Det bor nå 5.475.000 personer i Norge, hele 60.000 flere enn på samme tid i fjor (tall per 30. september).

Etter nesten ti år med fallende befolkningsvekst, drevet av en fallende nettoinnvandring, vil befolkningsveksten i år nærme seg gamle høyder fra årene 2012–13. Den gangen var det sterk vekst i arbeidsinnvandringen, etter at Polen ble EU-medlemmer i 2004 og en del av Schengen-området i 2007. Men i årene etter 2013 snudde utviklingen, og igjen var det spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som påvirket befolkningsveksten i Norge.

Nejra Macic
Nejra Macic (Foto: Per Thrana)

Den norske kronen svekket seg, og arbeidsinnvandrerne fikk lønnen sin målt i hjemlandets valuta betydelig svekket. Ikke minst hadde det mye å si at flere av de østeuropeiske økonomiene blomstret.

Nå er det helt andre årsaker til at befolkningsveksten i Norge har tatt seg opp. UDI melder om at det hittil i år har kommet litt over 33.000 asylsøkere fra Ukraina. Det planlegges for totalt 40.000 i år og ytterligere 30.000 neste år, men det kan selvfølgelig fort endre seg.

Hvilke konsekvenser får en så sterk og plutselig befolkningsvekst?

For arbeidsmarkedets del vil det trolig føre til at arbeidsstyrken øker. Dersom sysselsettingen ikke øker like mye, vil det føre til at arbeidsledigheten øker. Dette skjer samtidig som arbeidsledigheten er ventet å øke litt fremover av andre konjunkturelle årsaker.

Hva med boligmarkedet?

Vi har allerede sett tydelige effekter av denne sterke befolkningsveksten i leiemarkedet. I en periode der tilbudet av leieboliger har falt, har leieetterspørselen steget kraftig.

Politikerne har jobbet hardt over flere år for å få ned sekundærboligandelen, blant annet ved å øke formuesverdien på sekundærbolig og innføre spesielle egenkapitalkrav ved kjøp av sekundærbolig i Oslo, og de har lykkes. Kommunene etterspør private leieboliger på vegne av de ukrainske flyktningene, fordi det ikke finnes mange nok ledige kommunale boliger til å bosette dem der.

Dette skjer samtidig som leieetterspørselen fra andre grupper i samfunnet øker også.

Renteøkningene som har kommet det siste året, og spesielt nå etter sommeren, gjør at bankenes stresstest av lånekunder – man skal takle fem prosentpoengs renteøkning fra dagens nivå – hindrer flere i å få finansieringsbevis. For dem som ikke blir hindret helt, vil i hvert fall maksimal kjøpesum bli lavere enn om de søkte finansieringsbevis før sommeren.

Inflasjonen slår dessuten inn. I tillegg ble Sifos referansebudsjett oppdatert i slutten av september, og har nå fått med seg den høye konsumprisveksten som har skjedd siden forrige publisering i februar. Bankene bruker disse budsjettene i vurderingen av lånesøknader, og oppdateringen vil føre til at flere får avslag på lånesøknaden.

Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor etterspørselen i leiemarkedet øker.

Eiendom Norges og Eiendomsverdi AS sin statistikk viser at leieprisene var seks prosent høyere i tredje kvartal enn på samme tid i fjor. Det er omtrent dobbelt så sterk prosentvis vekst som tolvmånedersendringen i boligprisene er nå.

Det er spesielt sterk vekst i Stavanger-regionen og i Oslo.

Denne statistikken dekker, i likhet med annen leieprisstatistikk, kun de store byene. Hadde det eksistert en leieprisstatistikk som dekket alle landets kommuner, mistenker jeg at vi hadde sett en bredt basert vekst i leieprisene, fordi befolkningsveksten nå er spredt over hele landet.

Det er dermed en klar vridning i boligetterspørselen fra eie- til leiemarkedet nå, men samlet sett er boligetterspørselen stabil. I tillegg til at vi forventer at boligbyggingen skal betydelig ned frem til 2024, er dette enda en årsak til at priskrakk i boligmarkedet virker usannsynlig.

Dersom de ukrainske flyktningene reiser tilbake til Ukraina så snart krigen er over, vil dette trolig bare bli stående som en kortsiktig konsekvens for leiemarkedet. Imidlertid viser en rapport fra Imdi utgitt i slutten av oktober, basert på intervjuer med ukrainske flyktninger i Norge, at de fleste respondentene tror krigen og oppholdet deres i Norge vil bli mer langvarig. Kun 26 prosent sa at de ønsker å returnere til Ukraina så snart krigen er over.

Dette tyder på at ukrainerne kan bli boende her langsiktig, og i så fall vil de etter hvert bli selvstendige etterspørrere i det norske eiemarkedet.

At boligbyggingen skal betydelig ned frem til 2024, er enda en årsak til at priskrakk i boligmarkedet virker usannsynlig

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.