I fjor kom 48.526 førstegangskjøpere seg inn på det norske boligmarkedet – det høyeste registrerte antallet det siste tiåret. Forrige topp var i 2015.

Det viser siste utgave av den kvartalsvise rapporten «Førstegangskjøpere og sekundærboliger», som Norges Eiendomsmeglerforbund utarbeider i samarbeid med Samfunnsøkonomisk analyse og eiendomsinformasjonstjenesten Ambita.

Rapporten inneholder tall tilbake til 2010.

I 2019 var 3,4 prosent av boligkjøperne i Norge førstegangskjøpere. Det er den høyeste andelen siden 2012, ifølge rapporten, som definerer førstegangskjøpere til å være i aldersgruppen 20–39 år.

– Dette er veldig gledelig. Og at det ikke er grunnlag for den politiske krisemaksimeringen rundt førstegangskjøpere som man har sett, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Duket for økning

I Oslo kom 8308 førstegangskjøpere seg inn på boligmarkedet i fjor, og det er det høyeste antallet siden 2014.

– Her er oppsvinget i trenden de siste årene sterkere enn på landsplan, sier Geving.

I 2019 var 3,3 prosent av boligkjøperne i Oslo førstegangskjøpere, den høyeste andelen siden 2015.

Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse påpeker at boliglånsforskriften bidrar til å gjøre det enklere for førstegangskjøpere ved å begrense boligprisveksten, selv om kravene til inntekt og egenkapital utgjør effektive begrensninger for en del.

«Med utsikter til meget moderat boligprisvekst fremover, er det duket for en videre økning i antall førstegangskjøpere», skriver Benedictow i rapporten.

«Boligbygging virker»

Det brennhete boligmarkedet i 2016 og starten av 2017 medførte et heftig salg av nye boliger, særlig i Oslo. I 2019 ble mange av disse ferdigstilt og bidro til at tilbudet av boliger i hovedstaden gikk i været.

– Boligbygging virker. Når det blir tilført flere boliger, fører det til lavere prispress – og det åpner opp for flere førstegangskjøpere, sier Geving.

Han venter at det vil komme færre nye boliger inn i markedet i 2020, men tror fortsatt det blir mye å velge i en stund fremover.

For landet sett under ett økte boligprisene med 2,5 prosent i 2019, sammenlignet med året før. Oslo hadde den høyeste prisveksten med 3,9 prosent.

Siste statistikk fra Eiendom Norge viste at prisene i hovedstaden likevel fortsatt er to prosent lavere enn de var på toppen i 2017.

Mens antall førstegangskjøpere økte klart i Oslo i fjor, kom det samtidig en klar nedgang i noen av de omkringliggende kommunene, påpeker Benedictow.

«Dette kan trolig ses i sammenheng med at boligmarkedet i Oslo virker mer balansert enn på lenge», skriver Benedictow i rapporten.

I de større byene i Norge ligger gjennomsnittlig alder for førstegangskjøpere stort sett mellom 26 og 29 år. I Oslo har gjennomsnittsalderen ligget stabilt på 28,8 år de siste tre årene.

«Mindre lukrativt»

Benedictow mener det sterke nyboligsalget i Oslo i 2016 og 2017 omfattet en betydelig andel investeringer i sekundærbolig. Etter hvert som disse har blitt bygget, har dette, har dette ført til at det de siste årene er blitt flere investorboliger i Oslo, både i antall og som prosentandel av boligmassen, ifølge sjeføkonomen.

Men fra tredje til fjerde kvartal 2019 gikk sekundærboligandelen i Oslo ned fra 17,5 til 17,4 prosent.

«Det ligger an til en relativt svak utvikling i sekundærboliger også fremover», skriver Benedictow i rapporten.

Selv om utsiktene til fortsatt relativt lav boligprisstigning legger bedre til rette for førstegangskjøperne, vil det virke mindre lukrativt å investere i sekundærbolig, skriver Benedictow.

Han peker på at antallet sekundærboliger i Oslo har samvariert med ferdigstillingen av nye boliger, og når det fremover ferdigstilles færre nye boliger vil også innslaget av sekundærboliger gå ned, ifølge sjeføkonomen.

Rundt 15 prosent av norske alle boliger er sekundærboliger, ifølge rapporten.

– Effekten av «byggeboomen» fra 2016 og innstramningene i boliglånsforskriften fra 2017 er udiskutable. Det aller viktigste grepet myndighetene kan gjøre for å holde boligprisene nede, er å bygge infrastruktur som åpner opp flere attraktive boområder i randsonen av storbyene, med god kommunikasjon inn til bysentraene, sier Geving.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.