Eiendom Norges boligprisstatistikk viser at boligprisene falt 1,6 prosent i juni. I Oslo var fallet på 3,1 prosent. 

Mange mener at dette er starten på en korreksjon, og at vi ennå ikke har sett det verste

Kurt F. Buck, styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund, synes ikke det er greit at «enkelte gladelig uttaler» seg om trender og skift i markedet, basert på endringer den siste måneden.

Kurt Fritjof Buck, styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Kurt Fritjof Buck, styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund. (Foto: Eivind Senneset)

– Det synes jeg er helt håpløst. Å ta en måned for så å trekke bastante slutninger, grenser til det useriøse. Hvis man ikke ser det i en større sammenheng over en lengre tidshorisont, er det klart man kan finne støtte for nesten enhver teori, sier Buck.

De som tolker prisfallet de siste to månedene som begynnelsen på en lengre periode med fall, får også passet sitt påskrevet av Buck.

– Å kalle det en trend eller tolke det som begynnelsen på undergangen for boligmarkedet skaper bare usikkerhet. I den gjeldende situasjonen er det ingen grunn til å overdramatisere, mener Buck.

– Folks hjem vi snakker om

Han understreker at det er ingenting galt med selve statistikken, det er bruken av den som tidvis går over stokk og stein.

– De fleste i boligmarkedet er langsiktige eiere og brukere av sin egen bolig. Når de skifter bolig, gjennomfører de som regel kjøp og salg i det samme markedet. Overfokuseringen på de månedlige tallene gir et inntrykk av kortsiktighet, som rett og slett ikke stemmer med virkeligheten, sier Buck.

Månedstallene er ikke viktig eller spesielt relevante isolert sett, mener han.

– Boligtallene bør av respekt for folk flest behandles med nøkternhet. Det er tross alt folks hjem vi snakker om, sier Buck.

Ikke enig i at forskriften må skrotes

Innstramningen i tilgangen til boliglån har i stor grad bidratt til endringen i prisutviklingen de siste månedene. Nå vil Privatmegleren-sjef Grethe W. Meier skrote forskriften. I et brev har hun bedt finansminister Siv Jensen fjerne boliglånsforskriften så snart som mulig.

– Forskriften er et klart hinder for et dynamisk og velfungerende marked, skriver Meier i brevet til Jensen.

Det får Buck til å reagere.

– Det er litt pussig at hver gang boligprisene stiger mye, så skriker man etter regulering, og hver gang det kommer et lite prisfall, så skriker man etter å få fjernet de reguleringene som finnes, sier Buck til DN.

Buck peker på at reaksjonen i boligprisene er helt etter intensjonen bak innføringen av boliglånsforskriften fra januar i år.

– I et flytende marked så vil man ha litt opp og nedturer, og det er helt naturlig at man får en liten nedtur etter den oppturen som har vært i Oslo for eksempel. Jeg har ikke så stor forståelse for at man plutselig mener at forskriften er det store problemet, sier Buck.

– Kortsiktig tankegang

Meier i Privatmegleren mener på sin side at «den største ubalansen i boligmarkedet akkurat nå er boliglånsforskriften». 

– Nå er det mye boliger for salg. Etterspørselen er der, men mangel på finansiering har gitt boligmarkedet en ny form for ubalanse gjennom en politisk regulering som i dagens marked er uhensiktsmessig og uforholdsmessig, sier Meier.

Buck er ikke enig. 

– Å skyte på en forskrift som faktisk virker etter hensikten, er uansett en svært kortsiktig tankegang. Boliglånsforskriften har gitt den ønskede avkjøling av Oslomarkedet, som nå faktisk gjør det lettere for unge å komme inn på markedet ved at boligene er blitt billigere, sier Buck. 

Han påpeker at Norges Eiendomsmeglerforbund støtter den linjen finansministeren har valgt. 

– Vi tåler godt en avdempet boligprisvekst, dersom det gir økt robusthet og langsiktig forutsigbarhet i markedet, sier han. 

Frykter at forskriften skaper ny ubalanse

Endre Jo Reite, kredittsjef i Sparebank 1 SMN, frykter i likhet med Meier at boliglånsreglene skaper ny ubalanse i boligmarkedet. Han mener markedet absolutt var modent for regulering, men er kritisk til styrke og tidspunkt. 

Endre Jo Reite er kredittsjef i Sparebanken Midt Norge. 
Endre Jo Reite er kredittsjef i Sparebanken Midt Norge.  (Foto: Øyvind Elvsborg)

– Jensen har kommet med et tiltak som kunne vært rett, men som kommer for sent, og på et tidspunkt hvor prisene er strukket så langt at korreksjonen blir unødvendig brå, sier Reite.

Reite er blant annet bekymret for effekten av boliglånsforskriftens innstramning av lån til sekundærboliger. 

– Hobbyinvestorer er nå stoppet fra å ta del i markedet, men de har også en viktig funksjon med å bidra til at ting faktisk bygges, mener Reite, og forklarer at hobbyinvestorer raskt har kjøpt opp slik at prosjekter kan igangsettes. Bankene stiller krav om et forhåndssalg på rundt 70 prosent for å starte bygging. 

– Uten et innslag av hobbyinvestorer blir det mindre bygging, og en ny ubalanse i markedet i Oslo vil bygge seg opp, sier Reite. 

Han mener regulering kan bidra til å finne en balanse mellom å gjøre hobbyinvestering mulig, men ikke for attraktiv. Han mener at dagens krav er for tøffe. 

– Kravet om 60 prosent egenkapital er for strengt for nær alle private investorer, de har typisk 20–30 prosent egenkapital, sier Reite. 

– Fraværet av disse investorene kan gjøre at byggingen stopper opp. Etter en slik brems tar det gjerne lang tid før det starter opp igjen, og dermed kan man ha skapt en ny ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, sier Reite. 

Reite er også urolig for at innstramningen på lån har ført til at flere foreldre nå blir involvert i barnas låneopptak. (Vilkår)

Les hvorfor Reite mener at et svakere boligmarked kan gjøre at foreldre risikerer å bli låst til barnas boligkjøp i årevis: