Det viser tall DN har innhentet fra Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglingstjenester, som er klageorganet til bransjen.
I 2021 vant boligkjøpere- og selgere frem med sine klager mot eiendomsmeglere i totalt 57 saker, opplyser nemndas sekretariatsleder Lena Drønnesund.
Dette er en halvering fra året før, da eiendomsmeglere ble felt for brudd på god meglerskikk i 119 saker.
Den kraftige nedgangen kommer selv om meglerforetakene pådrar seg nær like mange klager samlet sett: Drønnesund registrerte 321 klagesaker i 2021, mot 350 året før.
Ser skjerpende mediefokus
– Det er veldig positivt at færre meglere nå blir felt, sier Olav Kasland, fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet.
Selv tror han at et forsterket mediefokus på klanderverdig megleropptreden i senere år har virket skjerpende.
– Det er jo ingen eiendomsmeglere med vettet i behold som ønsker sitt dårlige håndverk blåst opp i avisene, sier Kasland.
Opplysningssvikt er den vanligste årsaken til at eiendomsmeglere får smekk. Meglere plikter å innhente og presentere viktige opplysninger om boligen for interessenter, og kan holdes erstatningsansvarlige dersom de feilinformerer – eller holder tilbake opplysninger som kjøperen burde ha fått.
Ikke helt fire soverom
Én av boligkjøperne som fikk medhold blant fjorårets klager, hadde kjøpt en tomannsbolig for 5,65 millioner kroner som megleren markedsførte med fire soverom.
Men hverken soverommet eller de andre rommene i hybelen i underetasjen var godkjent for varig opphold.
Selv om kjøperen før handelen sendte en epost til megleren med direkte spørsmål om hvorvidt underetasjen var godkjent for opphold eller ikke, unnlot megleren å gi et klart svar, men påpekte i stedet at hybelen ikke er en «egen godkjent utleiedel», ifølge nemndsavgjørelsen.
Nemnden konkluderte med at megleren forsømte opplysningsplikten i eiendomsmeglingsloven da han ga det forvirrende svaret, og også hadde utvist «erstatningsbetingende uaktsomhet».
«Det foreligger derfor ansvarsgrunnlag, og innklagede er erstatningsansvarlig», skriver nemnden.
Meglertopp: – Veldig lite
I 2021 ble nok et sterkt år for boligomsetninger i Norge, med rundt 102.500 eiendomstransaksjoner på bruktmarkedet, ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund.
Administrerende direktør Carl Geving mener klagebunken mot meglere egentlig ikke er så tykk.
– 321 saker er jo veldig lite når du ser på hvor mange boligtransaksjoner som potensielt kan utløse misfornøyde parter. Det er nok et uttrykk for at det skjer ganske få feil, sier meglertoppen.
Han tror det kan finnes flere forklaringer på at antallet felte eiendomsmeglere synker.
– Reklamasjonsnemndas praksis har fått mye mer medieoppmerksomhet de siste årene, noe som bare er bra. Men det kan nok igjen ha ført til at flere fremmer klager som det ikke er like godt hold i, sier Geving.
– Kan den samme medieoppmerksomheten ha virket skjerpende på bransjen?
– Ja, det tror jeg nok. Mange tror megleres fokus bare er på salg, men det har de siste årene også blitt lagt ned mye arbeid i bransjen på å få alle til å holde seg innenfor lovens rammer, sier Geving.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.