Den nåværende versjonen av utlånsreglenes stresstest – låntagerne må tåle en renteøkning på fem prosentpoeng – er lite realistisk. Det er bra at dette kravet reduseres til tre prosentpoeng fra nyåret.

Det har lenge vært den såkalte gjeldsgraden – gjeld i forhold til brutto årsinntekt – i utlånsforskriften som for mange har vært avgjørende for hvor mye lån de får av banken. Med høyere renter vil den nåværende versjonen av stresstesten – at man skal tåle en renteøkning på fem prosentpoeng – bli stadig viktigere for hvor mye lån man får.

André Kallåk Anundsen
André Kallåk Anundsen (Foto: Gorm K. Gaare)

Det er uheldig. Etter en periode med rekordlave renter har rentene steget det siste året. Norges Bank har anslått at den nøytrale renten (nominelt) ligger et sted mellom 1,5 og 2,5 prosent (se Norges Bank Staff Memo 7-2022). Grovt sagt kan man tenke på den nøytrale renten som det nivået på styringsrenten som sikrer balanse i økonomien, i den forstand at den hverken er innstrammende eller stimulerende.

Dersom den nøytrale renten er som anslått av Norges Bank, betyr det av vi kan se for oss boliglånsrenter som svinger rundt tre til fire prosent med normale påslag. Det vil si at vi i dag er ganske nær den nøytrale renten, mens vi for to år siden var betydelig under.

Sannsynligheten for at rentene skal øke mye, faller når renten nærmer seg den nøytrale renten.

Sagt enkelt: Det blir mindre og mindre realistisk at rentene skal øke mye desto høyere rentene er i utgangspunktet.

Dette i seg selv er et godt argument for at en endring av stresstesten var fornuftig. I tillegg tar ikke stresstesten hensyn til at en renteøkning på fem prosentpoeng neppe skjer over natten. Selv det siste året, hvor vi har opplevd raskt stigende renter fra rekordlave nivåer, har rentene økt med «bare» 2,5 prosentpoeng.

Det er derfor gledelig at finansministeren har besluttet å redusere stresstesten fra en renteøkning på fem prosentpoeng til en renteøkning på tre prosentpoeng.

Selv om denne endringen er et skritt i riktig retning, er det fremdeles ting som bør gjøres for å gjøre stresstesten mer realistisk. Stresstesten tar ikke hensyn til at det er normalt med lønnsvekst i perioden hvor renten endres.

Vi må jo huske på at det gjerne er sånn at renten økes når det går bra i norsk økonomi.

Det ville derfor vært fornuftig og mer realistisk å legge til grunn en lønnsvekst når man foretar denne stresstesten.

For å illustrere: La oss se på en familie bestående av to voksne og to barn. Begge barna har fulltidsplass på SFO (AKS i Oslo) og foreldrene har en samlet årsinntekt på 1,2 millioner. Familien har én elbil.

De ønsker å ta opp et lån på fem millioner kroner, som utgjør litt mer enn fire ganger inntekten. De stiller også med 20 prosent egenkapital.

Langs disse parameterne er familien derfor innenfor kravene som stilles i utlånsforskriften.

Om vi trekker fra det forbruket bankene skal ta hensyn til når stresstesten gjennomføres – det såkalte Sifo-konsumet – og låneutgiftene, så sitter familien igjen med rundt 8000 kroner i måneden. Familien har derfor i utgangspunktet en sunn økonomi.

Om vi påtvinger dem å skulle håndtere en renteøkning på tre prosentpoeng med dagens inntekt, vil de derimot ikke passere kravene i forskriften.

  • De vil ikke få lån, med mindre banken benytter fleksibilitetskvoten.

Hva om vi la til grunn at familien opplever lønnsvekst over tid, samtidig som vi tar hensyn til at Sifo-utgiftene følger den generelle prisveksten?

Jeg har brukt Norges Bank sine siste anslag for både lønns- og prisvekst for å gjøre noen enkle beregninger.

  • Med den lønnsveksten ville familien allerede etter et år ha passert stresstesten.

Med mindre vi ser for oss at renten skal øke med tre prosentpoeng i løpet av et år, så vil denne familien rammes av en stresstest – som den om kort tid vil passere. Det er uheldig, spesielt siden sannsynligheten for at renten skal øke såpass mye på såpass kort tid er veldig lav, gitt at renten er nær den nøytrale renten.

La oss ikke stoppe der.

Hva om vi ser for oss at Norges Bank ikke øker renten med tre prosentpoeng momentant. I stedet øker renten med ett prosentpoeng hvert av de neste tre årene.

  • I dette tilfellet vil familien aldri rammes av stresstesten

Familien sitter til og med igjen med en god slant etter at vi har regnet inn Sifo-utgifter og lånekostnader.

Med et rentenivå som er nær den nøytrale renten, er tiden moden for å tenke nøyere gjennom stresstesten i utlånsforskriften. Endringen fra fem til tre prosentpoeng er et skritt i riktig retning. I perioden frem mot utgangen av 2024 bør vi også tenke på mulig utforming av:

  • en dynamisk stresstest, som legger til grunn at rentene normalt øker gradvis, over tid,
  • at husholdninger gjerne opplever nominell lønnsvekst.

Dette gir en mer komplisert beregning, men det er ikke et argument mot en endring i seg selv. For de færreste vet vel heller ikke hvordan Sifo-konsumet er beregnet?

… en dynamisk stresstest, som legger til grunn at rentene normalt øker gradvis over tid og at husholdninger gjerne opplever nominell lønnsvekst

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.