Sekundærboligmarkedet gjorde et hopp mellom 2016 og 2017, da boligprisene i Oslo økte raskt. Fra 2016 til 2017 ble det 1276 flere sekundærboliger i byen.
Selv om boligprisene har flatet ut noe, fortsetter antallet å vokse. I år har antallet sekundærboliger, altså boliger eieren ikke bor i selv, økt med 548 – fra 53.093 boliger i 2017, til 53.641 boliger i andre kvartal i 2018.
Det viser tall fra sekundærboliganalysen til Norges Eiendomsmeglerforbund (Nef) og Ambita.
– Tallene våre viser en fortsatt jevn vekst i sekundærboliger i 2018. Kombinasjon av lave renter og at forbrukerne har klokkertro på boligmarkedet gjør at mange putter pengene sine i en bolig nummer to eller tre, sier administrerende direktør Carl Geving i Nef.
Renten biter ikke på
Han tror renten kan bremse sekundærboligmarkedet noe, hvis den blir satt opp mer enn økningen Norges Bank varslet i september. Han venter likevel ikke de helt store endringene når boligmarkedet i Oslo er så robust som det er i dag.
– En økning på 0,25 er ikke nok til å bite på denne delen av markedet. De som kjøper sekundærbolig er gjerne kapitalsterke folk som finner det tryggere å investere i eiendom enn i aksjer, sier Geving.
Finansdepartementet strammet inn reglene for lån til kjøp av sekundærbolig i Oslo i januar 2017. Den nye boliglånsforskriften, som ble fornyet i juni i år, krever blant annet 40 prosent egenkapital ved kjøp av en bolig du ikke selv skal bo i Oslo. Målet var å bremse prisutviklingen i byen.
Geving opplever at de vanligste sekundærboligkjøperne i Oslo er foreldre som kjøper bolig med barna i tankene – boligene leies ut frem til barna er store nok til å overta. Han tror ikke de nye kravene er et stort problem for denne gruppen.
– Foreldre som kjøper til barna sine har gjerne høy friverdi på egen bolig og kan låne betydelig på primærboligen sin, sier han.
– Har tiltakene i boliglånsforskriften fungert, hvis den ikke stopper økningen i antall sekundærboliger?
– Selv om markedet vokser, kan man ikke si med sikkerhet at tiltakene ikke har hatt effekt. Vi vet ikke hvor mange flere sekundærboliger det hadde vært hvis det var større mulighet for småinvestorer å investere i bolig. Jeg tror Finansdepartementet gjorde klokt i å videreføre reglene i sommer. Det er nok en gardering mot utemmede krefter som under visse omstendigheter kan drive prisene opp.
Trenger utleiemarked
Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj har tidligere tatt til orde for strengere tiltak for å hindre vekst i sekundærboligmarkedet, blant annet de skjerpede kravene til egenkapital. Han tror Oslo-reglene i boliglånsforskriften har fungert som en brems, selv om det ikke har rammet de mest kapitalsterke.
– Det er ikke et en ønskelig trend at det blir flere sekundærboliger, men det er ikke et rent problem – det er ikke noe galt med å eie sekundærbolig. Det bidrar til et godt og mer humant utleiemarked som er stabilt, fremfor et utleiemarked som styres av noen få eller er institusjonalisert, sier Siraj.
Han er ikke overrasket over økningen, og tror det kommer av at nordmenn har mye penger som skal investeres, og at en sekundærbolig oppleves som et trygt og håndfast investeringsobjekt.
Obos-sjefen kjenner igjen trenden Geving beskriver, der foreldre kjøper bolig som barna kan overta når de vokser opp – han er del av statistikken selv.
– Det er lettere å få barna inn på boligmarkedet nå enn når minstemann blir stor om ti år. I mellomtiden fyller det en funksjon som utleiebolig. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
