Morten Baltzersen, direktør for Finanstilsynet, har i lang tid uttrykt bekymring for den kraftige veksten i boligprisene og for det høye gjeldsnivået i norske husholdninger. Tirsdag la Eiendom Norge frem boligpristall for mai. De nominelle boligprisene falt 1,1 prosent i mai, sammenlignet med april.
Det er det største prisfallet i mai måned på 14 år.
Baltzersen er fortsatt urolig. Han tror ikke de fallende boligprisene nødvendigvis betyr et omslag i boligmarkedet.
– Selv om tallene viser noe avkjøling og lavere boligprisvekst er det i utgangspunktet veldig høy temperatur i boligmarkedet. Det at boligprisene har kommet ned er ikke et uttrykk for at vi ser et markant omslag i boligmarkedet. Dette kan også være en korreksjon og vi kan med fortsatt lave renter og når veksten økonomien tar seg opp igjen, oppleve at boligprisveksten holder seg høy i tid fremover, sier Baltzersen i forbindelse med at Finanstilsynet la frem utsiktene for finansiell stabilitet i Finansielt utsyn 2017 onsdag formiddag.
Økt risiko for kraftig boligprisfall
Finanstilsynet ser nå at det er en økt risiko for korreksjon i boligmarkedet.
«Den kraftige veksten i boligpriser de senere årene kombinert med uvanlig lave utlånsrenter skaper høy usikkerhet om hva som er et bærekraftig prisnivå i boligmarkedet. En uventet renteoppgang, sviktende konjunkturer med økende arbeidsledighet og inntektsbortfall for husholdningene, eller et stemningsskifte i boligmarkedet kan føre til et kraftig prisfall», skriver Finanstilsynet.
Hvor sterk en korreksjon i boligmarkedet kan bli er imidlertid usikkert. Det vil blant annet avhenge av hva som utløser fallet og hvor kraftig impulsene er, ifølge Finanstilsynet.
For tidlig å si noe om boliglånsforskriften
I januar strammet Finansdepartementet inn på boliglånsforskriften som blant annet innebærer at kundenes samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
Baltzersen mener det er for tidlig å si om den nye forskriften har fungert.
- Selv om vi har sett en korreksjon i boligmarkedet, så er det for tidlig å si at dette har bidratt til å stabilisere gjelds og boligmarkedet, sier Baltzersen.
Han legger til at slike virkemidler ikke kan dempe utlånene alene, men at de har bidratt til en strammere kredittpraksis, og at de kan ha bidratt til at boligprisveksten har blitt mindre enn den ville ha vært.
– Dette gir grunn til uro
Baltzersen sier at boligprismarkedet er preget av at husholdningenes gjeld fortsetter å øke mer enn husholdningenes inntekter, slik at gjeldsgraden fortsetter å øke fra et historisk nivå.
– En slik vekst i husholdningsgjelden er ikke bærekraftig. Dette gir grunn til uro, sier Baltzersen.
Norske husholdningers samlede gjeld i prosent av disponibel inntekt, såkalt gjeldsbelastning, er nå på 220 prosent.
Baltzersen forklarer at mange føler seg trygge på å ha høy gjeld fordi verdien på boligen øker og mange føler de kan øke mer på panten de har i boligen, men legger til at det vil forandre seg med et boligprisfall.
- Om det skulle skje at boligprisene faller mye så vil mange oppleve at sikkerheten blir dårligere, sier Baltzersen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
