– Meglerne våre har antydet at de ser spesielt at yngre kjøpere, de som blir berørt av at den maksimale gjeldsgraden reduseres, prøver å komme seg inn på markedet nå. Mer enn noe annet tror jeg de foreslåtte endringene har vært med på å helle litt mer bensin på bålet, og føre til en redsel for at det blir innført.
Det sier Grethe W. Meier, administrerende direktør i Privatmegleren. Hun sikter til Finanstilsynets foreslåtte innstramning av boliglånsforskriften, hvor redusering av maksimal gjeldsgrad er én av endringene.
Det gjør at det er knyttet spenning til denne ukens offentliggjøring av Eiendom Norges månedlige boligprisstatistikk. I august viste rapporten en 1,9 prosents oppgang i boligpriser, sammenlignet med måneden før.
– Jeg tror vi kommer til å se en liten nedgang fremover. Både fordi det er normalt for høstmånedene, men aller mest fordi det har vært et svært høyt volum nå i september.
Med høyt volum sikter Meier til et rekordsalg i boliger for Privatmegleren. DN får oppgitt at meglerhusets rekord i antall salg på én måned lå på 1584. I september er tallet på over 1700, noe som altså kan ses i sammenheng med at flere unge prøver å komme seg inn på markedet før en eventuell innstramning.
Kritisk
Da nyheten om Finanstilsynets ønske om innstramninger ble kjent tidlig i september uttalte Meier til DN at det kan føre til at førstegangskjøpere kan bli utestengt fra boligmarkedet.
I forkant av offentliggjørelsen av boligprisstatistikken gjentar hun kritikken, og mener det skaper unødvendig ubalanse i et stabilt marked.
– Med tanke på hvordan året har vært, er jeg redd for at vi skal begynne å tukle med dette nå. Vi ser at reguleringer ofte gir ugunstige konsekvenser, sier Meier.
Hun peker på at fallende boligpriser vil føre at utbyggere setter seg på gjerdet, og dermed økes etterspørselen i forhold til tilbudet.
– Etter noen år vil det føre til at prisene går opp igjen. Det skaper et uheldig jojo-marked, mener hun.
Tre mulige endringer
Tidligere denne måneden kom det frem at Finanstilsynet foreslår følgende innstramninger i boliglånsforskriften:
- Maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
- Fleksibilitetskvoten, altså hvor ofte bankene kan avvike fra kravene, reduseres til fem prosent, altså hver 20. søknad. Tidligere var denne det dobbelte.
- De særskilte kravene i Oslo og for finansiering av sekundærboliger oppheves.
Det har fått mange til å reagere. Blant andre Norges Bank har stilt seg kritiske til den foreslåtte endringen.
I et brev til Finanstilsynet skriver Norges Bank at den mener dagens forskrift har fungert etter hensikten.
«Norges Bank mener dagens boliglånsforskrift har fungert etter hensikten og at utviklingen ikke tilsier vesentlige endringer i kravene. Etter Norges Banks vurdering bør kravene i forskriften være de samme over hele landet.», heter det i brevet.
Avgjørelse før jul
Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund stiller seg også undrende til forslaget. Han mener strengere boliglånskrav vil være feil medisin i et balansert boligmarked.
– Det vil ramme skjøre markeder som typisk Stavanger først, men så sterke innstramninger vil også ha en markedspsykologisk effekt, i tillegg til realøkonomisk, som vil kunne slå ut i en kraftigere korreksjon i Oslo-området, sier Geving.
Finanstilsynet foreslår at innstramningene iverksettes fra 1. januar 2020, men foreslår ingen opphørsdato i en ny forskrift.
Forslagene er oppe til høring, og det er ventet en avgjørelse fra finansminister Siv Jensen (Frp) og Finansdepartementet før jul.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.