Norges Bank skrur ned sine anslag for boligprisveksten i både 2018 og 2019 og venter nå en stigning på bare 0,9 prosent i år og 2,4 prosent neste år. Det betyr et kutt på 0,4 prosent begge årene siden forrige pengepolitiske rapport kom ut i juni.

-Lave renter og lavere boligbygging enn befolkningsveksten skulle tilsi, har bidratt til boligprisveksten i flere år. I de siste årene har imidlertid boligbyggingen økt og befolkningsveksten avtatt, skriver Norges Bank årets tredje pengepolitiske rapport.

Banken mener også utsiktene til en gradvis renteøkning vil begrense prisveksten til mellom to og tre prosent de neste årene. Estimatene for 2020 og 2021 er justert noe opp, til økning på 2,5 prosent og 2,8 prosent.

- Litt over eller under null

Sentralbanken økte torsdag styringsrenten for første gang på sju år, fra 0,5 prosent til 0,75 prosent, og justerte rentebanen.

Endringene gjør lite prisutviklingen, mener Christian Dreyer i Eiendom Norge.

– Vi forventer en moderat prisutvikling en god stund fremover. Om det blir litt over eller litt under null kan være litt tilfeldig, men rentemøtet endret ikke forventningene om et relativt flatt marked, sier han.

Flere salg enn normalt

Norges Bank skriver at det har vært høyere omsetning i bruktmarkedet enn normalt, men at det likevel er flere boliger som legges ut for salg enn de som selges, og antall usolgte boliger derfor har økt de siste månedene.

-Det var overraskende svak prisutvikling i august. Salgsvolumet er høyt, og vanligvis gir det prisvekst, men det har ikke slått til nå. Utviklingen i august var svakere enn normalt, sier Erik Lundesgaard, kommunikasjonssjef i Eiendom Norge.

Han sier de har årlige prognoser og for 2018 anslo de et prisfall på én prosent. Det tror han nå er for lavt, etter at boligvåren ble overraskende sterk. Men han venter nå at septembertallene vil bli svake etter overraskende svake august-tall.

Mindre spekulasjon

Lundesgård mener boliglånsforskriften med lånetak på fem ganger inntekt bidrar til å sette tak på prisene. Dessuten har det blitt mindre attraktivt å investere i bolig, en aktivitet som trolig presset prisene kraftig opp i 2016.

-Det var angivelig mye spekulasjon i 2016, men disse er trolig forsvunnet, delvis fordi formuesbeskatningen av sekundærbolig nå er harmonisert med andre finansielle investeringer, sier han.

Kø av nye boliger fremover

Norges Bank venter at bedring i arbeidsmarkedet og høyere lønnsvekst vil bidra til at boligprisene øker fremover.

Men det ble satt i gang svært mange nye boliger i slutten av 2016 og starten av 2017, og det tar normalt rundt to år fra spaden settes i jorden til de er ferdige, påpeker Lundesgaard. Dermed er det ventet mange nye boliger på markedet fremover, og det demper prisoppganen.

Investeringene i nye boliger er imidlertid fallende.

Økende gjeld

På tross av svakere vekst i boligprisene venter Norges Bank fortsatt nesten linjær vekst i gjeldsbelastningen. Veksten i kreditt til husholdningene var på 6,4 prosent i 2017, og ventes å synke til 5,3 prosent i 2021. Det innebærer en nedjustering på mellom 0,1 og 0,4 prosent per år i forhold til forrige prognose.

Det skyldes at flere handler boliger på dagens nivåer, sier Dreyer.

- Når prisen har kommet opp og du beveger deg i boligmarkedet kjøper du deg gjerne opp, og da stiger gjelden, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Sentralbanksjefens klare melding til norske husholdninger
00:49
Publisert: