Torsdag kuttet Norges Bank renten til historiske null.

– Det var et overraskende rentekutt. Jeg hadde ventet at styringsrenten skulle forbli på 0,25 prosent, både fordi boligstatistikken for april var relativt positiv og fordi ledighetstallene fra Nav den siste tiden har vist en nedgang. Så det var mye som talte for at man skulle beholde renten på det den var, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.

Boligprisene for april steg overraskende med 0,5 prosent.

Norges Banks rentekutt til 0 prosent fører til at sjeføkonomer nå må kaste om på sine prognoser for utviklingen i boligmarkedet det neste året. Macic påpeker at Prognosesenteret før den overraskende boligprisveksten i april og rentekuttet ble kjent, hadde en prognose på en nedgang på fem prosent i år i boligprisene.

– Nå, med den siste informasjonen vi har, tror vi at prisnedgangen kan bli svakere enn det, altså at vi får en litt mer positiv utvikling enn minus fem prosent. Men når kuttet først er kommet, så tror jeg det taler for at boligmarkedet kommer til å klare seg enda bedre gjennom denne krisen enn det vi trodde fra før av, sier Macic.

Tror på tre prosent fall

Hun understreker at prognosen er usikker, med tanke på situasjonen i den norske økonomien generelt grunnet lavere investeringer i olje- og gassprosjekter, noe som vil påvirke norsk økonomi på lengre sikt, mens andre land i Europa og verden henter seg inn når koronapandemiens smitteverntiltak vil avta.

Norges Banks nye prognose er at boligprisene vil falle med 1,8 prosent i 2020 og ytterligere en prosent neste år, før de stiger igjen med nær fire prosent i 2022.

Macic tror boligprisene vil falle et sted mellom 0 og fem prosent i år.

– Det er kanskje litt for optimistisk, men kanskje tre prosent fall. Det er logisk at det havner der et eller annet sted, med den nye informasjonen vi har. Samtidig er det jo ikke slik at selv om april ble positiv, at det ikke kommer måneder med prisfall. Det kan jo hende at det er boliger som ble lagt på markedet i april og som ikke ble solgt, og som så trekkes og legges ut på markedet til lavere pris senere. Det har vi sett under kriser før, at prisnedgangen kommer med et «lag», en forsinkelse. Og det kan skje igjen, sier hun.

Økonomene er svært uenige om hvor boligprisene skal de neste årene. Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets har spådd et boligprisfall på 25 prosent, mens SSB og Handelsbanken spår svært moderate boligprisfall i år. I midten finner vi DNB, som tror boligprisene skal falle drøye fire prosent i år, men at boligprisene ikke skal opp igjen på nivået fra før koronakrisen før tidligst i 2024.

– Jeg tror ikke på 25 prosent prisfall, slik som Andreassen og en del andre tror på, sier Macic.

Mener forskrift bør bestå

Da boligprisene for april ble lagt frem, sa Eiendom Norge-sjef Henning Lauridsen at boliglånsforskriften bør skrotes.

Forskriften fastsetter kravene til bankenes utlånspraksis og stiller blant annet krav til kundenes betjeningsevne, gjeldsgrad, og belåningsgrad.

Macic mener torsdagens rentekutt peker mot at det motsatte bør skje:

– Jeg synes med nullrente taler det imot skroting av boliglånsforskriften. Det kan bli for mye stimulanser.

– Hva hadde dropping av boliglånsforskriften ført til?

– Det kombinert med de veldig lave rentene vi har nå og at tilbudssiden i boligmarkedet kommer til å falle utover året, hadde nok resultert i en sterkere boligprisvekst enn det vi ønsker.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det er behov for å droppe boliglånsforskriften nå. I hvert fall ikke når vi har sett boliglånstallene for april, og med nullrente og at ferdigstillelse av nye boliger faller i år. Det er flere ting som taler for at boligprisene ikke skal noe særlig ned, sier Macic.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.