DN skrev onsdag at det kan gå mot rekordvekst for boligpriser i juli. DNB Eiendom anslår at prisutviklingen i Norge foreløpig er opp 1,5 prosent denne måneder, og at den i Oslo hittil er opp fire prosent.

I tillegg har DNB Eiendom hatt en omsetningsvekst på 40 prosent i juli sammenlignet med i fjor.

– Dette er langt kraftigere enn ventet. Det er ekstremt høyt. Jeg tror vi kan sette rekord i prisvekst i juli hvis dette holder helt inn, sa DNB Eiendoms administrerende direktør Terje Buraas til DN.

Dette kan gjøre at tiltak som ble iverksatt i forbindelse med korona vil lempes på, tror sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.

Siden Eiendom Norge begynte å føre statistikk har boligprisene aldri steget mer enn 0,9 prosent i juli måned, og det var i 2016. I 2016 endte boligprisveksten på over 12 prosent på landsbasis, og så langt ligger boligprisene godt an til å få en like sterk vekst i år.

Nå advarer Jullum om at den sterke prisveksten kan utløse innstrammende tiltak.

To hovedårsaker

Det er særlig to tiltak som er blitt gjennomført, som kan ha bidratt til at det selges flere boliger enn normalt. Begge disse handler om hvilke boliglån banken kan tilby:

  • Sentralbanken har satt styringsrenten til null. Dette har igjen ført til at bankene har tilbudt vesentlig lavere rente på boliglånene enn tidligere.
  • Fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften – som regulerer hvor mange boliglån en bank kan gi som ikke oppfyller standardkravene til et boliglån – er blitt økt fra ti prosent til 20.

– Med lavere boliglånsrente kan kjøpere strekke seg lenger når de tar opp lån. Å senke renten kan bety at man må nedbetale noen tusenlapper mindre i måneden, og da får flere råd til å kjøpe bolig.

Jullum vil ikke være skråsikker, men mistenker at endring i fleksibilitetskvoten ikke har gjort særlig store utslag. Han tror imidlertid mange ventet med å kjøpe bolig i mars og april – da koronakrisen sto på som verst – og at det derfor er enda flere som vil kjøpe bolig nå.

– Det man har sett siden april er et oppdemmet behov som kommer ut i markedet samtidig. Så er markedet allerede ganske stramt, med få boliger til salgs. Oppå det hele kommer renteeffekten, sier han.

Jullum tror at myndighetene vil forsøke å dempe prisveksten ved å reversere de to tiltakene. Han ser for seg at regjeringen i første omgang vil senke fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften igjen.

– Det vil nok skje til høsten allerede. Men jeg er usikker på hvor viktig dette tiltaket har vært. Bankene hadde allerede anledning til å avvike fra kravene i ti prosent av nye lån, men om du ser på hvor ofte de benyttet seg av muligheten, så er det kun mellom tre og fire prosent.

Han mistenker derfor at renten vil settes opp igjen tidligere enn hva man har trodd.

– Hvis du ser på rentenivået i markedet, så prises det inn at Norge skal øke renten sakte, men sikkert, med tre økninger i løpet av ti år. Det må man spørre seg selv om gir mening. Hvis man ser på boligmarkedet nå, så virker det som renten er for lav, sier han.

– Anbefaler du at de som har sikret seg en gunstig rente binder renten?

– Det er jo alltid 1000-kronersspørsmålet, man vet jo aldri, men å ta fastrente er en forsikring mot at renten skal stige mye. Den forsikringen fremstår som ganske rimelig akkurat nå, sier Jullum.

Tror ikke på renteøkning

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret er ikke overrasket over at boligprisene har steget såpass mye i juli.

– Dette forundrer meg ikke, i og med at mange flere er hjemme i juli og har mulighet til å bruke ferien til å gå på visninger. Dette kombinert med den lave renten, doblingen av avvikskvoten i boliglånsforskriften og et noe lavere tilbud, legger til rette for økt prispress, sier hun.

Nejra Macic
Nejra Macic (Foto: Mikaela Berg)

Hun tror imidlertid ikke sentralbanken vil sette opp styringsrenten med det første.

– Jeg tror vi vil se at boliglånsforskriften går tilbake til normalt oppsett igjen før vi opplever en renteøkning. En eventuell renteøkning vil stagge innhentingen i norsk økonomi og er ikke ønskelig på dette tidspunktet, mens å endre boliglånsforskriften tilbake til det den i utgangspunktet var, vil målrettet treffe boligmarkedet og føre til at etterspørselen roer seg litt, sier hun. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.