For andre gang taper Oslo kommune et søksmål om salget av en bygård i Grønnegata på Bislett i Oslo. Det viser en dom fra Borgarting lagmannsrett publisert torsdag ettermiddag.
Oslo kommune krevde inntil 17 millioner kroner i søksmålet. Det er eiendomsinvestor Remi André Lurud som står bak eiendomsselskapet som går seirende ut av saken. Han får samtidig tilkjent 5,5 millioner kroner i sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.
Oslo kommunes byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen, sier til DN at byrådet vil gjennomgå dommen grundig, blant annet med tanke på mulig anke.
- Vi registrer imidlertid at lagmannsretten er enig i kommunens påstand om at Boligbygg har betalt en overpris for Grønnegata 21 som innebærer ulovlig offentlig støtte. Vi ser videre at retten mener at kommunen ikke har tilstrekkelig hjemmel til å kreve støtten tilbake fra Grønnegata, skriver hun i en epost.
Rettssaken er et av flere søksmål Oslo kommune har tatt ut i Boligbygg-saken, etter at DN i 2017 avdekket hvordan investorer tjente millioner av kroner på raske videresalg av gårder og leiligheter til det kommunale foretaket Boligbygg.
I april ble alle de fem tiltalte personene i politietterforskningen av Boligbygg-saken dømt til fengselsstraff. Det ble raskt varslet at straffesaken kunne bli anket. Eiendomsinvestoren Remi André Lurud er ikke blant de tiltalte i straffesaken.
I saken om Grønnegata 21, med 16 leiligheter, takterrasse og 12 parkeringsplasser, mente konsulentfirmaet Deloitte at Bislett-bygården var solgt 13 til 17 millioner kroner i overpris.
Oslo kommunes søksmål krevde inntil 17 millioner kroner fra Remi André Luruds eiendomsselskap – ikke på grunnlag av kjøpekontrakten mellom partene, men med påstand om at overprisen utgjorde ulovlig offentlig støtte etter EØS-reglene.
Lagmannsretten er enig i at kjøpet innebar åtte millioner kroner i ulovlig offentlig støtte – men mener likevel at Oslo kommune ikke kan kreve pengene.
«Prinsipielle betenkeligheter»
Domstolens begrunnelse er en kombinasjon av reglene om statsstøtte, avtaleregler, og det mer grunnleggende spørsmålet om hvilke inngrep en kommune kan gjøre overfor en person eller annen privat part – det såkalte legalitetsprinsippet. Lagmannsretten påpeker at den ulovlige statsstøtten er gitt i form av en avtale mellom to parter, en kjøpsavtale for Grønnegata 21, og at kommunen er bundet av avtalen på vanlig vis.
Det ville reist «prinsipielle betenkeligheter» hvis kommunen fikk rett til å kreve tilbake penger i en slik avtale, skriver lagmannsretten:
«Det er ikke helt utenkelig at en slik praksis vil kunne påvirke private parters vurdering av forutberegneligheten ved inngåelse av avtaler med det offentlige. Sett fra den private parts side vil en tilbakeføring av en avtalt pris kunne fremstå som en særhjemmel for det offentlige til å revidere dårlige avtaler».
Etter en drøfting av juridisk litteratur og gjennomgåelse lander lagmannsretten på at statsstøttereglene ikke gir Oslo kommune rettslig grunnlag for å kreve de åtte millioner kronene tilbake.
To søksmål på vent
Oslo kommune har anlagt til sammen fem søksmål i Boligbygg-komplekset, fire av dem på grunnlag av de statsstøtterettslige reglene, og med støtte i en granskningsrapport fra konsulentselskapet Deloitte som konkluderte med at kommunen samlet hadde betalt 80–115 millioner kroner i overpris.
Kommunen har tidligere opplyst at to av søksmålene ble satt på pause i påvente av endelig dom mot Grønnegata 21. Konklusjonen i disse to sakene står fortsatt åpen.
Et fjerde søksmål, mot Mano eiendom og de to investorene Per Øivind Martinsen og Geir-Åge Normannseth, endte med forlik etter tap i Oslo tingrett for kommunen.
Kommunen saksøkte opprinnelig også advokat og eiendomsinvestor Frode Vilster Sørli, men dette søksmålet ble trukket før det nådde Oslo tingrett. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.