Onsdag la Eiendom Norge frem den landsomfattende bruktboligstatistikken for juli. Norske boligpriser falt 1,6 prosent nominelt i juli. Korrigert for sesongvariasjoner sank prisene med 0,2 prosent.

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret kaller fallet «relativt beskjedent».

– I nominelle termer er det den sterkeste nedgangen for en julimåned siden 2008, men fortsatt er det ingen dramatikk knyttet til dette, sier hun og fortsetter:

– Spesielt ikke når korrigert for sesongvariasjoner sank prisene med 0,2 prosent.

Små volumer

Det ble omsatt 4000 boliger nasjonalt denne måneden, opplyser Macic, som er en god del lavere enn de siste to årene, men omtrent på nivå med det som var vanlig før pandemien.

– Volumene i juli er små og man må ikke overtolke prisendringene for denne måneden. Det er fortsatt få boliger tilgjengelig for salg, tilbudssiden er skrantende, og det er nok hovedårsaken til at prisene fortsatt utvikler seg relativt stabilt til tross for renteøkningene, sier Macic.

Boligprisene i Oslo skilte seg ut med sesongjustert vekst på 0,4 prosent, nominelt endte hovedstaden flatt. Så langt i år har prisene steget 8,1 prosent i Oslo.

– Oslo har historisk også pleid å ha litt mer positiv prisutvikling i juli enn nasjonalt, kanskje fordi mange unge nyutdannede flytter til byen og skal starte i sin første jobb i august. De som klarer å komme seg inn på markedet, gjerne med foreldrebanken som hjelper, opprettholder prispresset denne sommermåneden.

Sjeføkonomen tror at august ender med nominell prisvekst, men så venter hun prisfall resten av året. Både i Oslo og Norge.

Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge peker på at utviklingen i Oslo illustrerer deres generelle bekymring for boligprisutviklingen og prisnivået i hovedstaden.

– Vi ser heller ikke at renten vil bite her med det første. Hovedstadsregionen har nå sterk befolkningsvekst og fortsatt vedvarende lav boligbygging. Dette gir ytterligere prispress i Oslo, sier Lauridsen.

Haukaktig rentebane

Seniorøkonom i Handelsbanken, Sara Midtgaard, mener at juli-tallene må tolkes med varsomhet da det er få boligomsetninger som kan gi store prisutslag i statistikken.

– Det er helt normalt at boligprisene faller noe i juli, men hensyntatt sesongfaktorer, falt boligprisene med 0,2 prosent i juli fra forrige måned, som er i tråd med Norges Bank sine forventninger, sier Midtgaard.

Handelsbanken ventet på forhånd boligprisvekst på 0,2 prosent.

Handelsbankens seniorøkonom Sara Midtgaard mener det er for tidlig å si om prisfallet i juli er vendepunktet for det norske boligmarkedet.
Handelsbankens seniorøkonom Sara Midtgaard mener det er for tidlig å si om prisfallet i juli er vendepunktet for det norske boligmarkedet. (Foto: Per Thrana)

– Norges Bank sin doble renteheving og haukaktig rentebane, har trolig fått flere husholdninger til ha litt mer is i magen. Det var unormalt få boligomsetninger i juli, men det kan ses i sammenheng med at nordmenn vil ut og reise etter to somre med pandemi.

I slutten av juni skrudde Norges Bank styringsrenten opp med 0,5 prosentpoeng. Normalt heves renten med 0,25 prosentpoeng av gangen. Så da Norges Bank klinket til med dobbel renteheving, var dette det største rentehoppet på 20 år.

– Det er for tidlig å si om dette er vendepunktet for det norske boligmarkedet. Det er stor konkurranse om boligene som blir lagt ut på Finn.no, og de få boligene som er ute blir revet bort på kort tid.

Sterk utvikling i år

Raske salg, lavt utbud og høy etterspørsel har gitt en boligprisvekst sterkere enn vanlig i år. Boligprisene i Norge har så langt i 2022 steget med 7,1 prosent.

– Boligprisene har holdt seg mye bedre så langt i år enn vi hadde ventet, med tanke på at realboligprisene (boligprisene i forhold til lønnsutviklingen, red.anm.) er relativt høye og at rentene både har økt og skal øke ytterligere, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum.

– Boligprisene har holdt seg mye bedre så langt i år enn vi hadde ventet, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum.
– Boligprisene har holdt seg mye bedre så langt i år enn vi hadde ventet, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum. (Foto: Ida von Hanno Bast)

Årsaken mener han er tilbudssiden i markedet – der alt tyder på at det er for lite boliger til salgs.

– En måte å se dette på er å måle antall boliger til salgs i forhold til den månedlige salgstakten. I juli lå denne på 1,37, som er noe høyere enn i mai og juni, men fortsatt langt lavere enn det historiske gjennomsnittet, sier han.

Jullum peker på at boligbyggingen har vært for lav en periode, og at den ventede økningen i igangsettingen gjennom fjoråret og inn i 2022, er blitt begrenset av svært høye byggekostnader.

– Det er derfor grunn til å forvente at tilbudssiden vil være stram en god stund, noe som vil hindre et kraftig prisfall. På den annen side vil nok renteeffekten gjøre seg gjeldende utover høsten, noe som nok vil bremse prisveksten og sannsynligvis gi et moderat prisfall en periode, sier han.

Veksten tiltar i Oslo

– Regionmessig er det verdt å merke seg at boligprisveksten er avtagende i alle store byer, med unntak av Oslo, der den nå tiltar, sier Jullum.

Første halvår var prisveksten i Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand langt sterkere enn i hovedstaden. Den trenden har snudd i juli.

Boligprisene falt både nominelt og korrigert for sesongvariasjoner i Bergen, men regnbyen har enn så lenge den sterkeste prisveksten hittil i år med 8,7 prosent. Boligprisene sank med fem prosent i Stavanger i juli, men for året har prisene steget med 6,5 prosent i oljebyen.

– Dette står i kontrast til hvordan utviklingen var gjennom 2021 og starten av 2022, noe som nok skyldes den ekstremt sterke prisveksten i Oslo i 2020. Samtidig er det vel grunn til å tro at reguleringen av boligmarkedet i Oslo virker mer prisdrivende enn i andre store byer i Norge, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.