– Vennene mine var bekymret for meg, og lurte på om jeg virkelig fikk sove om natten med all trafikken og byggingen rundt meg, sier Johan Nordström.

Han var blant de første som befolket Bjørvika, helt i startfasen av byggeprosjektet som nå snart utgjør en ferdig bydel. I 2010 kjøpte Nordström leilighet for 2,4 millioner kroner i det den gang splitter nye KLP-bygget.

– Jeg syntes ikke det var noe problem med byggingen. Det var spennende å se hvordan de gjorde det, for en som er teknisk interessert. Og så bygget de jo for meg – da ble det litt mer motiverende, sier Nordström.

«Så ikke ut her nede»

I 2013 solgte han leiligheten i KLP-bygget for 3,2 millioner, og oppgraderte til en 61 kvadratmeter stor leilighet i Rostockgata – også i Bjørvika, hvor han bor sammen med samboeren Ruby Davis. Han hadde alltid tro på at bydelen ville bli til noe bra når den sto ferdig.

– Og jeg så på det som unikt at det skulle komme en ny bydel midt i sentrum. Det vanlige er jo at nye bydeler blir bygget langt utenfor bykjernen, sier Nordström.

Han legger ikke skjul på at trivselen ikke var like god da han først flyttet inn, selv om han ikke syntes byggingen var et problem.

– Bispelokket var ikke revet ennå, og Bjørvikatunnelen var ikke åpnet. Så det så jo ikke ut her nede, sier Nordström, og påpeker at det ble grønnere og finere i området da «trafikkmaskinen» Bispelokket forsvant.

Bispelokket i Bjørvika ble bestemt revet for å fjerne mye av trafikken i området. Rivingen startet i november 2011.
Bispelokket i Bjørvika ble bestemt revet for å fjerne mye av trafikken i området. Rivingen startet i november 2011. (Foto: Einar Horsberg/OSU)

Et «ikke-område»

Oslo S utvikling (OSU) er den største utbyggeren i Bjørvika, og står bak begge byggene Nordström har bodd i. Staten eier 33,3 prosent av selskapet gjennom Bane Nor, samt 33,3 prosent av Entra, som igjen eier 33,3 prosent av OSU. Arne Alexander Wilhelmsen eier de resterende 33,3 prosentene gjennom eiendomsselskapet Linstow.

Etter ti år har selskapet solgt til sammen har 943 leiligheter, mens rundt 800 gjenstår. Salget har til nå gitt en inntekt på 5,87 milliarder kroner. I januar solgte det også størsteparten av utleiearealet i Barcode og Bjørvika til det amerikanske eiendomsselskapet Madison. Kjøpesummen er ukjent, men skal ha vært betydelig mer enn én milliard kroner.

Konsernet har et samlet driftsresultat på nær 1,55 milliarder kroner de siste fem årene.

Blant mindre utbyggere i Bjørvika finner en Stor-Oslo eiendom, som har bygget ut Munch Brygge. De har solgt alle 156 leiligheter for totalt 1,4 milliarder kroner. Skanska har bygget ut 54 leiligheter som alle er solgt. Skanska ønsker ikke å gå ut med total salgssum.

Slik så det ut i Bjørvika i 2009 – før utbygging av havnesiden og Sørenga. Barcode er så vidt påbegynt.
Slik så det ut i Bjørvika i 2009 – før utbygging av havnesiden og Sørenga. Barcode er så vidt påbegynt. (Foto: Terje Løchen/OSU)
Slik så Bjørvika ut i august 2012. Barcode begynner å ta form, mens ingenting er bygget ved vannkanten i Bjørvika.
Slik så Bjørvika ut i august 2012. Barcode begynner å ta form, mens ingenting er bygget ved vannkanten i Bjørvika. (Foto: OSU)
Og slik så Bjørvika ut i november 2019. De fleste prosjektene i vannkanten i Bjørvika er ferdigstilte eller under bygging.
Og slik så Bjørvika ut i november 2019. De fleste prosjektene i vannkanten i Bjørvika er ferdigstilte eller under bygging. (Foto: Matias Stokstad/OSU)

Eiendomsmegler og eier Mikkel Røisland i Røisland & Co ble leid inn som rådgiver i utviklingsfasen av boligene i 2007, og har senere meglet alle OSUs boliger.

– Motorveien gikk fremdeles rett forbi, og Bispelokket sto der fortsatt, så det var ganske utfordrende – vi skulle jo selge leiligheter til rundt 74.000 kroner per kvadratmeter i et ikke-område. Det er en hyggelig pris i dag, men den gang var det over normalen, sier Røisland.

Etter hvert som barnehager og løfter om skole i området har kommet til, har beboerne i Bjørvika utvidet seg fra unge med gode jobber som syntes Barcode var et interessant prosjekt, til også å inkludere barnefamilier.

Før utbyggingen var Bjørvika-beboerne noen helt andre.

– Det var mye narkomane og romfolk som bodde i hulrommene under Bispelokket. Så det var mye som skjedde her, ambulanser dukket stadig opp med hjertestarter. Det var ganske sterke kontraster for oss som jobbet med å selge Norges dyreste boliger, blant alle dem som ikke hadde bolig, sier Røisland.

Eiendomsmegler og partner Mikkel Røisland i Røisland & Co har vært involvert i Bjørvika-utbyggingen siden 2007. Her på OSUs visningssenter i Dronning Eufemias gate.
Eiendomsmegler og partner Mikkel Røisland i Røisland & Co har vært involvert i Bjørvika-utbyggingen siden 2007. Her på OSUs visningssenter i Dronning Eufemias gate. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

I dag ser det ganske annerledes ut – selv om utbyggingen på langt nær er ferdig for OSU.

– Fader, for en utvikling det har vært. Det miljøfokuset som har kommet, var ikke her i starten. Jeg hadde aldri trodd at noen skulle bade i fjorden her, men så har de greid å rense opp og slutte med utslipp. Nå blir det jo rene krisetilstanden når vannkvaliteten blir for dårlig til å bade på Sørenga, sier Røisland.

Ser frem til bryggeutbygging

Prisutviklingen på boligene i Bjørvika har ikke vært nevneverdig bedre enn resten av Oslo.

Boligprisene i Oslo har i gjennomsnitt steget opp mot fem prosent de siste 12 månedene, ifølge novemberstatistikken til Eiendom Norge. Ser man på de siste fem årene, har prisene i Oslo i snitt steget over 40 prosent. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Oslo er for tiden 72.200 kroner, mens snitt på nyboliger lå på 91.200 i 2019.

Ifølge Røisland ligger snittprisene på nybygg i Bjørvika mellom 110.000 og litt over 120.000 kroner per kvadratmeter.

Både Røisland og boligdirektør Lars Holm i OSU har et håp om at prisutviklingen vil øke, hvis det blir mer liv i gatene.

– Nå ser vi at nivået er høyt på aktørene som har signert leiekontrakter, så det tyder på at folk har tro på området, sier Holm, og nevner blant annet stjernerestauranten Maaemo, som flytter til lokaler ved Munchmuseet i løpet av vinteren 2020.

På lang sikt tror Holm også utbyggingen av bryggekanten, som etter hvert skal binde Bjørvika sammen med Sørenga, kan føre til mer liv i gatene. Etter planen skal den stå helt ferdig i 2025.

– Akkurat nå fremstår kaifronten som en byggeplass, men når den blir åpnet for publikum regner vi med at 20.000 mennesker vil passere til fots per dag. Det er viktig for å blåse liv i bygulvet, sier Holm. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.