Boligprisøkningen vi har sett i Oslo de to siste valgperiodene har ført til det som kanskje er den største velferdsoverføringen fra fattige til rike som noen gang har skjedd i Norge. Høy boligprisvekst gjør de rike rikere og de fattige fattigere.
Under byrådsleder Raymond Johansens perioder har prisen på den typiske Oslo-boligen (median) gått fra 5,5 ganger medianinntekten til syv ganger medianinntekten.
Alle som ikke eier bolig tilsvarende behovet de har, taper på at boligprisene øker mer enn lønningene.
Hvor stort er så tapet under Johansens regime?
La oss ta utgangspunkt i en husholdning med et boligbehov tilsvarende medianboligen. Uten å eie bolig har husholdningen tapt mer enn én million kroner i løpet av disse åtte årene. Johansen har altså gitt dem en ekstraregning på mer enn 125.000 kroner per år.
Det er viktig å påpeke at leietagere, førstegangsetablerere og husholdninger som eier for små boliger, statistisk sett er fattigere enn resten av befolkningen. Økte boligpriser fører dermed til økt fattigdom. Dessverre har politikerne valgt å ikke prioritere tiltak for å holde boligprisene i sjakk.
I årene etter krigen var situasjonen ganske annerledes. Politikerne, med Arbeiderpartiet i spissen, forsto at det var viktig å bygge nok boliger. I de fleste årene mellom 1950 og 1985 ble det bygget flere nye boliger i Oslo enn økningen i antall innbyggere.
Innsatsen bar frukter, og en maktet å presse prisene ned fra seks ganger inntekten i 1950 til 2,3 ganger inntekten i 1976. Husholdningene kunne dermed benytte stadig mindre av inntekten sin på å bo, noe som ga et enormt velferdsløft.
Befolkningen fikk råd til å kjøpe sin egen bolig og boligene ble bedre. Dette ga stabile rammer rundt familien, og fordi boligene ble billigere relativt sett fikk folk flest råd til å bruke mer penger på andre ting som klær, fritid og ferie.
Nå virker det som om velferdsdimensjonen av å bygge tilstrekkelig med boliger er glemt. Dette forverres av at flertallet av velgerne eier sin egen bolig og ser positivt på økende boligpriser, samtidig som de motsetter seg byggeprosjekter i sitt eget nabolag.
Byrådet i Oslo har vært opptatt av leilighetsnorm, innstramning av småhusplanen og høye infrastrukturbidrag. De har også bidratt til – eller ikke gjort noe med – økende saksbehandlingstider for nye boligprosjekter.
Til tross for en kraftig økning i folketallet, har politikerne dermed ikke klart å tilrettelegge for tilstrekkelig boligbygging. De siste åtte årene er det bygd rundt 15.000 boliger for lite i Oslo. Den uunngåelige konsekvensen er økte boligpriser, og nå ytterligere forsterket av stigende renter, høyere leiepriser.
Dersom politikerne er for sosial utjevning og ønsker å redusere fattigdom, må de handle motsatt. Det er nødvendig å tilrettelegge for regulering av flere boliger der folk ønsker å bo. Det er i dag altfor få ferdigregulerte tomter av denne typen i Oslo, og det er lite hjelp å få av slike tomter dersom det ikke lønner seg å bygge på dem.
Saksbehandlingstiden må kraftig ned, og det må tillates bygging av flere mindre boliger som svarer til behovet. Kommunen bør slutte å se på bygging av nye boliger som en inntektsmulighet, og heller støtte opp om nye boligprosjekter.
Hvor mye har familien din tapt eller vunnet på boligpolitikken der du bor de siste fire årene?
Spør politikerne i din kommune om dette, for det spiller en rolle.
Ta for eksempel Kristiansand: Der ville tapet vært nede i cirka 180.000 kroner over de siste åtte årene for Oslo-boligen, eller 22.500 kroner i året.
Oslo-politikerne på sin side må slutte med bortforklaringer og ansvarsfraskrivelse når det gjelder de høye bolig- og leieprisene. De må ta lærdom av boligpolitikken i etterkrigstiden: Vi må sørge for tilstrekkelig boligbygging for å øke den samlede velferden og hjelpe de mest sårbare i samfunnet.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.