Fredag morgen la Finansdepartementet frem den nye boliglånsforskriften. Det var knyttet stor spenning til om Siv Jensen vil lytte til Finanstilsynet som ønsket å stramme inn.

I september foreslo Finanstilsynet å strupe bankenes rom for skjønn og kutte i hvor mye folk kan ta opp i lån. Nå er det imidlertid klart at det ikke blir noe av.

Direktør for personmarked Endre Jo Reite i BN Bank mener det er positivt at bankene beholder samme mulighet for å vise skjønn og at departementet gjør det enklere for unge ved å vektlegge BSU-sparing.

– BSU-sparingen har jo falt litt de siste årene, og mange har lent seg på foreldrene for å komme inn i boligmarkedet, sier Reite.

Men han er skuffet over at Finansdepartementet ikke har tatt tak i problemet med at husholdningene bygger opp mer og mer gjeld.

– Jeg hadde ønsket meg at man strammet inn på avdragsplikten, ikke minst for dem som låner opp mot fem ganger inntekt og strekker seg langt for å komme inn i boligmarkedet. De burde sikret at flere med høy gjeld betaler ned gjelden sin raskt, sier Reite.

– Ytterligere innstramninger

Reite ønsker også at man strammer inn ytterligere på forbruksgjeld.

– Når man nå ser på maksimal gjeld i forhold til inntekt, ser man på boliglån og forbrukslån samlet. Hvis du har en halv ganger brutto inntekt i forbrukslån begynner du å ha et problem. Derfor ønsker jeg at man følger opp med ytterligere innstramninger, der hvor man ser på forbrukslån alene, sier Reite.

Den nye forskriften inneholder en presisering om avdragsfrihet. Det er fortsatt først aktuelt å slippe å betale avdrag hvis boliglånet er på under 60 prosent av boligens verdi. Men nå er det presisert at man kan slippe å betale avdrag selv om gjelden på boligen overstiger 60 prosent av boligverdien forutsatt at man har «betryggende tilleggssikkerhet» i form av pant i annen fast eiendom man eier.

Finansdepartementet fastsatte 12. februar 2019 en midlertidig forskrift om bankenes utlånspraksis for forbrukslån, etter mønster fra boliglånsforskriften. Denne forskriften skal gjelde frem til 31. desember 2020.

Finansministeren sier at det skal gjennomføres en helhetlig vurdering av boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften neste år.

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret er ikke overrasket over at departementet skroter Finanstilsynets forslaget om strengere boliglånsforskrift.

– Vi støtter alle forslag som tar ned gjeldsveksten, men vi observerte den kritikken som kom i kjølvannet av Finanstilsynets forslag. Det kom tydelig frem at det var et stort flertall som var imot endringene, sier Macic.

Finanstilsynet ville blant annet at redusere maksimalt låneopptak fra fem til 4,5 ganger inntekten, fjerne kravet om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo og bare la bankene fravike kravene i fem prosent av lånesøknadene. Tilsynet var blant annet bekymret for gjeldsveksten i Norge.

Nejra Macic.
Nejra Macic. (Foto: Per Thrana)

Ikke noe av dette blir det noe av. Bankene beholder dagens fleksibilitetskvote, og skal fortsatt kunne gi like mange lån i tilfeller der forskriftens krav ikke oppfylles.

Denne fleksibilitetskvoten er ti prosent av utlånsvolumet hvert kvartal, med unntak av i Oslo, der den er åtte prosent.

Ikke bekymret for boligboble

– Finanstilsynet er jo svært bekymret for gjeldsoppbyggingen her til lands. Frykter du ikke at man ved å unnlate å stramme inn på kreditt kan bidra til at det bygges opp en boligboble?

– Jeg er ikke bekymret for at det komme en boligboble akkurat nå. For et par år siden ville jeg vært det, men vi forventer fallende boligpriser på kort sikt. Det bygges allerede ganske mye, og det er allerede gjennomført renteøkninger og innført gjeldsregister som ikke enda har slått ordentlig inn i markedet enda. Det vil bidra til lavere prisvekst, sier Macic.

Også administrerende direktør, Carl O. Geving, i Norges Eiendomsmeglerforbund er fornøyd med den nye forskriften.

– Dette er meget bra! Boliglånsforskriften videreføres midlertidig med en regional profil, uten nye innstramninger. Dette er i tråd med NEFs forslag, og er et svært viktig bidrag til stabilitet i ulike boligmarkeder landet rundt. Det virker fornuftig i nåværende situasjon at forskriften skal evalueres på nytt etter ett år, skriver han i sms til DN.

Den nye forskriften trer i kraft 1. januar 2020, og varer ut året. Finanstilsynet ønsket å gjøre ordningen permanent.

Vil ikke ha forskrift

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge synes det er gledelig at forskriften skal være midlertidig i et år og ikke gjøres permanent.

– Det må tolkes som at departementet mener at dette er et særskilt inngripende tiltak. Prinsipielt mener vi at forskriften ikke burde vært der i det hele tatt. Det er bankens oppdrag i samfunnet å vurdere kundens risiko, sier Staavi.

Selv om Siv Jensen ikke er villig til å stramme inn, kommer det noen endringer i forskriften som kanskje særlig er viktig for unge.

For Finansdepartementet åpner for at bankene kan ta hensyn til innestående beløp på BSU-konto ved beregning av gjeld i forhold til inntekt, altså gjeldsgraden.

BSU-midler kan allerede tas med ved beregning av belåningsgrad. Dermed vil ikke forskriften være til hinder for at unge kan fortsette å dra nytte av den gunstige boligspareordningen etter at de har kjøpt sin første bolig, ifølge Finansdepartementet.

I praksis sier finansministeren dette betyr at bankene kan trekke fra kundens BSU-midler fra kundens samlede gjeld når de beregner kundens gjeldsgrad.

Den nye forskriften trer i kraft 1. januar 2020, og varer ut året. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.