– Vi presset 17 års arbeid inn på to uker … Det var helt vilt

– Vi skjønte tidlig at dette kom til å bli litt cowboy.

Filmprodusent Ove Heiborg sitter i kjelleren til animasjonsstudioet Qvisten i Oslo og prøver å oppsummere studioets mest intense arbeidsperiode.

– Vi takket ja til å lage fullengders kinofilm av barnesuksessen «Elias og Storegaps hemmelighet», men det lå i kortene allerede fra starten at produksjonen ville by på tekniske utfordringer.

Nå går filmen på kinoer over hele landet, men få vet at for noen måneder siden hang kinopremieren i en tynn tråd.

Qvistens it-sjef oier seg når han skal forklare:

– Hvor skal jeg begynne?

Vanligvis har filmskaperne tidsrammer på flere år for én produksjon av denne størrelsen.

– Nå hadde vi kun ett knapt år, sier it-sjef Alexander Rydberg.

– I tillegg skulle vi gjøre noe vi aldri har gjort før.

Skaper liv

Qvisten Animation holder til i en skarlagensrød bygård i Oslo sentrum, og huser Norges tyngste miljø innenfor animasjonsfilm. I en labyrint av kott og knirkete avlukker, sitter animatører, filmfolk og dukkemakere omgitt av hodeskaller og dyrefigurer. Her skapes anerkjente animasjons-suksesser som «Dyrene i hakkebakkeskogen», «Knerten», og «Herfra til Flåklypa».

– Alle som jobber her har en lidenskap for håndverket. Noen kommer ekstremt skolerte, andre har sittet hjemme og dyrket frem et talent.

Animasjonsstudioet har over 500 produksjoner bak seg.

– Noen ganger henter vi historier fra en gammel bok, andre ganger lages ting fra bunnen. Vi finner stilen, designet og velger teknikken. Flåklypa funker best med klassisk stop-motion, mens Elias kler 3D-uttrykket mye bedre, forklarer Ove.

Stop-motion er en animasjonsfilmteknikk hvor du fotograferer og flytter på gjenstander for å skape en bevegelse og liv når bildene etterpå vises som sammenhengende film.

17 års ventetid

Hovedutfordringene med «Elias» var kombinasjonen av dårlig tid, avansert vannsimulering og såkalt rendring av bildene. Vann ser levende og lekkert ut på lerretet, men for datamaskiner er det ekstremt krevende å kalkulere bevegelsene mellom alle datapunktene og skape et bilde, en prosess som kalles vannsimulering.

– På den tyngste vannsimuleringen hadde vi 400 millioner punkter per bilde, som alle måtte kalkulere sin posisjon i forhold til de andre punktene på skjermen, sier render- og simulerings-ansvarlig Raymond.

For å lage film trengs 24 bilder – per sekund. Det tok oss én time å rendre ett bilde, forklarer it-sjef Alexander.

– Vi ende opp med rundt 150.000 bilder som skulle rendres, og hvert av dem ville ta en time å produsere.

Litt kjapp hoderegning gjorde at Qvistens IT-sjef så konturene av et problem:

– Det ville ta oss 17 år å ferdigstille filmen.

Hemmelig prosjekt

På dette tidspunktet er det kun noen få måneder igjen til norgespremieren. Lanseringen er allerede i full gang.

– Vi hadde aldri klart det med den datakraften eller lagringskapasiteten vi har her på huset. Hverken fysisk eller økonomisk. Maskinene tar jo plass. Vi hadde trengt hundrevis.

– Det var sent, jeg satt hjemme i pappaperm og var stresset. 17 års rendertid er ikke noe man spøker med.

– Det var helt krise. Barn kommer til å gråte om filmen ikke blir ferdig i tide. Vi måtte rett og slett øke kapasiteten noe voldsomt.

Alexander begynner å sjekke priser på skytjenester.

– Jeg ringte en venn som sa han hadde en kontakt i Microsoft, og dagen etter ble jeg oppringt med tilbud om å teste ut en helt ny tjeneste som ville gi oss tilgang til hundrevis av kraftige maskiner – samtidig.

Tjenesten heter Azure Batch, og er en del av Microsofts plattform for skybaserte tjenester. Kunder som trenger en skikkelig data-crunch kan gjøre ekstremt tunge regneoperasjoner – uten å gå til innkjøp av kostbar hardware.

– Jeg kjente egentlig ikke til Azure fra før av, men var jo klar over at det finnes skytjenester som har profilert seg i vår bransje. Azure viste seg å være veldig intuitivt, og alt gikk lett å sette opp. Noen dager senere startet jeg 200 kraftige datamaskiner med et tastetrykk.

– Da fikk vi rendertiden vår ned fra 17 år, til et par uker.

Drømmer om Kiss

Produksjonen ble skalert opp til 10.000 bilder om dagen, og med et nødskrik får Qvisten levert «Elias» til premiere.

– Nå, etter at galskapen er over, ser jeg tydelig hva slags kapasiteter som finnes. Både hos våre egne folk, og i den tekniske delen av produksjonen.

Verdifull erfaring fra Elias tas med videre med i nye Qvisten-produksjoner. Neste år skal barnefavoritten «Kutoppen» ut på kino.

– Og om to år er vi ferdige med den nye filmen om Kaptein Sabeltann. Der er det mange vannscener, og vi har beregnet at vi ligger an til 60 års rendertid – men da stiller vi forberedt. Med Azure skviser vi crunchen ned til noen uker, sier produksjonsleder Arnfinn.

– Alt vi trenger nå er masse flinke folk, så det er bare å ringe, sier Ove.

Barnefilmer og animasjonsserier produseres fortløpende, men om Qvisten-sjef Ove Heiborg får velge sitt drømmeprosjekt, havner han i de voksnes verden:

– Det må være å lage musikkvideo for Kiss.