har ikke landet på det, om vi skal være smalere eller enda mer eksklusive. Men vi skal være med videre fremover, sier sønnen Jonas Rønning.

Ulf Rønning tråkker opp oljetrykket i den hydrauliske skipressen som ble kjøpt inn midt på 60-tallet. Den er fortsatt en viktig del av prosessen og har bare fått byttet noen pakninger og hydraulikkolje i løpet av alle disse årene. – Det er jo det eneste spesielle utstyret vi har, ellers er det vanlig snekkerutstyr, sier sønnen Jonas Rønning. Foto: Gunnar Lier
Trematerialet bestilles ferdig tørket og alt må ha samme fuktighet. Materialene Rønning bruker har åtte prosent fuktighet, noe som er svært tørt. Foto: Gunnar Lier

– I 1965 var vi 25–26 skiprodusenter i Norge. Av de merkene så er det vel egentlig bare Åsnes, Madshus og oss som eksisterer den i dag, sier Ulf Rønning.

En over 80 år lang historie har gitt en lang rekke skimodeller opp gjennom årene. De smaleste skiene de har laget ble gått med under Ski-VM i Holmenkollen i 2011 av en irsk løper. Foto: Gunnar Lier

Slik lages treski

  • Trematerialet (både bjørk, hickory og ask) må alle ha samme fuktighet. Rønning Treski bruker materialer med åtte prosent fuktighet.
  • Fuktigheten påvirker dimensjonene på treverket. Har ikke trematerialene samme fuktighetsprosent før man begynner å lime og sette sammen skiene, blir det spenninger i skien og det er ikke bra.
  • Normale ski består i dag av i overkant av 30 forskjellige trebiter - fra 20 biter på de minste barneskiene til 50 biter på de bredeste skiene.
  • Man splitter materialene med en splittsag ned til skiver som er 3 millimeter tykke. Kjernen er noe tykkere.
  • Ferdig tørkede materialer høvles ned til en glatt og fin overflate. Man bygger opp kjernen slik at den er tykkere på midten enn på frem- og bakende.
  • Såle og dekklag limes sammen i en hydraulisk presse.
  • Former innsvinget på skiene. De er smalere på midten og bredere fremover.
  • Det lages rand under skiene og deretter starter finsliping og avslutningen.
  • Nærmere 25 forskjellige prosesser utføres på hver enkelt ski.
  • I snitt har Ulf Rønning laget ett par ski hver dag, men en viss grad av serieproduksjon har funnet sted slik at 30–40 par kunne bli ferdig omtrent samtidig.
Vis mer

Åsnes har vært med i flere oppkjøpsrunder de siste årene og sluttet med treski på midten av 90-tallet. Madshus havnet i utenlandsk eierskap allerede i 1988, men har fortsatt med solid satsing på fabrikken på Biri.

Rønning forklarer hvordan nye materialer og produksjonskostnader spente bena vekk under de aller fleste i norsk skibransje, etter at han overtok fabrikken på siste halvdel av 60-tallet.

– Det å kjøpe en form til støping av en ny skimodell kostet på den tiden cirka det samme som en folkevogn. Det var noen som kjøpte 15–20 slike former og de finnes ikke i dag, sier Rønning, som bestemte seg for at han skulle fortsette med treski selv om andre gikk over til nye materialer

Rønning fastslår at en god dose stahet har sørget for at skimerket deres har overlevd tøffe tider.

– Det ble min jobb å si opp ansatte i tur og orden. Den siste sa jeg opp i 1972. Frem til og med 2002 jobbet jeg alene her, sier Rønning.

90 aksjonærer

Det er imidlertid økningen i topptur- og frikjøringsmarkedet de siste årene som har gitt levebrød for flere norske skimerker igjen. Stereo, SGN og Moonlight er alle nyere merker som kjemper med de store skimerkene om plass i butikkene.

– Det er ikke noen grunn til at de største aktørene skal ha så store markedsandeler. De lager ikke nødvendigvis noe bedre ski. Vi mener det absolutt er rom for små merker, sier Tore Frimanslund som var en av gründerne bak skimerket SGN i Sogndal, som ble startet opp i 2012.

Siden har skimerket bygd seg opp til å selge 1000 par ski og ha åtte ulike modeller, i en bransje der merker som K2, Salomon og Atomic er blant de virkelig store.

SGN Skis, årsresultat 2016 (i MNOK) 2016 2015 Endring
Omsetning 2,9 1,8 61,1%
Driftsresultat (ebit) -0,5 -0,9 -%
Resultat før skatt -0,6 -1 -%

I likhet med de andre nye norske merkene produserer SGN skiene i Sverige.

– Under de største er det mange mellomstore merker som 4FRNT og Black Crow. Det er der har vi lyst til å være. Vi tror det er rom for en norsk aktør i det sjiktet, for Norge er et stort marked. Det er en inngrodd del av folkesjelen og vi kan dette, sier Frimanslund.

Svenske Ida Hellmark var svært entusiastisk overfor Erling Grøstad, daglig leder i SGN Skis, da hun leverte tilbake skiene hun hadde prøvd under den årlige skitesthelgen i Hemsedal i starten av desember. Foto: Gunnar Lier

Ved siden av å ha fungert som styreleder i skiselskapet holder han på med doktorgrad om finansiering av gründerbedrifter ved høgskolen på Vestlandet.

Norske skimerker

  • Madshus (langrenn): Amerikanske K2 ble eier i 1988. I 2017 ble selskapet solgt til investeringsselskapet Kohlberg & Company. Satsingen på fabrikkene på Biri og i Kina fortsetter som før. Selger rundt 170.000 skipar.
  • Åsnes (fjellski): Startet opp i 1922. Hovedsete på Voss. Familieselskapet gikk konkurs i 1998, men ble startet opp igjen av lokale investorer. Active Brands kjøpte opp selskapet i 2010. Er nå eid av FSN Capital, som kjøpte opp hele Active Brands' portefølje. Produserer over 95.000 par ski årlig.
  • SGN Skis (topptur): Skimerke fra Sogndal. De første skiene laget i 2008, stor produksjon fra 2012. Skiene produseres i Åre og i Kina.
  • Stereo (topptur): Etablert i 2008. Første norske alpine skimerket i butikkene. Kontorer i Oslo. Omsetning i 2016: to millioner kroner.
  • Evi (topptur): Skimaker Endre Hals produserer de håndlagede skiene i Oppdal. Omsetning i 2016: to millioner kroner.
  • Moonlight Mountain Gear (topptur): Fra Kvænangen i Troms. Produserer også bindinger og hodelykter. Omsetning i 2016: 1,9 millioner kroner.
Vis mer

Tidligere i år hentet skiselskapet inn 3,5 millioner kroner på halvannen uke ved hjelp av folkefinansiering. Nå har det rundt 90 aksjonærer i ryggen og har G-sport og Intersport som største kunder. Frimanslund forteller at en vekst til mellom 3000 og 5000 solgte skipar i året er målet, men at slik vekst koster svært mye og at starten har handlet om underskudd.

Jens-Martin Johnsrud i Oslo-baserte Stereo Skis lager alpinski.

– Det er blitt en renessanse for hele den norske skikulturen på produksjonssiden som lå nede siden 70-tallet. Da gikk man over til kompositt og det var noe man i utgangspunktet ikke kunne i Norge. Kompetansen flyttet ut og det er den kompetansen vi prøver å hente litt inn igjen, sier Frimanslund som første gang laget sin egen ski for ti år siden.

Tredobling i desember

Oslo-baserte Stereo Skis var først ute blant de nye norske alpinmerkene da de første skiene deres kom i salg i 2011. Jens-Martin Johnsrud, som studerte produktvikling på NTNU, begynte egentlig med såkalte «wakeski» til vannsport. Men gikk deretter også i gang med skiproduksjon.

– Da jeg spurte om tips og råd fra det man kan kalle bransjeeksperter var mange negative og sa at det å lage et norsk skimerke ikke kom til å gå og at vi ikke hadde en sjanse, sier Johnsrud. Han legger til at mentaliteten til gründervirksomhet har utviklet seg veldig i Norge de siste årene.

– Vi gikk så vidt i pluss i 2016, men det er først i 2017 vi har fått fart på salget. I desember solgte vi tre ganger så mye ski som i desember året før, sier Johnsrud.

Han forteller at de solgte 700–800 par ski i 2017. En tredjedel av salget kom under årets siste måned. Han mener det er et potensiale for å selge 5000-10.000 par ski på verdensbasis og at det da vil bli bra forretning.

– Vi må øke salget betydelig, men det begynner å gå i riktig retning selv om det er små tall. Det har tatt en del år å bygge fundamentet som man kan kapitalisere på. Der vi er nå føler jeg ikke det er produktene det står på, sier Johnsrud som blant annet utviklet en alpinbakkeski i samarbeid med tidligere toppalpinister som Ole Kristian Furuseth.

Han mener designet de er alene om, med et norsk flagg i skituppen, har hatt en større effekt enn det man trodde. Nå har de distribusjonsavtaler i Frankrike, Russland og Japan og selger direkte til flere andre land.

Markedssjef Bård Basberg (til venstre) og gründer og styreleder Tore Frimanslund i SGN Skis med et skipar i kontorfellesskapet som huser flere gründerbedrifter i fotballstadion til Sogndal. Foto: Gunnar Lier

– Jeg tror det er et sammensatt bilde som gjør at norske skimerker er i vinden. Det er vekst i bransjen, folk er oppmerksomme på mindre merker og det er blitt en endring i markedet. Norske klesmerker har gjort det bra lenge og folk har vært lojale mot dem. Det er ingen grunn til at de ikke skal være det med norske skimerker, sier Johnsrud som mener folk har tiltro til at nordmenn skal klare å lage gode ski.

Stereo Skis, årsresultat 2016 (i MNOK) 2016 2015 Endring
Omsetning 2 1,3 53,8%
Driftsresultat (ebit) 0,5 -1,2 -%
Resultat før skatt 0,1 -1,5 -%

Tøffe vintre

Det er først og fremst jegere, småbarnsforeldre og nostalgikere, som trekker mot Rønning-skiene i dag. Men også den tidligere spanske kongen Juan Carlos skaffet seg etter tusenårsskiftet ski fra fabrikken. Snø på bakken kan kjapt bety 10–15 solgte par på noen dager. Men i takt med fallende dybder av natursnø går salget ned.

I 2016 omsatte Rønning Treski as for 186.000 kroner, som var nesten en halvering fra 2015.

Ulf Rønning tar frem den eldste skimodellen som med sikkerhet er solgt fra fabrikken på siste halvdel av 30-tallet, da faren startet opp Rønning-merket. På bildet på veggen er Ulfs mor på skitur på samme type ski. Foto: Gunnar Lier
Moonlight Mountain Gear, årsresultat 2016 (i MNOK) 2016 2015 Endring
Omsetning 1,9 3 -36,7%
Driftsresultat (ebit) -1,3 -0,2 -%
Resultat før skatt -1,5 -0,3 -%

– I år ser det litt bedre ut, men i fjor var det en helt forferdelig vinter. Det merker vi, sier sier Jonas Rønning når DN møter ham i desember.

– Men dette er litt opp til oss selv også. Vi kan satse mer på salg. Det finnes markeder, men vi kan bli tydeligere på hva som er markedet for skiene. Det er vel bare vi igjen i landet som har den historien med kun treski og at vi har holdt oss til det sære, sier han.(Vilkår)

Aktiv Langrenn Alpint Vintersport Ski Sportsbransjen Skisport
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.