I deler av landet øker etterspørselen etter leiebolig langt mer enn antallet utleieboliger som er tilgjengelig i markedet. Flere må lete lenge og konkurrere mot et stort antall interessenter for å bli vurdert som leietager. Det er opp til utleier å bestemme hvem som får leie boligen, og stor etterspørsel kan føre til mer diskriminering, ettersom utleier har flere søkere å velge mellom, og derfor lettere kan avslå eller ikke svare de søkerne de ikke vil ha.
Det er klare tegn til at det foregår etnisk diskriminering i det norske utleiemarkedet. Interessenter med arabiskklingende navn har en vesentlig mindre sjanse for å få svar fra utleier på forespørsel om å delta på en visning, sammenlignet med en interessent med et norskklingende navn.
Det er heller ingen tegn til at det er mindre diskriminering nå enn for drøyt ti år siden. Tiltak for å redusere usikkerhet og opplevd risiko hos utleier kan forhåpentlig bidra til å motvirke denne formen for diskriminering.
Et steg på veien kan være en mer profesjonalisert formidling av utleieboliger.
I rapporten «Diskriminering i det norske leiemarkedet for boliger», som nylig ble overlevert til Kommunal- og distriktsdepartementet, har vi, sammen med flere, undersøkt omfanget av diskriminering i det norske utleiemarkedet. For å kartlegge diskriminering er det viktig å utelukke andre faktorer som kan redusere sjansen for at en person blir invitert på visning. Dette har vi gjort ved å gjennomføre et såkalt felteksperiment, hvor vi har sendt forespørsler på faktiske utleieboliger lagt ut på Finn.no med fiktive personer.
De fiktive personene som sendte henvendelsene til utleiere var identiske, med unntak av navn – Mohammed eller Håvard – og tilknytning til arbeidsmarkedet – i jobb eller arbeidssøkende.
Vi sendte totalt 3028 henvendelser, jevnt fordelt på de tre ulike personene, på ulike utleieannonser i perioden februar 2023 til juni 2023. For å unngå skjevheter har vi passet på at det er tilfeldig valgt hvilken person som søker på hvilken bolig.
Som hovedregel registrerte vi alle –svar på henvendelsene som positiv respons, med noen få unntak knyttet til direkte avslag. Fravær av svar er registrert som negativ respons. Samlet fikk vi positiv respons på 68 prosent av henvendelsene.
- Håvard med jobb fikk imidlertid svar på hele 78 prosent av sine henvendelser, mens Håvard uten jobb fikk svar på 63 prosent.
Det er med andre ord større sjanse for å bli invitert på visning for personer med jobb, når personene ellers fremstår helt like. Dette kan være knyttet til at utleiere opplever større økonomisk trygghet ved å leie ut til en person med jobb.
- Mohammed har også jobb, men fikk bare svar på 62 prosent av sine henvendelser.
Sannsynligheten for å få positiv respons er 16 prosentpoeng lavere for Mohammed (med jobb), enn for Håvard (med jobb). Det er vesentlig sjeldnere enn Håvard med jobb, og altså omtrent som Håvard uten jobb.
I en lignende studie fra 2012 var differansen mellom de to samme profilene med jobb 12 prosentpoeng. Dette forteller oss to ting: 1) Både i 2012 og i 2023 er det klare tegn til systematisk diskriminering basert på etnisitet i det norske leiemarkedet for boliger og 2) Det er ikke tegn til at det er mindre diskriminering i leiemarkedet i dag enn for 11 år siden.
Noen leiemarkeder er mer presset enn andre. Med det mener vi at misforholdet mellom etterspørsel etter leieobjekter og tilbudet av utleieboliger er større i deler av landet. Oslo opplever et særlig stort press i leiemarkedet. Våre analyser viser at det er større grad av diskriminering i Oslo enn ellers i landet.
Det er imidlertid forskjeller innad i Oslo. Det er mindre diskriminering i bydelene med høyere innvandrertetthet. Vi finner ingen tegn til diskriminering av søkeren med arabiskklingende navn hvis utleier også har et utenlandsklingende navn.
Det betyr at det er utleiere med norskklingende navn som står bak diskrimineringen. Utleiere med norskklingende navn utgjør også et stort flertall.
Kartleggingen viser tydelig at det forekommer diskriminering i det norske leiemarkedet for boliger, og det er tegn til at diskriminering er mer utbredt der det er mer press i leiemarkedet.
Tiltak som øker tilbudet av boliger, for eksempel bedre tilrettelegging for boligbygging, kan bidra til økt tilbud av utleieboliger. Dette vil kunne redusere omfanget av diskriminering. Samtidig er nok presset i markedet mer noe som muliggjør diskriminering, enn det faktiske problemet.
I lys av våre funn ser vi behov for økt informasjon rettet mot utleiere og leietagere om både plikter og rettigheter. Mulige tiltak er også å legge til rette for flere store, profesjonelle utleiere og mer profesjonalisert formidling og tildeling av utleieboliger. Det kan legges til rette for sistnevnte gjennom en egen markedsplass kun for leieboliger, hvor det også tilbys bistand i alle ledd av leieforholdet som kan redusere usikkerheten og avlaste risiko.
En slik løsning finnes det blant annet eksempel på i Sverige.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.