I forbindelse med studiestart har mediene publisert en rekke saker om hvor dyrt det er blitt å leie bolig og hvor lite penger studentene har til å dekke andre kostnader.

Ja, leieprisene har steget mye i år, men ser en historisk på hvor stor andel av studiestøtten som går med til å betale husleien, så er det ikke spesielt synd på dagens studenter.

Are Oust
Are Oust

Oppslagene kan i alle fall delvis knyttes til en vellykket kampanje fra Norsk studentorganisasjon (NSO) om at studiestøtten bør økes til 1,5 ganger grunnbeløpet (G). Grunnbeløpet i folketrygden er i dag på 111.477 kroner. Ganger vi dette med 1,5 finner, vi at NSO ønsker seg en studiestøtte per student på 167.216 kroner i året, eller en økning på cirka 30 prosent.

Ut fra den historiske utviklingen er det lett å gi statsråd for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe, rett i at et slikt løft i studiestøtten ikke er nødvendig nå, men det er mørke skyer i horisonten.

Figuren viser andelen av studiestøtten fra Lånekassen som går til husleie i Oslo fra 1987 til i dag, samt nominell husleie for rom i bofellesskap i Oslo i den samme perioden.

Vi ser at:

  • Studenter har brukt rundt 60 prosent av studiestøtten på husleie etter 2007.
  • Andelen av studiestøtten studentene brukte på bolig, falt på starten av 1990-tallet, da de nominelle husleiene falt som en følge av fallende boligpriser. Da falt andelen fra rundt 60 til 40 prosent.
  • Så falt andelen igjen som en følge av omleggingen av studiestøtten fra 2002, samtidig med at husleiene igjen falt. Da falt andelen fra rund 60 til 50 prosent.
  • Leieprisene har økt med knappe syv prosent det siste året.

Dette er selvfølgelig ikke hele bildet når det gjelder studentenes økonomi, siden studentene har en rekke andre kostnader utover husleien. Studenter rammes ikke bare av økte leiepriser, men også av økte strøm- og matpriser.

Likevel er husleien fortsatt den viktigste kostnaden for studentene, og på tross av økningen i andre kostnader er det ikke belegg for å hevde at studentenes økonomi er historisk trang.

Som foreleser er det få ting jeg ønsker meg mer enn at studentene hadde benyttet mer tid til å studere. Dessverre tror jeg ikke at en økning i studiestøtten alene hadde brakt studentene tilbake på forelesningene og i lesesalene. Det at studentene synes å jobbe mer enn tidligere, har nok vel så stor sammenheng med at vi lever i et samfunn hvor de fleste har høyt forbruk og at det dermed er blitt vanskeligere å leve nøysomt, også for studenter.

Likevel, selv om studentene foreløpig ikke har det trangere økonomisk sammenlignet med hvordan studenter har hatt det tidligere, så er det lett å se at det truer mørke skyer i horisonten. Når studentenes økonomiske situasjon fremdeles ikke er så ille, har det sammenheng med at leieprisene ikke har steget med samme takt som boligprisene. Fremover vil dette endre seg.

Utsikter til høyere rente og høy inflasjon trekker i retning av høyere leiepriser. Det er det vi ser starten på nå med siste års økning.

Fremover vil det derfor være behov for å øke studiestøtten raskere enn hva vi har sett tidligere. Likevel vil vi nok ikke få en økning i studiestøtten på 30 prosent i neste års statsbudsjett. Det er sannsynligvis andre grupper som vil bli prioritert foran studentene i år.

Heldigvis er økonomien til studentene altså ikke så ille – ennå.

For ordens skyld: Jeg var student fra 2000 til 2007 og representerte i 2004–2005 NHH i landsstyret i Norsk Studentunion, NSOs forløper. Så jeg var student og studentpolitiker i en av de heldige periodene.

Utsikter til høyere rente og høy inflasjon trekker i retning av høyere leiepriser. Det er det vi ser starten på nå

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.