Boligprisene her til lands falt nominelt med 1,1 prosent i september sammenlignet med måneden før. Korrigert for sesongvariasjoner steg prisene 0,2 prosent, ifølge rapporten Eiendom Norge la frem torsdag.

– Boligprisutviklingen i september var relativt normal. Jeg tror prisene hadde falt mer i september hvis det ikke hadde vært for den foreslåtte innstramningen, for den har nok fått noen til å skynde seg å kjøpe – i frykt for at de ikke får lån dersom dette blir innført, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.

Finanstilsynet foreslo i september flere innstramninger, blant annet å redusere maksimalt låneopptak fra 5 til 4,5 ganger inntekten.

– Det var min første reaksjon da jeg så forslaget fra Finanstilsynet: dette vil mest sannsynlig stimulere boligprisveksten på veldig kort sikt og sende boligprisene nedover på lengre sikt, sier Macic.

Hun mener fire renteøkninger og økt boligutbud tilsier at prisene i september burde falt mer.

– Jeg lurer på om folk flest har fått med seg at dette kun er en foreslått innstramning i lånekravene, det er langt fra sikkert om dette blir realitet, sier Macic.

Finanstilsynets forslag er nå ute til høring. Dagens gjeldende forskrift utløper ved nyttår.

– Vil selge før en mulig priskorreksjon

Selv om prisveksten var slapp, ble det omsatt unormalt mange boliger sist måned.

Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund er enig med Macic.

– Vi tror at det høye aktivitetsnivået i september kan skyldes Finanstilsynets forslag om innstramninger i kredittilgangen fra nyttår, flere vil kjøpe mens de ennå kan få lån, og flere vil selge før en mulig priskorreksjon, sier Geving.

Han mener dette er en forbigående reaksjon i markedet som bidrar til å bremse et forventet prisfall denne høsten.

– Men det indikerer samtidig at vi kan vente en relativt sterk markedskorreksjon i 2020 dersom Finansdepartementet følger Finanstilsynets forslag om revisjon av boliglånsforskriften, sier Geving.

– Bidratt til å bremse prisveksten

I Oslo er aktivitetsnivået og prispresset noe høyere enn landet for øvrig, påpeker Geving.

– Strengere kredittkrav og et godt boligtilbud i Oslo har imidlertid bidratt til å bremse prisveksten midlertidig, men det er grunn til en viss bekymring for markedsbalansen i 2020–2021 ettersom regulering og igangsetting av nye boliger har droppet markant etter 2017, sier Geving.

Han mener regulering av etterspørsel i form av kredittkrav ikke løser Oslos langsiktige utfordringer, som er å sørge for et tilstrekkelig boligtilbud.

– Utfordringene i hovedstaden kan bare løses gjennom en mer aktiv reguleringspolitikk, hvor kommunen må sørge for at det bygges tilstrekkelig med boliger av en kvalitet, størrelse og beliggenhet som sikrer en jevnere og mer effektiv boligforsyning enn vi har vært vitne til de siste årene, sier Geving.

Markedet er i utgangspunktet svært godt balansert med et høyt boligtilbud, høye lønnsinntekter og stadig lave rentekostnader, påpeker Geving.

– Selv om styringsrenten er hevet, er det mest sannsynlig at den skal senkes på sikt, slik at mange husholdninger venter en lav rentebelastning tross høye lån, sier Geving.

– Presset opp etterspørselen

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets synes heller ikke det er overraskende at Oslo viste en sterkere sesongjustert vekst i september.

I Oslo falt boligprisene 1,1 prosent nominelt, men steg 0,7 prosent korrigert for sesongvariasjoner i september.

– Det har vært spekulasjoner om at forslagene til en strammere boliglånsforskrift har presset opp etterspørselen på denne siden av året. Og Obos-tallene for Oslo i september var jo sterke, noe som nettopp pekte i retning av en sterkere sesongjustert oppgang i september, sier Hov.

– Men alt i alt, ser vi landet under ett, har den moderate prisveksten fortsatt. Vi har antatt en boligprisvekst i år rundt to–tre prosent, og noterer oss at årsveksten i boligprisene flatet videre ut på 2,6 prosent i september. Vi ser ingen grunn til å endre oppfatningen av boligmarkedet etter disse tallene, sier Hov.

Administrerende direktør Christian Dreyer tror ikke Finanstilsynets forlag til ny boliglånsforskrift vil påvirke markedet i stor grad.

– Det har vært noen spekulasjon knyttet til forslaget til ny boliglånsforskrift, at noen skynder til å kjøpe før den trer i kraft. For det første tror jeg ikke alle følger dette så tett. For det andre har de som har fulgt det tett, sett at finansministeren ikke alltid har fulgt tilsynets anbefalinger, sier Dreyer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.