– Jeg er en hund etter gode incentiver, sier Turid Grotmoll.
Toppsjefen i et av landets største forsikringsselskap, Fremtind, ser at bunken med skademeldinger stadig blir tykkere etter at ekstremværet «Hans» oversvømte områder i Viken og Innlandet i starten av august.
Dette blir, ifølge bransjen, kanskje den dyreste naturkatastrofen som noen gang har rammet Norge. Finans Norge anslår de foreløpig skadene på bygninger og innbo til 1,6 milliarder kroner, men mange skader er trolig ikke meldt inn enda.
Hver oversvømte kjeller kan koste hundretusener å utbedre. Men ekstremværet har også ført til betydelig større skader; i flere områder er hus og annen bebyggelse nærmest totalrasert av flom.
– Feil bruk av penger
– Kommunene må stille seg noen ubehagelige spørsmål nå, i samarbeid med NVE, andre fagetater og innbyggerne, sier Grotmoll:
– Hva gjør man med alle disse rammede bolig- og næringsområdene? Er det hensiktsmessig å gjenoppbygge på de samme stedene? Er det trygt?
Det er ikke minst et stort kostnadsspørsmål: For å gjenoppbygge boligstrøk der risikoen for mer flom og skred er høy, kan det i tillegg bli nødvendig med dyre utbedringstiltak mot nye hendelser.
– Vi kan ikke gjenoppbygge alt på samme sted etter «Hans». Det vil være veldig dumt, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
– Det er ikke like lett for alle å bare flytte?
– Overhodet ikke. Men i områdene med de største skadene, der hus er ødelagt og vi vet det er høy risiko for nye hendelser, mener jeg det er feil bruk av penger å bygge alle disse husene opp igjen i de samme flom- og skredutsatte områdene.
Fremtind-toppen vil ikke gå like langt, men minner om at kommuner som vil gjenoppbygge på de samme stedene, må innkalkulere prisen på å ruste seg bedre mot nye naturkatastrofer. Og, nevner forsikringstoppen, apropos kostnader:
– Hva vil det koste å forsikre disse områdene i fremtiden?
Vil ikke trekke seg ut
– Er det gitt at dere fortsatt vil forsikre dem?
– Vi ønsker fortsatt å være i risikoutsatte områder, det er det ingen tvil om. Men vi må legge til rette for at prisnivået speiler risikoen. Og vi kan stille krav til den enkelte kunde om å gjennomføre enkle tiltak som begrenser risikoen, slik som å rense nedløp, drenere rundt huset, tette tak og andre ting.
Fremtind-sjefen mener mye ansvar også påhviler kommunene, som vedtar hvor boliger skal bygges.
– Fremover må det fattes mange upopulære beslutninger, også rundt hvor vi skal bosette oss og drive næringsvirksomhet, sier Grotmoll.
Hun frykter sterk utviklingsiver i Kommune-Norge kan ha ført til at nye prosjekter har fått grønt lys på steder der man aldri burde ha bygget.
– Norge har mange små kommuner, med små fagmiljøer. Kommunene bør ikke gi etter for press om å bygge ut på de vakreste og mest attraktive tomtene, dersom risikoen for flom og skred er høy. Men det skal en del til å motstå press fra utbyggere, sier Grotmoll.
– Noen har falt for fristelsen
Før nye kommunale arealplaner blir vedtatt, skal de til vurdering hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De fremmer innsigelser mot byggeplaner hvis faren for flom og skred er for høy, eller utilstrekkelig utredet. Men NVE har ikke hånden på rattet i alle byggesaker. En del nyboliger vedtas innenfor gamle arealplaner, og blir derfor ikke sendt til NVE for ny risikovurdering.
– Hva tenker du når du ser flyfoto av katastrofeområdene med nye boligbygg som er ført opp rett i vannkanten av oversvømte elveløp?
– Jeg tenker at noen har falt for fristelsen til å bygge på steder der man allerede vet at flomrisikoen er høy, svarer Grotmoll.
Ingen av de andre store forsikringsselskapene sier det i dag er aktuelt å nekte forsikring i «Hans»-rammede høyrisikoområder. If påpeker at en slik enkelthendelse heller ikke nødvendigvis øker forsikringspremien.
– Men områder som er særlig utsatt og gang på gang må repareres, må selvfølgelig ha et prisbilde på forsikringen som gjenspeiler den risikoen. Akkurat som det koster mer for en uerfaren bilfører å forsikre en sportsbil, sier Andreas Handeland, kommunikasjonssjef i If.
Stort spleiselag
I snitt må huseiere i dag betale dobbelt så mye for husforsikringen enn ved årtusenskiftet etter inflasjonsjusteringer, ifølge bransjetall DN omtalte nylig.
Flere forsikringsselskaper tror de fremover må jekke opp prisene ytterligere, for å finansiere erstatningsutbetalinger som ventes å øke videre i takt med stadig hyppigere ekstremvær.
Mye av skadene etter «Hans» og andre ekstremværhendelser, dekkes imidlertid ikke av hvert enkelt forsikringsselskap, men av naturskadeforsikringen – i prinsippet et stort spleiselag, der en andel av brannforsikringen til samtlige huseiere i Norge går inn i en felles pott som dekker store naturskader etter flom og skred.
Mange av skadene fra «Hans» vil altså dekkes av denne ordningen. Og det spesielle med den, er at boligeiere ikke forskjellsbehandles basert på risikokalkylene som brukes i forsikringsmarkedet ellers, men at alle uavhengig av bosted betaler en lik andel inn i fellespotten.
Frykter sovepute
– Er det naturskadespleiselaget som blir en sovepute her? Man fortsetter å bygge på de fineste beliggenhetene, for hvis det kommer en flom, så dekkes det uansett av fellesskapet?
– Incentivene må ligge der ansvaret ligger. Dessverre tror jeg kommunenes arealplanlegging i dag ikke har sterke nok incentiver for å unngå bygging i høyrisikable områder, svarer Fremtind-sjefen.
Fremtind, som selv er representert i styret i Norsk Naturskadepool, jobber nå for å endre naturskadeordningen slik at incentivene til forebyggende naturskadetiltak blir sterkere enn de er i dag. Hvordan det konkret skal gjøres er «en litt større diskusjon», ifølge Grotvoll, som sier det må jobbes videre.
Sjefen i Rådgivende Ingeniørers forening mener også det er viktig at naturskadespleiselaget ikke blir en «sovepute» som hindrer nødvendig klimatilpasning.
– Man kan lulle seg bort i at dette bare er forsikringspenger. Men det er jo fellesskapets penger, sier Skudal Hansteen.
Hun mener Norge uansett må sette av langt mer til klimaforebygging og sikring i årene fremover, og sier etterslepet er «voldsomt».
– Ting forfaller, og da tåler det mye mindre påkjenninger. Bare når det gjelder fylkesveier, beregner vi vedlikeholds- og oppgraderingsbehov for over 700 milliarder kroner, inkludert ras- og flomsikring.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.