– Når dette fenomenet øker i et marked som er mer i balanse, er det grunn til bekymring, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

Han refererer til at antallet kuppede boliger – altså boliger som blir solgt ved direkte bud til selger før visning og budrunde – har økt betraktelig de siste fem årene. Økningen har spesielt skjedd utenfor Oslo.

Spesielt at kupping var mer utbredt i 2018 enn i 2016, da eiendomsmarkedet var på sitt heteste, mener Dreyer viser en uheldig utvikling. Kupping har vanligvis vært forbundet med høykonjunkturmarked.

– Det blir nok sånn fordi stadig flere ser at det skjer, og da vil også flere benytte seg av dette virkemiddelet, sier han.

Vil ha like spilleregler

Dreyer ønsker å gå politisk til verks for å få stoppet kupping.

– Nå skjer det i for stort omfang, og det skaper dårlige opplevelser for dem som ikke får dratt på visning eller deltatt i en budrunde. Det er et hull i lovverket som bør tettes, sier Dreyer.

Han mener det bør ligge i loven om boligsalg, den såkalte avhendingsloven, at spillereglene for budgiving skal være like for alle.

Eiendom Norge og Forbrukerrådet er i dialog om hvordan lovgivningen rundt bud på bolig fungerer. Sammen har de gjennomført en undersøkelse om budgiving.

Korte budfrister

Forbrukerrådet diskuterer for tiden om kupp bør forbys med Eiendom Norge. Likevel er ikke akkurat kupping det viktigste for dem, opplyser fagdirektør for bolig Olav Kasland i Forbrukerrådet.

– Det undersøkelsen vi gjorde i samarbeid med Eiendom Norge viste, var at mange mener budfristene er for korte. Vi vil se på om folk får god nok tid til å tenke seg om i budrunder, sier Kasland

Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Olav Kasland.
Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Olav Kasland.

Slik loven er nå er det kun vage formuleringer om forsvarlighet som regulerer budfrister, bortsett fra at første bud ikke kan komme før etter kl. 12.00 første virkedag etter visning, opplyser Kasland.

Han ser både positive og negative sider ved kupping i et forbrukerperspektiv.

– Selv om man som oftest får en lavere pris hvis man godtar kupping, kan det være en forsikring å ta et bud direkte fra kjøper. Man er ikke garantert at man får samme pris gjennom en budrunde.

«Må ha mulighet til å selge selv»

Etter planen skal det settes ned et utvalg som skal vurdere eiendomsmeglerloven etter sommeren.

Stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H).
Stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H).

Da kan det være naturlig å også se på ulike boliglover i sammenheng, forteller stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H) i kommunal- og forvaltningskomiteen.

– Målet til regjeringen er at bolighandel skal være så trygg som mulig. Jeg har forståelse for at kupping kan føre til at bolighandelen fremstår uoversiktlig både for kjøper og selger, sier Holm Lønseth.

Hun påpeker likevel at det kan være utfordrende å forby kupping, fordi man skal ha avtalefrihet og rett til å avgjøre selv hvilke vilkår boligen selges og kjøpes på.

– Man må ha muligheten til å selge selv hvis man vil det. Men lovutvalget skal gå gjennom praksisen med budgiving i dag, hvordan kupping foregår, og vurdere behovet for endringer, sier Holm Lønseth.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.