Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

ANNONSØRINNHOLD

Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio. Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.

Fyrer løs med sensor i pipa

I Vestfold omgjøres informasjon om sot til kommunalt gull med skytjenesten Azure.

I Vestfold omgjøres informasjon om sot til kommunalt gull med skytjenesten Azure.

Hvor nedsotet var pipen? Litt, middels, mye? Grønt, gult, rødt? Er ildstedet gammelt? Brenner det rent? Hvordan er huset bygget? Hvor gamle er husets beboere?

Jan Espeseth, leder i feieseksjonen i Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) går gjennom informasjonen han er ute etter når han er ute på pipeinspeksjon. Noe har de registrert i årevis, noe er nytt. Svarene er nå lagt inn i en omfattende risikoanalyse. Målet er å senke faren for pipebrann og brann.

– Før lot vi beboerne være borte når vi skulle utføre feiing. Det gjør vi ikke lenger. Det er så mye mer enn bare sotet i pipen som er av betydning, sier han.

Vet hvor soten sitter

Nå feies ikke hvert hus i hver gate i rekkefølge lenger. Hus der det kosefyres noen ganger hver vinter, får besøk en gang i tiåret, mens gamle hus med vedfyring som hovedoppvarming får besøk hvert år. En slik endring kan gjøres fordi kommunene vet en hel del om både hus og beboere, og fordi de nå har analyseverktøy fra Norkart som forteller dem hvor det er behov.

Administrerende direktør Bent Brugård i Norkart. Foto: Privat
– Vi bruker skyløsningen Azure fra Microsoft til tjenestene våre. Det gir kommunene tilgang på datasystemer, kunstig intelligens, datakraft og hastighet som ikke var tilgjengelig for bare ett år siden. Det har gitt kvantesprang i kommunene, sier administrerende direktør Bent Brugård i Norkart.

Effekten av omleggingen i kommunenes feie- og tilsynsrutiner er at man har frigjort ressurser til andre ting. Noe går til brannforebygging og opplæring i riktig fyring, og feierne er ikke i tvil om at det er det som skal til.

– De objektive risikoanalysene øker kvaliteten på vårt arbeid, samtidig som man sparer penger. Der det trengs, er vi oftere enn før og i tillegg kan vi drive med ren opplæring, tilsyn og veiledning. Vi spisser brannforebyggingen, sier Espeseth.

I området han har ansvaret for, er det 120.000 innbyggere og 40.000 boliger som skal kontrolleres. For to år siden feide de 16.000 skorsteiner. I år har de feid 2000. Resten av midlene i feiervesenet brukes til tilsyn med fyringsanlegg.

Vil redde velferdsstaten

Norkart startet slik navnet antyder som et kartselskap og leverer i dag karttjenestene du bruker på for eksempel Finn.no. Selskapet består av 160 erfarne ingeniører som utvikler stadig nye løsninger for forenkling i kommunene basert på kartdata, kommunaltekniske data og nye teknologiske muligheter i Microsofts plattform. Målet selskapet jobber mot er intet mindre enn å redde velferdsstaten gjennom mest mulig selvbetjening og automatisering av norske kommuner.

– Dette handler om å gi kommunene handlingsrom til å utføre de viktige oppgavene i samfunnet. Vi har ikke råd til å ikke gjøre disse tiltakene i kommunene. Når inntektene fra oljevirksomheten faller etter 2030 må vi ha fått på plass en velferdsstat som koster mindre å drive, sier Brugård.

Uansett hvilken kommunal tjeneste det er snakk om, er målet å kartlegge brukerens behov – enten det er renovasjon, feiing eller byggesaksbehandling.

– Vi kan sette sensorer i pipen og søppelkassene, og vi kan automatisere bestillinger av dokumenter og forespørsler fra innbyggerne.  

Samtidig som det sparer arbeidskraft for kommunene, oppleves det som en bedre tjeneste for innbyggerne. Mens de før måtte vente i telefonen, snakke med en kundebehandler, vente på responsen i posten, kan alt løses automatisert ved et klikk.

Fjerner papirlappene

– Man trenger de kommunalt ansatte i andre jobber enn å ta telefoner eller lete etter dokumenter i et arkiv for så å kopiere dem og sende dem ut, sier Brugård.

I de aller fleste kommuner kommer fortsatt beskjeden fra feieren på en papirlapp i postkassen og tømmekalenderen for renovasjon er et papp-ark. For de ansatte i feie- og tilsynstjenesten i Vestfoldskommunene skjer all registrering og all informasjonsutveksling via telefonen. Papirskjemaene er borte og det samme er behovet for å dra inn på kontoret for å få ny informasjon.

– Det er helt essensielt å få de ansatte med seg. Det er et poeng i seg selv å gi de ansatte bedre verktøy og skape motivasjon.

 

Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen og journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio, som tilbyr innholdsmarkedsføring, rådgivning og kommersielle innholdstjenester.

Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.