«Hvis en mann kommer og sier at 'jeg har en halv milliard, vil dere ha dem eller ikke ha dem', så er det utrolig nok noen som ikke vil ha dem. Det spiller mindre rolle. Jeg kan ikke sitte i det uendelige og diskutere detaljer med kommuner. Hele verden ligger åpen for folk som har 500 millioner kroner.»
Olav Thon til Østlandets Blad, 21. februar 2003.
Hundrevis av mennesker tripper ved sperringene. Et sted gjaller en hornfanfare. På slaget 12.00 onsdag 17. november 2007 griper 84 år gamle Olav Thon mikrofonen.
- Utvidelsen av Sandvika Storsenter viser at privat initiativ sammen med god hjelp av ordfører Odd Reinsfelt virkelig fungerer, proklamerer Thon, og klipper snøret til sin private pengebinge.
Nordens største shoppingsenter passerer i år en omsetning på tre milliarder kroner. Alt sammen eid av en av Norges aller rikeste menn, alt sammen presset gjennom stikk i strid med innbyggernes vilje.
Alt sammen velsignet gjennom den nye kjøpesenterstoppen.
Se bildeserie:
Senter i paradis. Som en slange kveiler Sandvika storsenter seg langs den inneklemte elven, under den utsprengte åsen, forbi trafikkmaskinen og videre langs matfatet E18. 60.000 kvadratmeter i glass og betong som oppfyller alle materielle behov. Her er kino og bilforretning, plastisk kirurgi og elektriske handlevogner, 181 butikker og gratis parkering under samme tak. Aldri har hverdagshandelen vært så bekvem for kunden. Og så lukrativ for utbyggerne. På 20 år har gulvarealet i norske kjøpesentre blitt firedoblet. Kjøpesentrenes markedsandel er oppe i over en tredjedel av den totale detaljhandelen. På Olav Thons kjøpesentre alene endte omsetningen i fjor på 37 milliarder kroner.
I kjølvannet av en rekke motorveiutbygginger har kommunene de siste årene mottatt et rush av søknader om å bygge nye, bilbaserte kjøpesentre for å tjene på shoppinggale nordmenn. 1. juli i år trakk Erik Solheim i nødbremsen, og innførte en ny og strengere kjøpesenterstopp.
- Heretter blir det ingen nye kjøpesentre utenfor byene. Veksten skal komme inne i tettstedene og byene, der folk bor og kan ta kollektiv transport, sier miljøvernministeren til D2.
Det Solheim muligens ikke har tenkt på er hva kjøpesentrene gjør med småbyene de blir plassert i. Ingen steder er ødeleggelsene tydeligere enn i Sandvika, mener arkitekturprofessor Jan Olav Jensen:
- Storsenteret er en urban iberiasnegle. Det spiser opp alle ressursene som kunne styrket bylivet, forstyrrer den sosiale økologien og etterlater seg en urban ørken, sier den prisbelønte medgrunnleggeren av arkitektkontoret Jensen & Skodvin:
- Inne i Sandvika Storsenter er det et yrende liv. Men livet er kapret fra fellesskapet og ført over til Olav Thons aksjeselskap. Denne type senter er som en soppvekst, et slags ugress som har tatt fullstendig overhånd. En klok bonde vil aldri la noe slikt skje med sin åker. Politikerne har fattet veldig gale byplanvedtak i denne saken.
Utenfor Sandvika Storsenters femten meter høye teglsteinsvegger spaserer miljøvernminister Erik Solheim nedover en regntung og tynt befolket gate:
- At dette heter Claude Monets Allé er jo egentlig en ironi av guds nåde, sier han.
Se bildeserie:
Fransk flørt. Da den impresjonistiske maleren Claude Monet på høyden av sitt skapende virke seilte inn Oslofjorden i 1895, var det på søken etter lyset, fargene, naturen og billedskjønn bebyggelse. Han fant alt i Sandvika. «Jeg har nydelige motiver her. Små øyer i flukt med vannet, dekket med snø og i bakgrunnen et fjell. Det ser ut som Japan, noe det ofte gjør i dette landet», skrev Monet til sin svigerdatter. Fra sin base på staselige Løkke hotell gjenskapte den franske maleren små glimt av sitt nordiske paradis på lerretet. Strendene, elvemunningen, øyene, de lave åsryggene med Kolsåstoppen i bakgrunnen, støpejernsbroen og den sjarmerende sentrumsbebyggelsen. I dag beundres verker som «Sandviken Village in the Snow» på museer verden over.
Se bildeserie:
Tragedie i betong. - Sandvika pleide å bli kalt den hvite byen ved fjorden. Det var et helt spesielt lys når man kom over høyden ved Blommenholm. I dag er vi Norges styggeste tettsted, sier pensjonist Gro Nafstad.
Hun sitter på en benk utenfor et av Sandvikas få historiske monumenter - den nylig nedlagte tippekiosken. Rundt henne ligger byens tradisjonelle sentrum folketomt. Nå vil butikkeierne gjenåpne gågaten for trafikk for å konkurrere mot det bilvennlige kjøpesenteret på motsatt elvebredd.
- Det eneste som trekker folk til denne siden av elven er Vinmonopolet, sier Knut Østby (85).
I likhet med Nafstad vokste han opp i sentrum, dengang tippekiosken var Sandvikas midtpunkt. Nå er det bare de gamle skiltene igjen. Da lokalavisen Asker og Bærums Budstikke sist sommer spurte lokale eminenser hva de aller minst ville vise frem i hjemkommunene, svarte en tredjedel Sandvika. Karakteristikkene var nådeløse: Død. Sjarmløs. Kald. Øde. Fra hvit svane til stygg andunge, altså. Hvordan kunne dette skje?
Herr populær. Fra sitt kontor i Kommunegården skuer Bærums ordfører over rushtrafikken på E18, hvor 100.000 potensielle kunder passerer hvert døgn. På den andre siden av europaveien ligger naturperlene Kadettangen og Kalvøya. Gjennom 17 år som kommunens øverste politiske leder har Odd Reinsfelt utviklet et nært samarbeid med eiendomsbaron Olav Thon.
- Jeg har spurt Olav om han ikke kunne tenke seg å kjøpe hele Sandvika. Det ville vært så mye enklere å forholde seg til én eiendomsutvikler, sier Reinsfelt.
Thon takket nei til tilbudet, men har like fullt hatt stor fordel av å forholde seg til én ordfører. Som attpåtil kjenner spillereglene godt.
Se bildeserie:
Djevelen i detaljene. Da fyrverkeriet smalt over Sandvika ved årtusenskiftet, var ordfører Reinsfelt midt i en tofrontskrig. På hver sin kant rustet Asker og Oslo kraftig opp med nye kjøpesentre. Samtidig satt Reinsfelt med et trumfkort: Suksessen Sandvika Storsenter gjorde at multimilliardær Olav Thon var ivrig etter å utvide.
Det var bare et problem: Kjøpesenterstoppen som ble innført ett år tidligere skulle beskytte lokale småbutikker, og nektet derfor kjøpesentrene å utvide med detaljhandel som klær, sminke og elektronikk. Til slutt fant Reinsfelt likevel sitt smutthull: Forskriften åpnet for kjøpesenterutvidelser så lenge formålet er «plasskrevende handel». Det vil si salg av byggartikler, hvitevarer, planter og kjøretøy. Vinteren 2004 inviterte Reinsfelt Olav Thon til sitt kontor.
- Jeg foreslo at Olav bygget en handelskorridor mellom Storsenteret og Inforama-bygget, som han jo eide fra før. Dette for å motvirke at kundene kom til å kjøre bil mellom de to separate sentrene. Storsenterets areal ville bli doblet. Det var absolutt en idé Thon hadde sans for.
Skulle virkelig kjøpesenterkongen Olav Thon åpne 30.000 kvadratmeter med plasskrevende varer? Neppe.
Samtidig, uvitende om møtene på ordførerens kontor, meislet Sandvikas innbyggere ut planene for å gjøre byen til et fremtidig paradis ved fjorden.
Handel og sirkus til folket. Under krystallkronene på Bærum Rådhus trykket 80 politikere og et hundretall borgere seg sammen. Datoen var 22. november 2004, og startskuddet var nettopp gått for den største folkelige mobiliseringen i Bærums historie. Siden byggingen av det første Sandvika Storsenter elleve år tidligere, hadde det gått bratt nedover med Gamle Sandvika. Nu skulle alt gå så meget bedre.
De neste månedene ble en rekke idédugnader arrangert. 1500 innlegg holdt. Fem fremtidsscenarioer for Sandvika ble meislet ut og diskutert. Deretter ble det stemt. På suveren førsteplass: «Sensasjonelle Sandvika - skjærgårdens rekreasjonssenter». En paradisisk kystby med «vannet som bærende struktur» og naturen som ramme om et sentrum hvor «det summer og myldrer». På plassene bak: Miljøbyen, Innovasjonsbyen og Saktebyen.
På sisteplass: Regional- og handelsbyen Sandvika, et sted som var ytterligere utbygd for å tiltrekke seg økt handel fra hele regionen. Forslaget møtte «uvilje og frykt», ble det meldt på prosjektets hjemmeside. Ordfører Odd Reinsfelt er av en annen mening:
- Jeg ser ikke på rekreasjon og handel som direkte motstridende, sier han, og legger til:
- Men noe særlig rekreasjon langs E18 vil ikke jeg anbefale.
Se bildeserie:
Politisk u-sving. 15. juni 2005 falt avgjørelsen. To uker etter at rådmannen hadde levert innstillingen fra idéverkstedet som rangerte handelsbyen på sisteplass, våknet Bærums innbyggere opp til formannskapets innstilling om at Sandvika Storsenter skulle dobles.
- Helt utrolig. Her hadde vi akkurat avsluttet et tverrpolitisk arbeid som inkluderte Sandvikas befolkning. En prosess der man med honnørbetegnelser om demokratiets fortreffelighet kunngjorde at fremtidsvisjonen om Sandvika som handelsby var løsningen man minst ønsket seg. Og så innstilles det på denne digre utvidelsen av storsenteret knappe to uker senere, sier SV-representant Nils Inge Nilssen.
Hans forslag om å avvise planen stemmes ned. I stedet er det duket for Reinsfelts politiske kunster. Reguleringsplanen det skal stemmes over er utarbeidet av kommunens saksbehandlere, og derfor i tråd med kravene i kjøpesenterstoppen. Med andre ord: ingen ny detaljhandel. Så gjør Reinsfelt sin finte. Kravet om «plasskrevende handel» flyttes fra reguleringsplanen over til den generelle vedtaksteksten - der formuleringen ikke lenger er juridisk bindende.
Det endelige kommunestyrevedtaket er enstemmig. Olav Thon har fått den åpningen han trenger for å drive lukrativ detaljhandel. Kun ett skjær gjenstår: Fylkesmannens kontor nekter å godkjenne reguleringsplanen ettersom setningen om plasskrevende handel er fjernet.
- Dette er et forsøk på overstyring som griper langt inn i lokaldemokratiet, raste planutvalgsleder Anne-Gerd Steffensen i lokalavisen.
Bruduljen endte med at kommunen fikk medhold. Rett og rimelig, ifølge ordfører Reinsfelt:
- Norsk lov er ikke særlig praktisk innrettet. Det beste er å overlate avgjørelser som dette til kloke kommuner, sier han.
- Et flertall av innbyggerne i Sandvika hadde nettopp vedtatt at de ikke ønsket at byen skulle bygges ut for ytterligere handel?
- Å bli en handelsby har aldri vært noen uttalt målsetting for oss.
- Men det er en naturlig følge av senterutvidelsen?
- Ja, en følge er det.
Se bildeserie:
Etterlyst: altruisme. - Stalinismens epoke er tilbake i Norge, konstaterer arkitekt Finn Sandmæl, og sikter til det som skjer i Sandvika:
- Her har jeg gått på skole i fem år og jobbet ræva av meg i 15. Så kommer en politiker, kanskje husmor eller baker eller noe slikt, og skal plutselig avgjøre hvordan byen skal se ut. Det er en uunngåelig katastrofe.
Sandmæl - som tidligere har meldt seg ut av Arkitektforbundet i protest mot «smakssnobberiet» - er for en gangs skyld på samme side som det etablerte miljøet, representert ved Jan Olav Jensen.
- Aktiv handel i bysentre er en forutsetning for sunt byliv. Men det er godt gjort å gjøre det så ille som Olav Thon i Sandvika. Det er en strukturell feil her som nesten er som en hjertefeil. Byen dør, og i mellomtiden lever selve kjøpesenteret godt, som en bendelorm, en parasitt som stjeler næring fra verten og vokser på bekostning av den, sier Jensen, og legger til:
- Muligens tillates den katastrofale utviklingen fordi nordmenn flest, og særlig politikere, har lav bykompetanse. Samtidig ønsker alle velfungerende bysentre, bare se hvor nordmenn reiser på ferie. Dessverre tror jeg mange er blitt lurt av retorikken til folk som Thon. Det er trist å observere at lokalpolitikere, folk som egentlig vil sine byer vel, frivillig underlegger seg slike urbane blodsugere.
Peter Hemmersam ved Arkitekthøyskolen i Oslo har skrevet doktoravhandlingen «Fra kjøpesenter til by». Han har studert Sandvika nøye og mener at toget er i ferd med å gå for utbyggere som Olav Thon.
- Thons sentre er dinosaurer. Han bør se til land som Storbritannia og USA for å finne fremtidens kjøpesentre. Der åpner nye sentre seg nå mot omgivelsene og kamuflerer seg som by. De store butikkkjedene vil ikke lenger identifiseres med kjøpesentre. De kan gjerne være organisert som et, men det må se ut som High Street. Planene for Økern Senter i Oslo viser at denne utviklingen kommer hit også. Thons sentre vil bli taperne, sier Hemmersam.
Profetien skremmer ikke direktør Tron Harald Bjerke i Thon Eiendom:
- Vi er avslappet til de som spår våre kjøpesenteres død. Våre sentre blir studert i inn- og utland av kommuner som ønsker å bygge velfungerende kjøpesentre i sentrum. De brukes oftere som eksempel for noe som fungerer veldig bra, enn det motsatte.
Bjerke påpeker at klimaet i Norge ikke åpner for gatelangs handel hele året:
- Vi er landet i Europa med størst potensiale for kjøpesenterdrift.
Utenfor Sandvika Storsenter sier ordfører Reinsfelt det slik:
- Jeg er ikke så fornøyd med at butikkene vender seg vekk fra gatene utenfor, men som kjøpesenter, så funker'e.
Thons imperium. «Det viktigste suksesskriteriet for et kjøpesenter er beliggenhet», heter det på Olav Thon Gruppens hjemmesider. Storsentrene på Jessheim, Ski, Strømmen og Sandvika rundt Oslo, Lagunen utenfor Bergen og Charlottenberg i Sverige er kroneksempler på strategien som har gjort Olav Thon til landets desidert største kjøpesenteraktør: Ruvende sentre plassert inne i sentrumsområder med høy befolkningstetthet, aller helst i et trafikknutepunkt. Ved å sikre seg brohoder ved store innfartsårer er Thon perfekt posisjonert til å tjene på miljøvernminister Erik Solheims ferske kjøpesenterstopp, som i praksis trekker teppet vekk under utbyggere og kommuner som har satset på å etablere kjøpesentre på billige tomter langs motorveiene. Så godt som all fremtidig vekst vil nå komme i bysentre som Sandvika.
- Vi er helt avslappet til Solheim, ettersom vi aldri har ønsket å bygge utenfor tettsteder. Ministeren bruker dessuten Ski Storsenter som eksempel på et vellykket senter, sier direktør Bjerke i Olav Thon Eiendom.
Men har Erik Solheim reflektert over hvilke konsekvenser kjøpesenterstoppen får for landets småbyer?
- Hvis Monet hadde sittet i landsbyen sin i Frankrike i dag og skulle bestemt seg for hvor han ville dra, ville han nok reist et par andre steder før Sandvika, sier miljøvernminister Erik Solheim, og skritter ut av skyggen til storsenteret:
- Hehe, jeg vet faktisk om en million steder på kloden jeg heller ville dratt. Blant annet alle stedene jeg har besøkt i Kina.
Målet med Solheims nye kjøpesenterstopp er å styrke by- og tettstedssentrene, og dermed legge til rette for miljøvennlige transport. Men handler miljøvern kun om hindre kø på motorveien? Hva med ødelagte bymiljøer?
- Der har dere nok et poeng. Når jeg går her i Sandvika så ser jeg jo hvor nedbrytende effekten kan bli for nærmiljøet. Mange norske tetteder er dessverre fryktelig stygge og består av gigantiske, kvadratiske betongkjøpesentre som aldri vil vinne noen estetisk premie, sier Solheim.
- Men ordfører Reinsfelt har dessverre rett: Som nasjonale myndigheter kan vi ikke legge oss opp i hvordan kommunene forvalter plan- og bygningsloven. Det er umulig å regulere seg vekk fra dustete lokalpolitikere som gjør skade på landet.
Reinfelts rike. I luksuskorridoren på Sandvika Storsenter småsnakker ordfører Odd Reinsfelt med et par av Sandvikas velgjørere. Tvillingene Eline og Victoria Hansen (6) har sammen med mamma June tatt turen helt fra Røyken for å kjøpe solbriller og dukker. På veien har de kjørt forbi kjøpesentrene i Drammen, på Liertoppen, Holmen Senter og Smart Club.
- Vi foretrekker Sandvika fordi de har alt mulig her, sier June Hansen.
De 30.000 nye kvadratmeterne er nesten utelukkende fylt av detaljhandel. Statens retningslinjer om «plasskrevende handel» ble omgått fra dag én.
- Jeg tror det var slik at den setningen måtte tas ut. Hele formålet med planen var jo å legge til rette for detaljhandel, sier direktør Bjerke i Thon Eiendom:
- Dessuten er jo også detaljhandel veldig plasskrevende.
Omgitt av hudpleieprodukter, kaffebarer og klesbutikker har ordfører Reinsfelt en annen versjon:
- Dette med detaljhanden er nok en tilsnikelse fra Thon. Men det er vanskelig å styre hva et kjøpesenter skal få selge, sier han.
- Er det like vanskelig å styre byutviklingen? Mange som bor i Sandvika mener kjøpesenteret har bidratt til å ødelegge byen.
- Jeg vet ikke hvilket Sandvika de tenker på når de sier det var så fint før, men de husker uansett feil. Det er ikke lenge siden E 16 gikk rett gjennom det gamle sentrum.
- Kritikere bruker Sandvika Storsenter som argument for strengere nasjonal regulering av byutvikling?
- Selv arkitektene er uenige om hva som er god eller dårlig arkitektur. Det er bare synsing. Hvem er det som skal synse? Det er de folkevalgte. Vi er tillagt denne fantastiske muligheten til å synse. Under veiledning av fagfolk, selvsagt, men ingen skal få fortelle oss hva som er stygt eller pent, sier Reinsfelt.
Så hevder han at «Thons kjøpesenter har vært med på å redde Sandvika»:
- Uten kjøpesenteret ville det ikke bli noe her i Sandvika i det hele tatt. Da ville alle dratt til CC Vest eller you name it.
- Synes du selv Sandvika Storsenter er pent?
- Nja. Hele Sandvika er et sammensurium av planlegging. Det eneste som er helhetlig er Sandvika Vest med kjøpesenteret. Her er det effektivt, så får gamle Sandvika stå for trivselen, sier ordføreren og henvender seg smilende til June Hansen som er på shopping:
- Og hva synes du om Sandvika, da?
- Du, det vet jeg ikke. Vi har ikke vært så mye utenfor kjøpesenteret.
D2 har forsøkt å få Olav Thon i tale om utviklingen i Sandvika, uten å lykkes. Ifjor uttalte Thon følgende i Dagens Næringsliv:
- Jeg synes Sandvika Storsenter er en meget pen bebyggelse som er moderne og tidsmessig. Hvis man går nedover Claude Monets Allé, ser jeg ikke at det kan være stygt der på noen måte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.