Torsdag ettermiddag vil Den europeiske sentralbanken (ESB) forkynne sin rentebeslutning til verden, og få analytikere tror sentralbanksjef Mario Draghi vil overraske markedet med å endre styringsrenten.

Dette til tross for at euroen nå er på sitt sterkeste mot amerikanske dollar på nesten to måneder, tett oppunder den psykologisk viktige kursen 1,40, noe som skaper trøbbel for eksportrettet europeisk næringsliv, og en lav inflasjon som kan tyde på laber veksttakt i eurosonen.

Men dersom sjefsøkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen, hadde sittet rundt møtebordet hos ESB i Frankfurt er han ikke i tvil om hva han hadde gjort.

- Jeg ville stemt for et rentekutt og negativ innskuddsrente, for å berede grunnen for ytterligere tiltak om en måneds tid, sier Andreassen på telefon fra Stockholm til DN.

Men sjefsøkonomen er ikke først og fremst bekymret for inflasjonen, men for at arbeidsledigheten ikke faller raskt nok.

RENTERO Få tror Mario Draghi og ESB vil kutte renten torsdag.
RENTERO Få tror Mario Draghi og ESB vil kutte renten torsdag. (Foto: Francois Lenoir, Reuters/NTB Scanpix)
- Jeg synes ikke inflasjonsargumentet er det beste. Arbeidsledigheten faller, men den faller sakte. Det er veldig mye ledig kapasitet, og da burde de heller brukt renten til å stimulere veksten enda mer, sier Andreassen, og viser til at ESB har vært mye mer forsiktig enn det sentralbankene i USA, Storbritannia og Japan har vært når det kommer til ukonvensjonelle grep for å få fart på økonomien.

Kompleks rentesetting

Mario Draghi og kollegaene i ESB har mange faktorer med i regnestykket når de skal bestemme styringsrenten for den neste måneden. Nettopp derfor er det også vanskelig å forutse ESBs rentebeslutninger, skriver Nordea i en analyse av ESBs rentesettingsprosess.

Det økonomiske miljøet er kompleks, konvensjonelle tiltak har så å si blitt oppbrukt og styremedlemmene er uforutsigbare og endrer holdning over tid, skriver banken.

Den største bekymringen akkurat nå er den høye eurokursen. Men valutaanalytiker i DNB Camilla Viland tror Draghi snarere vil forsøke å "snakke euroen ned" enn å presse den ned med et rentekutt.

- Men dette har han også prøvd på en stund, og vi ser at det ikke har vært nok til å stagge euroen. Dette blir mer og mer utfordrende for hver gang, sier Viland, som heller ikke tror det vil komme noen renteendring torsdag. Men i juni kan dette bildet endres.

- Vi tror det kan komme et kutt på 10-15 basispunkter (prosentpoeng, journ.anm.) i juni. Dette har først og fremst en symboleffekt, det viser at sentralbanken er villig til å ta grep for å få fart på økonomien, sier Viland.

Styringsrenten står for tiden på 0,25 prosent.

- Euroen er sterk nok nå. Det er også et argument for at de burde kutte, sier Harald Magnus Andreassen.

- 1.30 hadde vært mye bedre for europeisk næringsliv enn 1,38-1,39 slik den er i dag.

Frykter økt pengemarkedsrente

For første gang siden før finanskrisens utbrudd har de korteste pengemarkedsrentene (overnight interbank rates) - altså rentene mellom bankene - begynt å krype over styringsrenten fra ESB, ifølge Bloomberg. I en normal økonomisk situasjon er dette vanlig, men det kan vekke bekymring for at denne normaliseringen av rentene kommer litt for tidlig.

Høyere pengemarkedsrenter kan nemlig bety økte lånekostnader for bedrifter og husholdninger, noe som kan sette bremseklosser på den forsiktige økonomiske veksten man har sett i eurosonen den siste tiden.

- Denne utviklingen viser at vi nærmer oss det normale, men også at sentralbanken ikke har vært så aggressive på å ha høy likviditet i markedet, sier Harald Magnus Andreassen.

Selv om utsiktene i europeisk økonomi er mye bedre nå enn de var for bare et halvår siden forstår ikke Andreassen hvorfor Draghi og co. velger å sitte på gjerdet.

- Det er ikke noe grunn til å ta en risiko i dag på å utsette økonomien for motvind. Eurosonen trenger fortsatt medvind, og derfor burde de prøvd et rentekutt nå, for å bidra til ekstra vind i seilene, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.