Torsdag morgen la sjeføkonom Kjersti Haugland og resten av økonomene i DNB Markets frem oppdaterte økonomiske prognoser for de neste årene.

Til neste år venter økonomene i DNB en kraftig nedkjøling av det som har vært et brennhett boligmarked de siste par årene.

– Vi tror det er en ganske bra balanse mellom boligbygging og boliger som legges ut for salg. Samtidig vil det antagelig være dempet etterspørsel på grunn av høyere renter, sier seniorøkonom i DNB Markets, Kyrre Aamdal.

Dårligere råd

Norges Bank har allerede hevet styringsrenten tre ganger siden i høst, og flere rentehevinger er varslet. I sin oppdaterte prognose anslår DNB at sentralbanken vil sette opp renten syv ganger innen utgangen av 2023, som er det samme Norges Bank selv har signalisert.

Det medfører en styringsrente på 2,5 prosent ved utgangen av neste år.

Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets.
Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets. (Foto: Mikaela Berg)

Som følge av den sterke starten på året, har DNB oppjustert boligprisveksten i 2022 til 5,8 prosent i år. I august 2021 spådde DNB en boligprisvekst på 1,7 prosent i 2022.

Neste år tror DNB at boligprisene i Norge vil stige med 1,6 prosent. Trekker en fra den generelle prisveksten, som økonomene venter vil bli på 2,5 prosent til neste år, innebærer anslaget et fall i boligprisene.

Aamdal tror folk flest vil få dårligere råd, og dermed mindre å rutte med i boligmarkedet.

– En ganske høy lønnsutvikling vil motvirkes av høy prisvekst og rentehevinger, sier Aamdal.

Samtidig advarer seniorøkonomen om at det fremdeles er mye usikkerhet knyttet til omfanget og følgene av krigen i Ukraina, utover de voldsomme menneskelige lidelsene. Han sier det er risiko for at det vil få større følger i de finansielle markedene enn det vi har sett til nå.

Venter økt inflasjon

I de oppdaterte prognosene har DNB også hevet anslagene for inflasjonen som har vært unormalt høy det siste året.

– Inflasjonen er jekket en del opp i år, kjerneinflasjonen kan bli liggende høyere, lenger enn det vi trodde sist, sier Aamdal.

DNB anslår at inflasjonen, altså prisveksten på varer og tjenester, vil være på 3,8 prosent i år. I fjor endte inflasjonen på 3,5 prosent på årsbasis.

Videre tror DNB tror at også kjerneinflasjonen, altså prisvekst justert for matvare- og energipriser, vil ende på 2,6 prosent i 2022, og 2,8 prosent i 2023. Med andre ord, et stykke over inflasjonsmålet på to prosent.

DNB skriver at kjerneinflasjonen indirekte er påvirket av de høye strømprisene som har bidratt til å presse opp kostnadene i næringslivet. Blant annet fører høye strømpriser til høyere priser på råvarer og andre innsatsfaktorer, som videre slår ut i høyere priser for konsumentene.

Aamdal sier at det er forventet at strømprisene vil holde seg høye ut neste år, og legger til:

– De siste dagene har vist at russisk gasseksport kan stoppe opp, noe som vil skape et press i strømmarkedet som kan føre til enda høyere strømpriser i Norge.

Tirsdag kveld kom meldingene om at Gazprom struper russisk gass til Polen og Bulgaria fordi landene nekter å betale i rubler.

Aamdal mener dette vil ramme næringslivet langt verre enn privatpersoner som er omfattet av regjeringens støtteordning.

– I en situasjon hvor vi allerede har svært lave nivåer på vannmagasinene, så er risikoen at det kan føre til at kraftkrevende industri må koble ut driften i perioder. Men det er et risikoscenario og ikke noe vi ser for oss nå, understreker seniorøkonomen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.