Torstein Sole-Gärtner ser frem til batterifabrikken i Trondheim er ferdig til våren. - Dette er noe vi satser skikkelig på, sier lederen for Siemens sin teknologiutviklingsavdeling for Offshore og Marine. Foto: Anita Arntzen les mer

Dytter teknologifronten globalt

I en kjeller i Trondheim jobber noen av verdens smarteste ingeniører. Teknologien de utvikler her er etterspurt i både Asia og USA, og det meste er topphemmelig.

I en kjeller i Trondheim jobber noen av verdens smarteste ingeniører. Teknologien de utvikler her er etterspurt i både Asia og USA, og det meste er topphemmelig.

– Det som skjer her inne er så hemmelig at ikke engang jeg har adgang, sier Torstein Sole-Gärtner, leder for Siemens’ teknologiutviklingsavdeling for offshore og marine. Han banker på en dør. Venter. Døren blir lukket opp, ut kommer et smilende ansikt.

– Det er deg, ja! Du får komme inn, da, sier ingeniør Marte Elisabeth Bakken Skjønsfjell, og tar et skritt tilbake.

I Trondheim holder Siemens på å etablere en helt ny batterifabrikk for det maritime markedet. Alt skal være klart før sommeren. I et rom uten vindu jobber Skjønsfjell med å teste ut banebrytende batterisystemer.

– Nå sjekker jeg at måleresultatene er som forventet. Det er mye praktisk testing som skal til for å finne ut hvor bra disse tingene er, forklarer Skjønsfjell mens hun holder et skarpt øye med batteripakkene foran seg.

– Det vi gjør har vi ikke gjort før, så for oss er det veldig nyskapende, sier ingeniør Marte Elisabeth Bakken Skjønsfjell. Her tester hun om batterisystemene hun har vært med på å utvikle fungerer i et kraftsystem som er identisk med kraftsystemet man finner på et skip.
– Det vi gjør har vi ikke gjort før, så for oss er det veldig nyskapende, sier ingeniør Marte Elisabeth Bakken Skjønsfjell. Her tester hun om batterisystemene hun har vært med på å utvikle fungerer i et kraftsystem som er identisk med kraftsystemet man finner på et skip. Foto: Anita Arntzen

Ledende globalt

Norge er allerede kjent for å ha sterk kompetanse innenfor offshore og marine. Det som utvikles her, bak en godt låst dør i Trondheim, eksporteres både til Asia og USA.

– Vi dytter teknologifronten med det vi gjør her, sier Sole-Gärtner, og legger til:

– Her inne får dere ikke ta bilder. Vi er jo egentlig litt naive når det kommer til industrispionasje her i Norge. Vi må ikke bli helt paranoide heller, men det foregår mye man aldri skulle trodd, altså. Vi bruker mye penger og ressurser på å utvikle dette, og vi vil jo nødig at noen andre skal få snappe den teknologien vi nå utvikler, rett foran nesen på oss.

Her er spaker og knapper som på et ekte skip. I kjelleren i Trondheim kan mannskap få opplæring i hvordan de skal betjene de elektriske fartøyene.
Her er spaker og knapper som på et ekte skip. I kjelleren i Trondheim kan mannskap få opplæring i hvordan de skal betjene de elektriske fartøyene. Foto: Anita Arntzen

Siemens har allerede levert kraftsystemer med batterier til ferger og andre fartøy en god stund. Undersøkelser viser at elektrifiseringen av maritime fartøy er både kostnadsbesparende og miljøvennlig. Nå jobber de også med å lage gode ladesystemer for batteriene, og for å utvikle teknologien til bruk i offshore.

– Vi ser at det gir veldig store utslippsbesparelser. I tillegg gir det store besparelser i drivstoff og drift. Vi har sterk tro på at dette blir enda viktigere fremover, så vi satser skikkelig på det, sier Sole-Gärtner.

Skip i kjelleren

- Jeg har hele tiden fått lov til å utvikle meg og fylle på ryggsekken med nye ting jeg lærer, sier Lars Barstad, som har jobbet med teknologiutvikling i Siemens siden 1985.
- Jeg har hele tiden fått lov til å utvikle meg og fylle på ryggsekken med nye ting jeg lærer, sier Lars Barstad, som har jobbet med teknologiutvikling i Siemens siden 1985. Foto: Anita Arntzen

Bak flere låste dører og ned i en kjeller ligger et unikt laboratorium - et kraftsystem som er identisk med kraftsystemet på et skip. Lars Barstad, fagsjef for fremdriftssystemer for skip, ønsker velkommen. Det første han gjør, er å vise hvor den store, røde knappen er. Det er ikke ufarlig med så mye elektrisitet på én gang.

– Hvis det skulle skje noe, så har vi en nødstoppknapp her, og den kobler ut absolutt alt. Og nødutganger er tydelig merket, sier Barstad, og nikker med hodet mot dørene foran og bak i rommet.

– Dette anlegget kunne vi flyttet rett inn i et offshoreskip sånn som det står nå. Det vi har inni skaprekkene her er identisk med de komplette hovedforsyningene om bord på en båt, forklarer han.

Lars Barstad viser oss hvordan man starter opp et elektrisk supplyskip.
Lars Barstad viser oss hvordan man starter opp et elektrisk supplyskip. Foto: Anita Arntzen

Problemløserne

Etter at Skjønsfjell har testet batterisystemene separat, tar hun dem med hit for å finne ut hvordan de fungerer når alt er koblet sammen.

– Her tester jeg feilscenarier og er rett og slett litt slem med systemet. Hvis det funker her, så funker det i virkeligheten. Det er planen, sier hun.

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Alle tenkelige feil og problemstillinger skal utforskes og løses for å være sikker på at sluttproduktet blir bra.

– Det er jo når man får problemer det begynner å bli gøy! sier Øystein Buanes. Han er utviklingsingeniør for omformerstyring, og får stjerner i øynene når ting ikke virker.

– Det er jo det som er utfordrende. Det er moro å få lov til å løse disse problemene. Jeg får et ordentlig belønningskick i hodet når jeg får løst et problem, sier han.

Kreativ boltreplass

– Nå kjører vi båt. Full fart! sier Barstad, legger høyre hånd på en spake og skyver den oppover.

– Her har jeg gass-spaken, så vrir jeg rattet, og kan leke meg med å styre båten hele veien rundt.

Foto: Anita Arntzen

Barstad viser og forklarer. Laboratoriet blir ikke bare brukt til testing, men også til opplæring av mannskap. De som vanligvis står på en bro og styrer skip får teste ut systemet her, uten å risikere å kjøre på grunn.

– Her lærer mannskapene det de trenger for å betjene utstyret, og for å kunne drive enkelt vedlikehold. Alt er i fullskala, forklarer Barstad ivrig, mens han skyver spaken enda litt lenger opp. Han har jobbet 32 år i Siemens. Mye har forandret seg siden han begynte på 80-tallet.

– Det er ganske artig å se utviklingen fra vi holdt på med analogteknikk den gangen jeg var ung. Nå er jo alt mulig koblet opp til pc-en. Det er veldig artig å ha fått være med på den reisen, sier han.

– Det er kanskje feil å kalle dette en lekegrind, men for ingeniører som er glad i å utvikle og prøve nye ting, så er dette et sted hvor man kan få prøvd ut ideer i stor skala, sier Sole-Gärtner.

Siemens har flyttet deler av forskningsavdelingen sin til Trondheim.
Siemens har flyttet deler av forskningsavdelingen sin til Trondheim. Foto: Anita Arntzen

Grønn fremtid

Men det handler ikke bare om teknologi for teknologiens del. Visjonen er å utvikle systemer som har en reell positiv innvirkning på samfunn og miljø.

- Det er jo for å spare CO2-utslipp og for å lage en grønnere industri. Vi har jo bevist i flere år at dette har en positiv effekt for skipsfart, men vi har også planer om å ta denne teknologien inn i olje- og gassnæringen, oljeplattformer og liknende. Der er det et kjempestort potensial, sier Sole-Gärtner.

– Man får ikke akkurat dårlig samvittighet av å ha denne jobben, sier Skjønsfjell der hun sitter og følger med på batterisystemet som snart skal hjelpe en elektrisk ferge med å komme seg over Trondheimsfjorden. For henne er det en sterk motivasjon at det hun lager blir til noe nyttig og konkret.

– Det jeg sitter og lager på pulten min skal faktisk brukes et ordentlig sted. Det er veldig morsomt. Det blir stas når dette skal brukes på båt!

Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen og journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio, som tilbyr innholdsmarkedsføring, rådgivning og kommersielle innholdstjenester.

Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.