Kartlegging av hver minste bevegelse er noe de fleste av oss vil forbinde med tungt kriminelle. Logging av hvem og når du ringer, hvem du sender epost til og hvilke nettsider du besøker er trolig ikke noe du syns høres særlig ok ut. Det vil bli virkeligheten 1. januar 2008.
Over nyttår vil faktisk hver og en av oss følges nøye. Da innføres det nye Datalagringsdirektivet, som pålegger tele- og internettselskaper å lagre all tele- og datatrafikk i lengre tid.
(Korreksjon. Direktivet innføres iløpet av 2008. Red.anm.).
- Vannvittig vidtrekkende
Datatilsynet ser innføringen av Datalagringsdirektivet som et paradigmeskifte i norsk rettsvesen.
- Dette er et vannvittig vidtrekkende tiltak, som omtrent ikke har vært diskutert i Norge. Vi mener at dette er et eksempel på hvitvasking av politiske vedtak, fordi myndighetene bare innfører det under henvisning til at dette kommer fra EU, sier Leif T. Aanensen, avdelingsdirektør i Datatilsynets tilsyns- og sikkerhetsavdeling.
- For få år siden ville vi sagt at dette er et typisk østblokk-tiltak, men nå innfører vi det selv uten å stille spørsmål ved hva det innebærer. Hele befolkningen settes under lupen, og det aksepterer vi, sier Aanensen oppgitt.
Ingen debatt
Aanensen tror at det dessverre ikke blir noen offentlig debatt om dette direktivet, slik det sjelden er om personvernspørsmål.
Det skjer en stadig mer omfattende registrering, lagring og bruk av personopplysninger, men i det stille.
Både Datatilsynet og representanter for akademia er bekymret over fraværet av debatt om personvernspørsmål.
- Vi ser at folk først reagerer på synlige tiltak, slik som kropps-scanningen som var planlagt innført på Gardermoen. Mer usynlige, men langt mer vidtrekkende tiltak, som logging av teletrafikk, tenker folk tydeligvis ikke over, sier Aanensen.
Hvorfor er det så ille at personvernet svekkes?
Ifølge direktør i Datatilsynet, Georg Apenes' innledning til Personvernrapporten 2007, er den mest alvorlige konsekvensen det vil kunne få om personvernet rives ned, at samfunnsmedlemmene mister tillit og føler at de ikke kan stole på omgivelsene sine.
- En av vårt samfunns største løgner er at vi ikke har noe å skjule, og at vi derfor kan gi andre innsyn i store mengder opplysninger om oss selv. Det er ikke sant. Vi har alle masse å skjule - i den forstand at vi ønsker å bevare et privatliv, sier Aanensen.
Han mener at folks tendens til å snoke i andre menneskers privatliv er et godt eksempel på hvorfor enkelte opplysninger skal holdes innenfor den enkeltes private sone.
- Se bare på hvor stor interessen er for skattelistene. Vi er alle nysgjerrige, mener han.
Personvern på museum
Apenes beskrev situasjonen for personvernet slik under et foredrag rett før jul:
- Om jeg tror personvernet har noen fremtid? Utvilsomt. Like fullt som pandaen har en fremtid i zoologiske hager, sa Apenes.
Det er ingen vinnersak å kjempe for personvernet, mener han.
- Jeg har ikke et eneste år som leder kunnet si at nå har vi lagt bak oss et år der personvernet er blitt styrket, sier direktøren for Datatilsynet.
Aanensen håper på en motreaksjon.
- Den negative tendensen har vart en tid, og det gjør at jeg håper vi nå er over det høyeste punktet på pendelen. Jeg håper vi får en motreaksjon fra krefter i samfunnet som sier at nok er nok, sier Aanensen.
Han mener vi som samfunnsborgere må kreve å få se nærmere på tiltak som innføres, og vurdere om de er virkningsfulle før vi eventuelt innfører nye og vidtrekkende tiltak.
Kilde. Datatilynets Personvernrapport 2007
Diskutér saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.