Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

ANNONSØRINNHOLD

Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio. Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.
Når barna er levert på SFO, hiver ingeniør Hans Erik Raustein seg i bilen for å dra på kontoret. Samtidig våkner husets elektroniske hjerne og begynner å analysere omgivelsene. Alle foto: Fredrik Harper les mer

– Jeg er lat. Det er kanskje min beste nerdekvalitet

Møt lego-entusiasten som ble kybernetikkingeniør — og som nå visualiserer fremtiden.

Møt lego-entusiasten som ble kybernetikkingeniør — og som nå visualiserer fremtiden.

– Poenget mitt er at jeg gjør ingenting

Hans Erik Raustein byr på morgenkaffe og peker rundt i stuen hjemme i det gule rekkehuset på Ålgård utenfor Sandnes. I gaten utenfor er nabolaget i ferd med å våkne til liv.

– Altså, jeg skrur riktignok på lyset når jeg står opp, men ellers går det meste her av seg selv.

– Huff, her ser det ikke ut, sier Hans Erik Raustein fra «kontrollrommet» hjemme i rekkehuset på Ålgård. Herfra kan ingeniøren styre komponentene i sitt eget smarthus.

Når Hans Erik om noen minutter skal stresse avgårde til jobb, setter han seg inn i sin elektriske BMW i3 og suser de knappe nitten kilometerne inn til Siemens-kontoret på Forus. Samtidig begynner rekkehuset hjemme på Ålgård å leve sitt eget liv.

– Ser du den klumpen borte ved stikkontakten der? Den logger temperaturen hvert kvarter. Jeg har flere slike sensorer rundt omkring, det er billige greier som du finner på Clas Ohlson, men fungerer fint til denne bruken.

Småbarnspappaen og ingeniøren har laget sin egenkonstruerte smarthus-ordning. Sensorene som er plassert rundt i huset sender informasjon til en datamaskin, der en algoritme avgjør om hva som skal skje videre.

– Jeg har satt opp en database hvor jeg logger temperaturen og bestemmer hva reglene skal være.

Husets hjerne avgjør så om det skal bli godt og varmt til familien kommer hjem i firetiden, eller om temperaturen skal senkes hvis de reiser bort på ferie.

– Dette er helt basic hjemmelaget opplegg, ikke noe fancy. Klart finnes det ferdige løsninger å få kjøpt — men jeg synes det er gøy å lage dette selv.

Latskap skaper nyskapning

Flere av Hans Eriks meritter går ut på å forenkle manuelle oppgaver.

– Min beste nerdekvalitet er vel egentlig at jeg er lat. Og så liker jeg ikke å gjøre kjedelige ting. I kombinasjon kan det komme mye god programmering ut av de to tingene, sier Hans Erik mens han henter frem en graf som viser husets gjennomsnittstemperatur gjennom året.

I bilen på vei til jobb forteller Hans Erik hvordan elektronikk-interessen har formet ham. – Jeg fikk mye støt på yrkesfag, men senere fikk jeg interesse for styringssystemer, og fysikken bak de elementene du ønsker å kontrollere.

Interessen for elektronikk har en todelt bakgrunn. Noe stammer fra yrkesfaglinjen, mens programmeringsdelen vokste frem under videreutdanning på kybernetikk i på NTNU i Trondheim.

– Egentlig var jeg odelsgutt, men jeg var mer interessert i Lego enn å overta gården.

I arbeidslivet har han jobbet med langt mer kompliserte prosesser, som å delta i utvikling av styringssystemer for militære raketter.

– Det var utrolig spennende for en nyutdannet elektroingeniør. Vi fikk være med på skytefelt i Telemark og fyre av raketter og greier.

– Mye av det jeg har jobbet med har dreid seg rundt det å automatisere kompliserte oppgaver. Jeg er nerd og stolt av det.

Selv var han også involvert i utviklingen av den legendariske «flaskekork-støvsugeren» – et sinnrikt system installert på Studentersamfundet, der flaskekorker automatisk ble jekket av og fraktet til søppelbøtten via et vakuumbasert rørsystem.

– Ja, det kan hende jeg var involvert i første generasjon av den innretningen, men det skal vi ikke snakke så mye om...

Visualiseringen

I jobben som salgsingeniør hos Siemens i Stavanger har han igjen automatisere både egne og andres arbeidsoppgaver – med overveldende resultat.

– Dette er på en måte en slags visualisering av fremtiden, sier Raustein og peker mot en diger skjerm med kakediagrammer i signalfarger som rødt, gul og grønt.

Salgsingeniør Hans Erik Raustein viser hvordan planned obsolescence håndteres i Siemens. – Denne måten å visualisere på er utrolig effektfull, og hjelper både våre ingeniører og kundene, sier Raustein.

– Det du ser her er egentlig en situasjonsanalyse, i dette tilfellet for en stor oljeinstallasjon i Nordsjøen. Fargene indikerer hvilke av de elektriske komponentene som står i fare for å skape problemer — og tappe kunden for penger.

Store penger

Nedetid er et huff-ord i offshore-sammenheng. Kostnadene kan fort ryke på flere millioner om dagen.

– Det jeg har gjort er å samle informasjon om forskjellige komponenter, helt ned til delenummer og hvor komponentene står plassert på installasjonene. Så har jeg tatt denne listen og koblet den med Siemens sin database over planlagte datoer når de forskjellige komponentene går ut av produksjon.

– Rødt betyr potensiell nedetid, og i offshore-sammenheng blir det fort snakk om store penger, sier ingeniør Hans Erik Raustein.

Så langt alt vel, men oppdraget til Hans Erik var å finne ut hvordan denne informasjonen kan gjøres lett forståelig for kundene. Informasjonsmengden er overveldende.

– Det tidligere systemet vi brukte var forferdelig tungvint. Og vanskelig. Og tidkrevende.

Hans Eriks løsning var derfor å visualisere informasjonen, slik at alle enkelt kan se hvilke komponenter som er i faresonen. Dette gjør det lettere for ingeniørene å ha oversikt og gi konkrete råd.

– Vi har jo også et ansvar for å være føre var. Effekten av dette er at vi lettere kan unngå at noe bryter sammen, og at det ikke ta månedsvis å reparere eller erstatte noe. Det er en veldig systematisk og strukturert måte å vise hvordan vi jobber.

– Jeg var egentlig odelsgutt, men likte bedre å leke med Lego forteller ingeniør Hans Erik Raustein.

For kunden er det også svært nyttig da de kan ta dette bildet videre til sin ledelse og si «slik ligger det an nå». Sånn sett handler det rett og slett om å spare penger — og unngå lange nedetider.

– Tidligere kunne vi, i beste tilfelle, bruke mange timer på å lage en slik rapport. Nå har vi laget dette interaktivt og presist, og ikke minst visuelt. Du kan trykke på det røde området på skjermen og så hentes informasjon om alle kritiske komponenter automatisk frem.

– Hva tenkte du første gang du så visualiseringen?

– Jeg ble nok litt ivrig, for å si det mildt, og tenkte at dette vi bare gjøre mer av.

Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen og journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio, som tilbyr innholdsmarkedsføring, rådgivning og kommersielle innholdstjenester.

Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.