Tirsdag denne uken lå det 32 leiligheter i indre Oslo på 15–35 kvadratmeter til salgs på Finn.no.
22 av dem har en kvadratmeterpris som overstiger 100.000 kroner.
For 21 kvadratmeter i Helgesens gate på Grünerløkka er den totale prisantydningen på 3.083.644 millioner – altså må du ut med over 146.000 kroner for én kvadratmeter. Leiligheten ble sist solgt i september 2017 for 2,3 millioner kroner. I dag er prisantydningen 2.920.000 millioner uten fellesgjeld og omkostninger – en økning på 26,9 prosent.
Den generelle prisveksten i Oslo fra da denne boligen ble solgt sist til juni 2019, ligger på 7,1 prosent, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk.
Steffan (27) spleiset med kamerat for å komme inn på boligmarkedet
Den rimeligste kvadratmeterprisen finner man på Bjølsen, der du kan få 35 kvadratmeter til rett over 85.000 kroner per kvadratmeter.
Snittprisen per kvadratmeter for de 32 leilighetene til salgs var 107.036 kroner da DN sjekket prisene tirsdag.
Interesse for småleiligheter
Siden 2007 har det ikke vært tillatt å bygge nye boliger som er mindre enn 35 kvadratmeter store i indre Oslo.
Interessen for de minste leilighetene, som er bygget før denne normen gjaldt, er stor.
Eiendomsmegler Haakon Telle Bøe er megler på boligen i Helgesens gate. Han anslår at han har solgt mellom 15 og 20 boliger under 35 kvadratmeter den siste tiden.
– Det er høy interesse for små leiligheter i byen, og jeg opplever at disse går raskere enn de større leilighetene. De mindre leilighetene er ofte et første steg for de mange som ønsker å komme inn på boligmarkedet, og derfor ser vi oftere budrunder på disse boligene, sier Bøe.
Megleren ser mindre sesongvariasjon for de små boligene, noe han knytter til at det gjerne er studenter eller tilflyttere som begynner i ny jobb som vil inn på boligmarkedet.
– Nå i sommersesongen er det færre boliger generelt i markedet, men etterspørselen etter mindre leiligheter holder seg likevel høy, sier Bøe.
Boligpolitikken slår ut feil
– Med så høye snittpriser er det klare begrensninger for hva unge eller de med moderat inntekt, for eksempel sykepleiere, får råd til.
Med så høye snittpriser er det klare begrensninger for hva unge eller de med moderat inntekt, for eksempel sykepleiere, får råd til
Det sier administrerende direktør Carl Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Kvadratmeterpriser i stadig vekst på de minste boligene i Oslo viser at behovet til innbyggerne ikke møtes av boligpolitikken i byen, mener Geving, og viser til den såkalte bolignormen i indre Oslo.
Den legger føringer for hva som kan bygges: maks 35 prosent av et nytt prosjekt kan være leiligheter mellom 35 og 50 kvadratmeter, mens minimum 40 prosent skal være på over 80 kvadratmeter – 20 prosent av disse kan bygges som kombinasjonsbolig med utleieenhet på cirka 20 kvadratmeter integrert.
– Om lag 47 prosent av innbyggerne i Oslo er aleneboere, og blant dem er unge førstegangskjøpere og folk som ikke kan forsvare et lån på mye mer enn to–tre millioner. Da blir det mange i markedet for små boliger, sier Geving.
– Kolliderer med realiteten
I 2016 ble det satt ned et boligvekstutvalg for blant annet å vurdere revidering av normen. Flertallet i utvalget mente den burde mykes opp, slik at det ble tillatt å bygge en større andel små boliger.
Da forslaget ble behandlet av bystyret i mai 2019, ble det nedstemt av det rødgrønne flertallet.
– Motivet er i og for seg positivt – man vil ha flere barnefamilier i indre by. Men formålet kolliderer i praksis kraftig med realitetene, når aleneboere ønsker å bo mer sentralt mens barnefamilier tenderer til å trekke ut av sentrum, sier Geving.
– Vil ikke flere små leiligheter føre til at flere kjøper dem for å leie ut?
– I Oslo vil det alltid være interessant for noen å kjøpe boliger og leie dem ut som investering. Det kan ikke være et argument for å la være å bygge boliger etter behov.
– Skaper kjedelig by
Byrådssekretær for byutvikling Rasmus Reinvang i Miljøpartiet De Grønne er uenig i at å bygge flere små boliger sentralt er løsning på rask kvadratmeterprisvekst.
– Vi trenger ikke mer frislipp på boligmarkedet. Vi vil gjøre det enklere for førstegangskjøpere på andre måter, sier Reinvang.
Han viser til pilotprosjekter bystyret vil sette i gang, som boligprosjekter med etableringsboliger og kommunale utleieboliger.
– Det handler om hva slags by vi vil ha. På lang sikt kan man ikke etablere seg i en leilighet på 35 kvadratmeter. For mange små leiligheter skaper ustabilt bomiljø og en kjedelig by, sier Reinvang.
Han viser også til at byrådet har sett en begynnende trend i at flere barnefamilier velger å bli i byen.
– Måten å få ned boligprisene på, er ikke å bygge flere små leiligheter, men å få et mer variert marked hvor det også finnes ikke-kommersielle aktører. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.