Den nåværende boliglånsforskriften trådte i kraft 1. juli 2018 og gjelder frem til 31. desember 2019.

I sommer ba Finansdepartementet Finanstilsynet om en vurdering av forskriften.

I brevet ba departementet om at Finanstilsynet vurderer om forskriften bør videreføres, og i så fall om det er grunnlag for å justere enkeltelementer i forskriften.

Tirsdag la Finanstilsynet frem sin vurdering, og foreslår følgende innstramninger:

Maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

– Utlånsundersøkelsene viser at både andelen nye lån med høy gjeldsgrad og låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgrad har økt mye de siste årene, og dette er urovekkende. Tilsvarende endring i gjeldsgradsbestemmelsen foreslås gjennomført i forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån, sier tilsynet.

Fleksibilitetskvoten reduseres til 5 prosent.

– Dette vil redusere risikoen for at sårbare husholdninger tar opp lån som de senere ikke er i stand til å betjene. Samtidig vil den foreslåtte fleksibilitetskvoten fortsatt gi bankene betydelig fleksibilitet i låneutmålingen, skriver tilsynet.

Den geografiske differensieringen av fleksibilitetskvoten og maksimal belåningsgrad for sekundærboliger oppheves.

– Forskriftsregulering er et generelt virkemiddel for å påvirke bankenes utlånspraksis, og er etter Finanstilsynets vurdering ikke egnet til å finstyre kreditt- og boligprissyklusen eller geografiske delmarkeder, skriver tilsynet.

I dag er avvikskvoten på 10 prosent nasjonalt og 8 prosent i Oslo.

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret mener tiltakene vil redusere gjeldsveksten og bidra til enda svakere utvikling i boligprisene.

– Selv uten en innstramning i boliglånsforskriften, er det mye som taler for at boligprisveksten skal fortsette svakt nedover, sier Macic.

I dagens forskrift er det også enda et lokalt Oslo-krav, som gjør at det kreves 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundær bolig i Oslo. Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener forslaget om at Oslo-kravene skrotes er uklokt.

– I Oslo i dag favoriserer boliglånsforskriften boligkjøp for boformål foran sekundærbolig, samtidig som det demper gjelds og prisveksten dempes, sier Geving.

Mener gjeldsregistrene ikke er nok

Det er nylig innført forskriftsregulering av utlånspraksis ved yting av forbrukslån, og gjeldsregistrene er i virksomhet. Gjeldsregistrene trådte i kraft 1. juli.

– Dette kan bidra til strammere utlånspraksis for usikrede lån samt bedre grunnlag for bankenes kredittvurderinger generelt. Etter Finanstilsynets vurdering vil likevel ikke disse tiltakene vesentlig redusere den samlede kredittilgangen til husholdningene, jevnfør at husholdningenes gjeld domineres av boliglån, skriver Finanstilsynet.

Boliglånsforskriften har bidratt til strammere utlånspraksis, fastslår tilsynet.

– Omfanget av nye utlån til låntagere med særlig høy gjeldsgrad avtok markert etter innføringen av krav om maksimal gjeldsgrad fra 1. januar 2017. Samtidig har låntagernes gjennomsnittlige gjeldsgrad økt betydelig, og en økende andel av lånene tas opp av låntagere som har høy gjeldsgrad. Etter Finanstilsynets vurdering er det derfor behov for ytterligere tiltak for å dempe oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger, skriver Finanstilsynet.

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets tror ikke det blir en innstramning i det omfanget som tilsynet foreslår.

– Det at Finanstilsynet ønsker å stramme inn mer, er nok dels fordi de vet at det endelige resultatet blir mykere enn hva de hadde ønsket. Dermed prøver de i det minste å påvirke beslutningen i den retningen de ønsker, sier Hov.

Norges Bank vil ikke stramme inn

I et brev til Finanstilsynet 16. august gikk Norges Bank inn for å beholde dagens forskrift.

«Norges Bank mener dagens boliglånsforskrift har fungert etter hensikten og at utviklingen ikke tilsier vesentlige endringer i kravene. Etter Norges Banks vurdering bør kravene i forskriften være de samme over hele landet.», skriver Norges Bank i brevet.

Finanstilsynet foreslår at innstramningene iverksettes fra 1. januar 2020, men foreslår ingen opphørsdato i en ny forskrift.

Tilsynet skriver at de vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer, eventuelt avvikling, av forskriften dersom utviklingen i utlåns- og boligmarkedet gir grunnlag for det.

Finansdepartementet fastsatte 15. juni 2015 en midlertidig boliglånsforskrift. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2015 og gjaldt frem til 31. desember 2016. Forskriften har senere blitt endret og videreført to ganger.

Saken oppdateres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.