Tirsdag sendte Finanstilsynet forslag til innstramninger i dagens boliglånsforskrift til Finansdepartementet.

Dette er forslagene:

– Maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

– Fleksibilitetskvoten reduseres til 5 prosent.

– Den geografiske differensieringen av fleksibilitetskvoten og maksimal belåningsgrad for sekundærboliger oppheves.

– At Finanstilsynet foreslår ytterligere innstramninger på en allerede stram boliglånsforskrift er meget overraskende, sier administrerende direktør Grethe W. Meier i Privatmegleren.

Hun er enig i at gjeldsveksten er og har vært høy, men påpeker at de siste målingene viser at veksttakten er avtagende.

– Videre har boligmarkedet sjeldent vært i mer balanse og prisutviklingen har vært meget moderat, sier Meier.

– Kan bli utestengt fra boligmarkedet

Hun mener det er forståelig at redselen for gjeldsveksten er stor, noe hun mener påvirker Finanstilsynets anbefaling.

– Når det er sagt, vil de foreslåtte tiltakene kunne påvirke boligmarkedet negativt, og stenge mange unødvendig ute av boligmarkedet, sier Meier.

Hun mener en innstramning av maksimal gjeld fra 5 ganger brutto årsinntekt til 4,5 ganger vil påvirke mange.

– Spesielt yngre og førstegangskjøpere som er i startfasen av sin inntektsutvikling. Førstegangsetablerere kan bli utestengt fra boligmarkedet. Det er usosialt å sette deler av den unge arbeidsstyrken utenfor boligmarkedet fordi de ikke har foreldre eller andre som kan hjelpe til med egenkapital. All erfaring viser at det å komme seg tidlig inn i boligmarkedet er gunstig for ens privatøkonomi, sier Meier.

Administrerende direktør Christian V. Dreyer støtter forslaget om en ny nasjonal fleksibilitetskvote i boliglånsforskriften, men mener det er uklokt å på samme tid å redusere maksimal belåningsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekt.

– Å nedjustere kvoten til fem prosent er for stramt. Det har gitt bankene mulighet til å bistå førstegangskjøper og kunder i vanskelige livssituasjoner på en god nok måte. Vi frykter det i kombinasjon vil få en for sterk effekt i utviklingen i boligmarkedet, sier Dreyer.

Frykter kraftigere korreksjon i Oslo-området

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener strengere boliglånskrav vil være feil medisin i et balansert boligmarked.

– Det vil ramme skjøre markeder som typisk Stavanger først, men så sterke innstramninger vil også ha en markedspsykologisk effekt, i tillegg til realøkonomisk, som vil kunne slå ut i en kraftigere korreksjon i Oslo-området, sier Geving.

Han frykter dette i så fall vil spre seg som ringer i vann til resten av landet.

– En god del flere førstegangskjøpere vil også slite enda mer med å få et førstehjemslån, sier Geving.

Frykter A- og B-lag i boligmarkedet

Finans Norge mener Finanstilsynets forslag til innstramning er en svært alvorlig innskrenkning av bankenes mulighet til å utøve sitt samfunnsoppdrag – nemlig å vurdere risiko og yte lån til kredittverdige kunder.

Finans Norge er finansnæringens hovedorganisasjon.

Informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge reagerer kraftig på forslaget om å strupe bankenes mulighet til å utvise skjønn.

Idag kan bankene fravike kravene i 10 prosent av tilfellene på landsplan, og i åtte prosent av tilfellene i Oslo. Finanstilsynet foreslår nå at bankene over hele landet kun skal kunne vise skjønn i fem prosent av lånesøknadene.

– Det å begrense fleksibilitetskvoten slik Finanstilsynet foreslår, er svært alvorlig og vil i sterkere grad føre til et A-lag og et B-lag i boligmarkedet mellom de som har foreldre som kan hjelpe til og de som ikke har, sier Staavi.

Han mener dette kan bety at et lærerektepar med høy jobbsikkerhet og som opplagt vil kunne betjene gjelden sin, kan bli nektet å kjøpe bolig fordi de ikke har foreldre som kan hjelpe dem i gang i boligmarkedet med egenkapital.

Direktør for personmarked Endre Jo Reite i BN Bank mener forslaget vil gjøre det enklere for kjøpere av sekundærboliger i Oslo.

- Og sammen med krav om maksimal gjeldsgrad på 4,5 ganger inntekt så vil det kunne bli et enda vanskeligere marked for førstegangsetablerere. Få førstegangsetablerere i Oslo med normal inntekt finner boliger uten å måtte strekke seg mot disse nivåene, sier Reite.

Vil ha unntak for unge

Meier i Privatmegleren mener det bør innføres «avvikskvoter» for unge førstegangsetablerere med betjeningsevne.

– Jeg skulle ønske at det hadde blitt innført mulighet for banker å vise mer skjønn på boliglån, ikke mindre, for unge og førstegangsetablerere som ikke har tilstrekkelig egenkapital, men betjeningsevne, sier Meier.

Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund fastholder sitt forslag om å lempe på egenkapitalkravet ved fastrentelån for unge som har høy betjeningsevne.

– En slik løsning vil gi god sikkerhet for både låntager og långiver. Dette kan være særlig aktuelt i en tid hvor de lange rentene er lave, sier Geving.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.