Etter at den steinrike malaysiske forretningsmannen Vincent Tan i 2010 kjøpte seg inn i fotballaget Cardiff City, har han forandret farge på klubbdrakten og byttet fuglen i klubblogoen med en drage. Han ønsker å endre navnet på laget til Cardiff Dragons.
Folk i Cardiff har likt dette dårlig. Mens laget ifjor rykket opp til elitedivisjonen, ble avisoverskriftene om eieren stadig større:
- Tan vil bare ha spillere med det kinesiske lykketallet 8 i fødselsdatoen!
- Tan instruerer spillerne SELV!
- Tan gir suksesstreneren ultimatum på epost: Si opp eller bli sparket!
- Tan buuer mot egne spillere!
Og så dukker fargerike Tan opp sammen med skikkeligheten selv, Ole Gunnar Solskjær.
Sportskommentatorene har justert sine analyser, ettersom Solskjær regnes for å være en fornuftig fyr.
– Vincent Tan og folkene rundt ham er ikke dumme, de er smarte så det holder, sier Peter Butler til Guardian, tidligere West Ham-spiller, som siste tiår har vært manager for lag i Sørøst-Asia.
Den 61 år gamle 11-barnsfaren Tan har i hvert fall nedkjempet motstand før.
Tan er verdt nær ni milliarder kroner, ifølge Forbes. For drøye 30 år siden kjøpte den unge bankfunksjonæren Tan franchise på McDonald’s i Malaysia. I dag er han landets niende rikeste mann med et forretningsimperium i hotell, turisme og forsikring. Han eier også landets fem største tv-stasjoner.
Tan fikk ikke offentlig starthjelp. Malaysia er et av verdens gjenværende land med raselover. Flertallsbefolkningen, malayene, har særfordeler ved adgang til universiteter, trygd og jobber i offentlig sektor. Lovene ble innført for å kompensere for det som skjedde under det britiske kolonistyret, da særlig den kinesiske minoriteten hadde særfordeler.
Politikken har, som apartheid i Sør-Afrika, vært byråkratisk og veksthemmende. Den har heller ikke virket. Åtte av Malaysias ti rikeste er stadig kinesere.
Tans familierøtter er i Fujian-provinsen.
Veien opp har vært bratt. Tans metoder har vært beundret, omstridt og avskydd.
Han er beskyldt for å ha altfor tette bånd til det muslimske regjeringspartiet UMNO – partiet med verdensrekord i å vinne antall demokratiske valg på rad, og med pinlig ranking på korrupsjonsindeksene.
Tan har tatt selskaper på og av børs, med god egengevinst.
Et av Tans virkelig store kupp var da den malaysiske spillindustrien ble privatisert på begynnelsen av 1990-tallet. Kritikerne påstår at Tan overbeviste daværende statsminister Mahathir Mohamad om at spill var dårlig for den muslimske folkemoralen, og at staten ikke burde være involvert. Som kineser kunne Tan til gjengjeld tilby seg å overta byrden. I dag er han størst av tre lotterioperatører i Malaysia.
Tan er ikke veldig glad i lokal kritikk, og har i flere runder saksøkt journalister for ærekrenkelser.
Da Telenor drev forretninger sammen med mannen for noen år siden, ble det advart mot å ha noe med Tan å gjøre. Det ble også fremholdt at hans kontaktnett var helt nødvendig for å få noe gjort.
På den omdømmebyggende siden er han å regne som en slags pensjonist, etter at han ifjor overlot ledelsen av familieselskapet til en av sine sønner. Han er filantrop og har meldt seg inn i Bill Gates’ gi bort-klubb, der søkkrike forplikter seg til å gi halvparten av formuen sin til gode formål før de forlater jorderiket. På 60-årsdagen ble han hyllet av jublende ansatte i det som rask ble enn youtube-hit i asiatisk lederdyrkelse.
I tillegg har han altså utviklet en såpass sterk interesse for britisk fotball at han ga 130 millioner kroner for å kjøpe spillere til Cardiff. Det virket. For første gang på flere mannsaldre spiller Cardiff i høst i toppdivisjonen.
Nå tror han at Ole Gunnar Solskjær – og friske millioner – er det som skal til for at laget skal holde seg der.
Og så vil han at spillerne skal løpe rundt i røde drakter med en drage på.
Det er ikke fullt så teit som det virker. Dragen er et kinesisk symbol, men også walisisk. Den røde dragen i Wales’ flagg går tilbake til de lokale keltiske Arthur-mytene. Malaysiske myndigheter vil gjerne sponse med en bunke millioner. Kulturminister Datuk Seri Nazri Aziz mener det vil gi global pr for Malaysia – og friste pengesterke turister fra Storbritannia.
Foreløpig ser dette ikke ut til å ha gjort inntrykk på folket i Cardiff. De holdt hardt på sin egenart dengang byen var utskipningshavn for kullet fra Wales. I dag er det en administrasjonsby, men har du sunget om de blå på tribunen i hundre år, er det vanskelig å se rødt.
Mye står og faller med Solskjær – om han i vår klarer å redde lagets plass i elitedivisjonen. Det blir helt sikkert lettere å venne seg til røde drager, kinesisk-malaysisk ledelse – og Vincent Tans påfunn – hvis Cardiff vinner fotballkamper.
Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.