I september foreslo Finanstilsynet å strupe bankenes rom for skjønn og kutte i hvor mye folk kan ta opp i lån. Finansminister Siv Jensen mener det er uaktuelt å kjøle ned boligmarkedet ytterligere nå.

– Boliglånsforskriften virker etter hensikten. Og vi må ikke glemme at boligmarkedet er i bedre balanse nå enn da forskriften ble innført. Derfor ser vi ingen grunn til å stramme inn, sier Jensen til Dagens Næringsliv.

Den nye forskriften trer i kraft 1. januar 2020, og varer ut året.

Finanstilsynets innstrammingsforslag har vært til høring. Og mange har ment at innstrammingsforslaget både ville kvele boligbyggingen og gjøre det enda vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.

– Høringen har vist at det er bred enighet om at forskriften bør videreføres, sier Jensen.

Ettersom forskriftens varighet er satt til ett år, peker Jensen på at det kan gjennomføres en helhetlig vurdering av boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften neste år.

Vil ikke ha et boligmarked kun for etablerte

Finanstilsynet ville blant annet at redusere maksimalt låneopptak fra fem til 4,5 ganger inntekten, fjerne kravet om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo og bare la bankene fravike kravene i fem prosent av lånesøknadene. Tilsynet var blant annet bekymret for gjeldsveksten i Norge.

Ikke noe av dette blir det noe av. Bankene beholder dagens fleksibilitetskvote, og skal fortsatt kunne gi like mange lån i tilfeller der forskriftens krav ikke oppfylles.

Denne fleksibilitetskvoten er ti prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er åtte prosent.

Jensen understreker at en uendret fleksibilitetskvote gjør at bankene fortsatt kan utøve godt bankhåndverk.

– For eksempel når de behandler lånesøknader fra førstegangskjøpere med god betjeningsevne uten tilstrekkelig egenkapital. Vi skal ikke ha et boligmarked hvor de som er etablert med bolig kan trekke opp stigen etter seg, sier Jensen.

Unge med BSU får låne mer

I tillegg til å skrote innstrammingsforslaget gjør Jensen BSU-sparing enda viktigere. For Finansdepartementet åpner for at bankene kan ta hensyn til innestående beløp på BSU-konto ved beregning av gjeld i forhold til inntekt, altså gjeldsgraden.

BSU-midler kan allerede tas med ved beregning av belåningsgrad. Dermed vil ikke forskriften være til hinder for at unge kan fortsette å dra nytte av den gunstige boligspareordningen etter at de har kjøpt sin første bolig, ifølge Finansdepartementet.

I praksis sier finansministeren dette betyr at bankene kan trekke fra kundens BSU-midler fra kundens samlede gjeld når de beregner kundens gjeldsgrad.

– Det innebærer at førstegangskjøpere som har oppsparte midler på BSU-konto ikke tvinges til å realisere BSU-kontoen for å oppfylle gjeldsgradskravet, sier Jensen.

Låntagere som bindes av kravet til gjeldsgrad, men har midler på BSU-konto, kan etter ny forskrift dermed ta opp høyere lån tilsvarende beløpet på BSU-konto, forklarer Finansdepartementet.

I tillegg har den nye forskriften en presisering om avdragsfrihet. Det er fortsatt først aktuelt å slippe å betale avdrag hvis boliglånet er på under 60 prosent av boligens verdi. Men nå er det presisert at man kan slippe å betale avdrag selv om gjelden på boligen overstiger 60 prosent av boligverdien forutsatt at man har «betryggende tilleggssikkerhet» i form av pant i annen fast eiendom man eier.

Skal ikke mye til før prisveksten blir høy

Boligprisene i Oslo hadde en ellevill prisvekst i 2016, før de møtte veggen litt ut i 2017. Og fortsatt ligger boligprisene i hovedstaden 2,7 prosent under pristoppen i februar 2017, ifølge Eiendom Norges bruktboligstatistikk.

– Selv om boligprisveksten i Oslo nå har stabilisert seg noe, skal det ikke mye til før vi får en ny periode med urovekkende høy prisvekst. Og det er økende priser som gjør det vanskelig for folk å komme inn på boligmarkedet, sier Jensen.

Hun mener også at kravet om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo trolig har bidratt til å redusere omfanget av boligkjøp for investeringsformål i Oslo.

Når investorene forsvinner fra markedet, blir det også færre om beinet.

– Finanstilsynet er jo svært bekymret for gjeldsoppbyggingen her til lands. Frykter du ikke at man ved å unnlate å stramme inn på kreditt kan bidra til at det bygges opp en boligboble?

– Det er ikke bare Finanstilsynet som bekymrer seg for veksten i husholdningens gjeld, men vi må huske på at den samlede gjeldsveksten har avtatt de siste to årene og er på det laveste nivået på 20 år. Vi er opptatt av finansiell stabilitet, men vi skal også ha systemer og reguleringer som spiller å lag med folk flest, sier Jensen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.