Sentralbanksjef Øystein Olsen og de andre medlemmene i Norges Banks hovedstyre har ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring for den kraftige prisveksten som har preget det norske boligmarkedet det siste året.
Men det er ikke boligprisveksten i seg selv som skaper den største uroen hos sentralbanksjefen. Det er farene som høy boligprisvekst fører med seg som bekymrer mest.
Torsdag viste fersk statistikk fra Eiendom Norge at veksten i boligprisene fortsatte å bremse ytterligere opp i april.
Sentralbanksjefen understreker imidlertid at det er veksten i husholdningenes gjeld, som trekkes opp av høy boligprisvekst, som først og fremst skaper bekymring.
– Generelt er det slik at om avmatningen i boligprisene fortsetter, kan det bremse vår uro. Men det er gjeldsveksten vi primært er bekymret for når det gjelder forholdet til boligmarkedet. Gjelden har lenge vokst mye sterkere en husholdningenes inntekter, sier Olsen.
Norske husholdninger er allerede blant de mest gjeldstyngede i verden. Og ifølge sentralbankens egne prognoser er det utsikter til at den gjennomsnittlige gjeldsbelastningen vil øke videre fra dagens rekordhøye nivå.
Sterkere gjeldsvekst
Den sterke boligprisveksten har ført til at husholdningenes gjeldsvekst har tiltatt det siste halve året, samtidig som inntektsveksten har vært svak.
«Høye gjeldsopptak gjør husholdningene mer sårbare. Det øker faren for en brå nedgang i etterspørselen og utlånstap i bankene frem i tid», skriver sentralbanken i siste utgave av prognoserapporten Pengepolitisk rapport, som ble lagt frem i forbindelse med forrige rentemøte i mars.
«Høy boligprisvekst og vedvarende oppgang i husholdningens gjeldsbelastning tyder på at finansielle ubalanser bygger seg opp», heter det videre.
Nettopp faren for slike ubalanser har ført til at sentralbanken har vært varsom med å senke renten for mye. Selv om andre forhold, som en overraskende rask og kraftig nedgang i konsumprisveksten, taler for en lavere rente, har sentralbanken latt være å kutte renten ytterligere fra dagens nivå på 0,5 prosent.
«En enda lavere styringsrente vil kunne føre til at veksten i boligpriser og gjeld skyter ytterligere fart og øke faren for en brå nedgang i etterspørselen frem i tid. Faren for en videre oppbygging av finansielle ubalanser og usikkerheten om virkningen av en lavere styringsrente taler mot å redusere renten nå», het det i hovedstyrets vurdering etter rentemøtet i mars.
Etter denne ukens rentemøte bemerket hovedstyret at husholdningenes gjeldsvekst faktisk har økt noe mer enn sentralbanken så for seg i mars.
Ny forskrift
Olsen understreker imidlertid at det er informasjon som tyder på at den skjerpede boliglånsforskriften, som trådte i kraft ved nyttår, begynner å virke.
– Det er en del informasjon nå som viser at tiltakene nok virker. Norges Bank har gjort sin egen utlånsundersøkelse. Her signaliserer bankene klart at de har strammet inn kreditttpraksisen, de viser eksplisitt til den nye boliglånsforskriften. Så har vi annen type informasjon som klart antyder at det ikke er like «hett» på boligmarkedet - ikke like intense budrunder som for ett eller halvannet år siden, sier Olsen.
– Virker kredittbegrensninger og endret utlånspraksis i hele landet?
– Ja, det er generelle tiltak, selv om det er spesifikt strammere krav når det gjelder gjeldsgrad i Oslo.
Pris og bygging
Sentralbanksjefen mener både høyere pris og økt nybygging ligger bak at boligprisveksten nå ser ut til å roe seg.
– Det er naturlig at boligprisene på ett eller annet tidspunkt dempes. De fleste vil på et tidspunkt få problemer med å finansiere et boligkjøp hvis prisene har steget til et svært høyt nivå. At boligprisene har steget kraftig er altså en faktor. I tillegg har boligbyggingen vært på et høyt nivå de siste par årene. Det kommer mange nye boliger ut på markedet etterhvert som disse ferdigstilles. Så betyr som nevnt endret utlånspraksis en del, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.