Skal beholde smarte hoder

– Ser det rart ut? spør Simon Flack og smiler, mens alle rundt ham ler.

Han står midt i Stormen bibliotek i Bodø med noen store, svarte briller på. Det ser ut som han trykker på noe i luften foran seg med pekefingeren. Simon Flack er prosjektleder for digitalisering i teknisk avdeling i Bodø, og han er synlig begeistret over det splitter nye verktøyet han har rundt hodet.

– Hva skjer inni der nå?

– Jeg ser en skjerm som forteller meg hva jeg skal gjøre. Så bruker jeg fingrene istedenfor mus.

– Klarer du å forklare hvordan den virker?

– Den skaper en illusjon. Det er en dataskjerm som er gjennomsiktig, som er mellom meg og resten av verden. Et 3D-bilde tegnes på glasset, så det virker som det er ute i rommet. Det skaper et hologram.

Verdens smarteste by

Det er store ting på gang i Bodø. Når dagens flyplass flyttes om noen få år, frigjøres mye plass. Byen skal bli dobbel så stor i areal, og en helt ny bydel skal bygges. Marianne BAHR Simonsen er prosjektleder for Smart Bodø, og er opptatt av at de må bygge for fremtiden.

– For oss handler det om å tenke byutvikling og tjenester til innbyggerne på en helt ny måte. Vi tar inn over oss de samfunnsutfordringene vi vil møte fremover, som for eksempel eldrebølgen. I tillegg ønsker vi å ta vår del av ansvaret i forbindelse med det grønne skiftet. Alle våre fremtidige løsninger skal ha grønt fokus og være miljøvennlige og bærekraftige.

Hun har ikke beskjedne målsetninger for fremtiden.

– Visjonen om verdens smarteste by er der, så må innbyggerne få lov til å være med og bestemme hva det er for oss. Derfor skal de kunne få komme hit til vårt bylaboratorium her i biblioteket, bruke disse verktøyene og bli med på denne reisen fremover.

Involvere for å engasjere

I bylaboratoriet skal en Hololens være tilgjengelig for alle. Målet er å involvere innbyggerne mer i byplanleggingen.

– Du kan for eksempel se hvordan et bygg blir seende ut før du bygger det. Du kan gå inn i en bygning, gå rundt den, du kan se på en teknisk tegning i 3D sammen med flere andre som ser på akkurat det samme hologrammet. Flere kan se på og gå inn i det samme bygget sammen, forklarer Flack.

Han mener det er viktig å huske på at det er neste generasjon som skal bo i den byen de planlegger i dag.

– Det er jo ingen tenåring som vil lese en reguleringsplan. Men hvis de kan komme til biblioteket her, ta på noen briller og se på den nye flyplassen eller på skolen deres som skal bygges, kan de få en mening om hvordan det skal være. Målet er å involvere samfunnet mer, få bedre demokratiske prosesser rundt hva som bygges.

Attraktiv for ungdommen

Rundt et av bordene i biblioteket sitter fire unge journaliststudenter. Foran dem ligger oppslåtte bøker og markeringspenner. Det lukter klementin. Eksamen er rett rundt hjørnet.

– Ser du noe inni der? spør Flack. Han har akkurat gitt studentene et velkomment avbrekk i eksamenslesingen, og lånt Hololensen bort til 20 år gamle Thale Remen.

– Ja, svarer Thale og ler.

– Det skal ligge et romskip her en plass, ser du det? spør Simon og peker på noe i løse luften foran henne.

– Ja, der ja! sier Thale og ler igjen.

Simonsen forteller studentene om hvilke planer de har for fremtidens Bodø, og at de nå snart skal kunne bruke Hololens til å se byens planer i 3D her, i biblioteket hvor de nå sitter. Thale innrømmer at hun aldri har lest en reguleringsplan, og tror det blir lettere å engasjere seg i byplanleggingen med den nye teknologien tilgjengelig.

– Det er jo bra at man kan se det før det blir noe av. Da kan man bedre tenke seg til hvordan det kan bli. Det er jo ganske kult, sier hun.

Bærekraftig

– For oss er digitaliseringen kun et verktøy for å oppnå gode, bærekraftige byer fremover, understreker Simonsen. Da trenger de å beholde de smarte hodene i nord.

– Vi i Bodø sliter jo også med at vi mister ungdommen, de flytter når de skal studere, og mange kommer ikke hjem igjen. Dette er også tiltak for å gjøre oss attraktiv som by, en motor i nord og en by hvor folk har lyst å bygge og bo fremover, sier hun.

– Byen vi bygger nå er ikke for oss, den er jo for barna. Det er veldig viktig at de får noe å si, og da må vi finne en måte å engasjere dem på deres premisser. Da får vi forhåpentlig tatt de riktige beslutningene, avslutter Flack.