Skatteutvalgets forslag til endringer i boligbeskatningen har ikke overraskende blitt møtt med hoderisting. De er blitt omtalt som radikale, og regjeringen har av flere blitt bedt om å legge forslagene i en skuff.
Vi bør likevel alle innrømme at flere av skattereglene knyttet til bolig som vi har i dag har uheldig utforming og gir uheldige virkninger. Det hadde derfor vært meget fornuftig med en opprydding, og her kommer Skatteutvalget med interessante innspill.
Det viktigste først: Forslagene kan gi noen vridninger i delmarkeder, men på overordnet nivå vil de foreslåtte skatteendringene ha lite å si for boligprisene. Det forklares av tre klare kjennetegn ved boligmarkedet (se faktaboks).
Ettersom skatteendringene er ment å være provenynøytrale og omfordelende, taler dette for at prisene i liten grad vil påvirkes. I tillegg er forslagene ment innført over tid, noe som ytterligere taler for at de ikke vil få merkbar prisbetydning.
La oss ta de viktigste av Skatteutvalgets forslag etter tur:
- Innføring av skatt på fordelen av bruk av egen bolig.
Dette er et av forslagene som har fått hardest medfart, blant annet fra tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen (kronikk i DN 28. desember). Olsen påpeker at økt skatt på egen bolig vil gjøre det dyrere å bo i egen bolig etter skatt. Det har han selvfølgelig helt rett i.
Derfor må skatteøkningen kompenseres gjennom lavere skatt på inntekt. Gjør vi det, skal like mange som før ha råd til å kjøpe egen bolig, og å eie egen bolig over lang tid vil fortsatt være veldig gunstig.
Det vil riktignok bli relativt billigere å leie ettersom det å eie og leie i større grad vil bli skattemessig likebehandlet. Kanskje vil noen flere velge å leie, særlig ved kort botid.
Skatt på fordelen av egen bolig handler for meg om rettferdighet, slik jeg har skrevet her tidligere (i DN 4. oktober). I dag er det slik at de som ikke har råd til å kjøpe egen bolig, betaler en relativt høyere skatt enn de som har råd til å kjøpe egen bolig. Leietagere har systematisk lavere inntekt enn selveiere, og for mange leietagere er det å eie egen bolig en helt urealistisk drøm.
Denne skattemessige forskjellsbehandlingen gir en urettferdighet som ikke er holdbar.
Et alternativ til Skatteutvalgets forslag kan være at denne urettferdigheten avbøtes med også å gi leietagere skattefradrag knyttet til leiekostnaden, og at vi øker bostøtten. Uansett: Noe bør gjøres.
- Fjerning av dokumentavgift.
Dokumentavgiften er i realiteten en skatt på flytting. Dette kan gi innlåsing og redusert mobilitet. For å toppe det hele gjelder den ikke for borettslag og aksjeleiligheter. Skatten rammer unge i etableringsfasen, gir uønskede vridninger og har en merkelig innretning.
Denne skatten eksisterer vel primært fordi det er vanskelig å fjerne skatter som gir staten store inntekter.
- Skattefritaket for langtidsutleie for inntil halvparten av egen bolig oppheves.
Dette skattefritaket er et resultat av at en i 2004 ønsket å fjerne prosentligningssystemet uten at en helt visste hvordan en skulle håndtere utleie av egen bolig, som dermed ikke ble skattlagt. Tilsvarende skattefri utleie av tomannsbolig ble fjernet med virkning fra inntektsåret 2012.
Skattefritaket har vel aldri hatt en annen begrunnelse enn at det ville være upopulært å fjerne det. Samtidig kan fritaket ha skapt noen uheldige tilpasninger.
- Formuesskatteverdien av primærbolig økes.
Ligningsverdien av primærboligen økes fra 25 prosent – for boliger med en verdi på under ti millioner kroner – til 100 prosent av boligverdien. Samtidig økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1,7 millioner kroner til 6,4 millioner per skattyter.
Den spesielt lave verdsettingen av primærbolig har fungert som et ekstra bunnfradrag i formuesskatten, men hvor bunnfradraget har vært avhengig av hvor dyr bolig en har eid. For husholdninger med boliger som ikke har høy verdsettelse, altså over ti millioner kroner, vil ikke dette bety en skatteskjerpelse, da økningen i bunnfradrag vil veie tyngre.
For boliger med høy verdsettelse har mye av skjerpelsen allerede skjedd gjennom de to siste års statsbudsjetter.
Summa summarum vil Skatteutvalgets forslag kunne hjelpe oss med å få en mer rettferdig beskatning av bolig og et mer velfungerende boligmarked.
Alt kommer sikkert ikke til å bli vedtatt, men forslagene bør ikke legges i en skuff. Vi trenger en diskusjon på dette området, både faglig og politisk.
Det som er helt sikkert, er at om vi kun skal innføre skatter som ingen er imot, så vil vi ikke klare å endre særlig mye på skattesystemet.
For ordens skyld: Are Oust er medeier i eiendomsselskaper som investerer i både bolig- og næringseiendom.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.